Brussel-angrepene preger USAs nominasjonskamp
Mens republikanernes kandidater kappes om å være hardest i kampen mot IS etter angrepene i Brussel, blir deres utenrikspolitiske tyngde studert nøye.
Angrepene i den belgiske hovedstaden har de siste dagene preget amerikanske nyheter og flyttet den langvarige nominasjonskampen ned fra toppen av nettavisenes forsider.
Hos republikanerne har valgkampen nå gått inn i en roligere periode samtidig som diskusjonen dreies mot kampen mot terror og kandidatenes kvalifikasjoner i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De neste tre ukene er det bare Wisconsin som skal holde nominasjonsvalg.
Trump tar til orde for tortur
– Vi må gi politiet myndighet til å patruljere og sikre muslimske nabolag før de blir radikalisert, var Texas-senator Ted Cruz' forslag for å hindre lignende angrep i USA.
Donald Trump sa at han støtter Cruz' forslag «100 prosent». Eiendomsmogulen gjentok også sine uttalelser om at han vil endre lovene slik at myndighetene kan gjøre «mye mer enn waterboarding» for å stanse slike angrep. Waterboarding er en form for vanntortur som innebærer skinndrukning under avhør.
I et intervju medCNN sa han at Salah Abdeslam, som er pågrepet og mistenkte for Paris-angrepene i november, ville ha snakket «mye raskere med tortur»:
– Hadde han snakket, ville vi kanskje ikke hatt eksplosjonene [i Brussel]. Alle disse menneskene er døde og såret, og han visste sannsynligvis om det, sa Trump til TV-kanalen onsdag.
Trump tjente på terrordebatt
Sist utenrikspolitikk sto på toppen av valgkampagendaen, var etter angrepene i Paris i november. Da trodde mange eksperter at en terrordebatt ville gagne de erfarne og etablerte kandidatene. Men resultatet det motsatte: velgerne flokket til protestkandidaten Donald Trump.
Den langt mildere og mer forsonende Ben Carson – kirurgen som var den andre politiske nykommeren i feltet og da var i ferd med å ta igjen Trump – stupte på meningsmålingene.
Både Cruz og Trump har lite sikkerhetspolitisk erfaring å vise til, og den siste uken har de begge blitt utfordret på hvem de lytter til i utenriksspørsmål.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lite utenrikserfaring
Trump ble latterliggjort etter at han sa tilMSNBC at han «snakker for det første med meg selv, fordi jeg har en veldig god hjerne».
Milliardæren har tatt til orde for en mer isolasjonistisk politikk enn de typiske neokonservative intervensjonistene – haukene – som kontrollerte Det republikanske partiet under president George W. Bush.
– Jeg tror det er en annen verden i dag, og jeg tror ikke vi skal fortsette med nasjonsbygging, sa Trump tilWashington Post mandag og viste Irak-krigen.
USA må vende blikket innover og bruke penger på infrastruktur i USA framfor i utlandet, mente han. Det inkluderte også Sør-Korea og engasjementet i Europa, som Trump mente hadde lite for seg.
– NATO koster oss en formue. Ja, vi sikrer Europa med NATO. Men vi bruker veldig mye penger.
Motsetninger i partiet
Kontrasten er skarp til Ted Cruz. Han har den siste tiden kommet med uttalelser som heller mer i retning av den andre siden av republikanernes utenrikspolitiske debatt.
Han mente Trumps NATO-uttalelser vil være «en stor seier» for Russlands president Vladimir Putin og IS, skriverThe New York Times.
Cruz har selv tatt til orde for å «teppebombe» IS. Han har ogsåfått kritikk for at en av hans utenrikspolitiske rådgivere er en ytterliggående islamkritiker som blant annet har sagt at Obama muligens er muslim, til tross for at presidenten gjentatte ganger har sagt at han er en troende kristen. (©NTB)
