Russlands president Vladimir Putin går forbi en æresvakt under fredagens hundreårsmarkering av massedrapene på armenere. Foto: David Mdzinarishvili / Reuters / NTB scanpix

Ofrene for massedrapene på armenerne minnes etter 100 år

å hundreårsdagen for det som stadig flere omtaler som folkemordet på 1,5 millioner armenere, er stemningen mellom Tyrkia og Armenia like uforsonlig. Minneseremonier ble fredag holdt i begge land.

Armenerne minnes at det er 100 år siden starten på drapene på opp mot 1,5 millioner armenere, som begynte med deporteringen av 200 kristne armenere 24. april 1915. Massedrapene pågikk til 1923.

Internasjonale ledere, blant dem Frankrikes president François Hollande og Russlands president Vladimir Putin, markerte fredag hendelsene med ett minutts stillhet i Jerevan.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Armenias president Serzj Sarksjan og andre framtredende politikere la ned blomster på et minnesmerke utenfor hovedstaden.

– Ingenting er glemt, sa Sarksjan da han takket de andre lederne som var møtt opp til minnestunden.

Strid

Armenia krever at Tyrkia erkjenner at landets forløper, Det osmanske riket, forsøkte å utrydde det armenske folk. I tyrkiske historiebøker, og på Militærmuseet i Istanbul, omtales hendelsen som vold fra begge sider.

Den tyrkiske regjeringen mener det ikke finnes bevis for folkemord. De hevder at det «kun» døde mellom 300.000 og 500.000 armenere, og at armenerne selv var med på massedrap av tyrkere sammen med russiske styrker ved krigens slutt.

Drøyt 20 land kaller drapene på armenerne for folkemord. Norge er blant landene som velger å beskrive hendelsene som massedrap.

Håp om tyrkisk erkjennelse

100 år gamle Shamiram Sevak forteller til AFP om hvordan at osmanske soldater tok faren hennes, Ruben Sevak, fra henne da hun bare var noen måneder gammel og hengte ham.

– De drepte ham på grunn av hans altfor liberale holdninger og fordi han var armensk. Og de begynte med de intellektuelle, slik at ingen kunne vitne om folkemordet, forteller hun gråtende fra sitt hjem i Nice i Frankrike.

Sevak, som fyller 101 år i juli, har bare ett ønske:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg vil være med når det her har fått en slutt. Når tyrkerne innrømmer hva de har gjort. Det har gått hundre år, og de hevder fortsatt at det ikke er sant, sier hun.

Les også
Anerkjenn folkemordet på armenerne
Les også
Dype røtter, såre minnerSyrianere
Les også
Her sloss de kristne fra kirketaket
Les også
Et mer ambisiøst Tyrkia