Stoltenberg forberedt på langvarig Russland-splid

Forholdet til Russland blir nok ikke bedre med det første, tror Jens Stoltenberg etter et år i NATO-jobben. Men han ser heller ikke noen ny, kald krig.

Da Jens Stoltenberg inntok sjefskontoret med det knallblå teppet i NATO-hovedkvarteret i Brussel 1. oktober i fjor, var det midt i krevende tider med russisk aggresjon i øst og IS' herjinger i sør.

Så er Europa blitt et tryggere sted under Jens Stoltenberg?

– Verden er ikke så enkel, lyder svaret.

– Det er veldig mye som avgjør Europas trygghet. Ikke minst hva som skjer rundt oss. Og det som har skjedd siden i fjor høst, er at krisen i Syria bare har blitt verre, vi har fått flyktningkrisen i Europa, og dessverre har det ikke gått i riktig retning i Ukraina heller, sier han til NTB.

Langvarig

Dermed består utfordringene når Stoltenberg går inn i sitt andre år som NATO-sjef. Forsvarsalliansen har svart med en ny hurtigstyrke, flere og større øvelser og betraktelig styrket nærvær i øst.

– Vi må være forberedt på at det blir langvarig, det forverrede forholdet mellom Russland og NATO. Og vi innretter oss etter det gjennom en betydelig opprusting av vårt kollektive forsvar, sier Stoltenberg.

– Vi må innrette oss slik at Russland før eller siden forstår at de har mer å tjene på å samarbeide med oss enn å konfrontere oss, sier han om det som kalles den største styrkingen av NATOs felles forsvar siden den kalde krigen.

Hektisk

Året i NATO har sendt Stoltenberg på reise til nesten alle medlemslandene, flere ganger til dem som ligger i øst. Han har vært med på avslutningen av et mangeårig kampoppdrag i Afghanistan. Han har ledet utallige møter i NATOs styrende atlanterhavsråd. Og han har blitt «enda mer overbevist om kompromissets kunst» i en allianse styrt ved konsensus.

Han har også opplevd at krisene like ved NATOs dørstokk har gitt alliansen ny oppmerksomhet. NTB er nummer fire i rekken av journalister som vil intervjue Stoltenberg denne dagen.

Og overfor alle som spør om NATO ikke risikerer å oppnå det motsatte når alliansen nå styrker forsvaret, lyder svaret at alle tiltak er «forholdsmessige svar på ting som skjer rundt oss».

Avskrekking

Den tidligere statsministeren er ikke enig i bekymringen hos tankesmia European Leadership Network om at både NATO og Russland gjør en konflikt mer sannsynlig gjennom alle øvelsene sine.

– Når NATO øker sitt militære nærvær i øst, når vi har flere øvelser, så er det fordi Russland har brukt militærmakt i Ukraina, slår Stoltenberg fast.

– Alternativet er ikke å la være å øve, for øvelsene er avgjørende for at vi skal ha troverdighet når det gjelder avskrekking, sier han og bruker et ord som igjen er blitt høyaktuelt.

– Avskrekking er en forutsetning for den tryggheten som Norge og andre NATO-land føler, sier han.

Midt imellom

Men det er også et ord som vekker minner fra den kalde krigens retorikk. Stoltenberg mener uansett «absolutt at Europa ikke står i en ny kald krig» mellom NATO og Russland.

– Jeg tror vi må forberede oss på å leve i en tid som verken er kald krig eller det partnerskapet vi prøvde å etablere, sier han.

– Vi kommer til å være i noe som er midt imellom. Ikke et strategisk partnerskap med Russland, men heller ikke et Russland på den andre siden av et jernteppe.