Ringer haterne til taushet

NRK-journalist Sidsel Wold har fått mye pepper for sine reportasjer fra Midtøsten. Nå har hun begynt å ringe opp de som skriver hatefulle meldinger om henne på nettet. Det blir ofte stille i telefonen av det.

– Hva slags samtale blir det, Wold?

– Jeg synes det blir strålende, sier hun og ler.

– Jeg ringer opp folk når jeg er i humør til det, når jeg er opprørt. Jeg sier hvem jeg er, og da blir det veldig stille. Jeg hører de leter etter ord. De sier de ikke har ment det sånn eller sånn.

En hun ringte opp for noen dager siden, var på en veldig dårlig telefonlinje. Hun sa hun skulle ringe opp igjen.

– Før jeg fikk ringt, kom det en tekstmelding hvor han beklaget. Han fjernet også meldingen fra Twitter.

Bølger

Wold har bare ringt én person hittil i denne runden, men hun har kontaktet «haterne» sine før.

– Jeg lurer på hvorfor folk skriver så mye rart. Jeg har ringt dem opp og lurt på hva de vil meg. De blir veldig paffe. Det er lett å sitte bak et tastatur å publisere hatefulle ytringer.

Wold er klar på at tilbakemeldinger er av det gode. Men ikke alle.

– Journalister skal ha konstruktiv kritikk. Da blir vi bedre, da kan vi endre oss. Men når det er totalt ukonstruktivt, folk kaller meg antisemitt og Göbbels, da er det ikke konstruktiv kritikk. Det kommer det ikke noe godt ut av.

For henne går kritikken i bølger. Nå har hun permisjon fra NRK, så hun er ikke så mye på nyhetssendingene. Men det drypper inn nå også.

– I går morges var det en som kontaktet meg på Twitter og lurte på om jeg liker det jeg gjør. «Trives du med å bli hatet av ALLE i Norge», spurte han.

Engelsk

Slike meldinger velger hun som regel å overse. Det som blir en utfordring er når stadig flere meldinger kommer på engelsk. Wold jobber nå med en bok om Israel sett fra innsiden og ekstreme, hatefulle ytringer om hennes person - på engelsk - kan stenge dører for henne i Israel med tanke på kilder. Derfor har hun nå igjen begynt å ringe opp de som skriver hatefulle meldinger om henne.

– Det var en som sendte en melding direkte til Jerusalem Post, om at jeg var jødehater og antisemitt. Slik kan jeg ikke ha det. At folk kaller meg stygg, søppel psycho på norsk, kan jeg leve med. Men nå er det skadelig at det skjer på engelsk.

Hun er også litt forundret, om enn ikke overrasket, over at hennes «faste hatere» kun sender hat-meldinger. Denne uken kunne nemlig Aftenposten fortelle historien om at Nationaltheatret i Oslo hadde snudd i forhold til boikott av Habima-teateret i Israel. En skuespiller hadde kontaktet Wold og hørt med henne hva hun mente. Wold hadde, under hånden, gitt skuespilleren sin mening, som var at de ikke burde boikotte Habima. Skuespilleren sendte Wolds svar rundt til alle på Nationaltheatret, noe som snudde boikott-iveren.

– Da fikk jeg ikke én reaksjon fra mine faste kritikere. Ikke én. Man skulle tro at de syntes dette var fint, men nei, forteller Sidsel Wold på telefon fra Tel Aviv.

Ytringsfrihetspris til Wold. Les her.

Politi

Denne uke inviterte statsminister Erna Solberg til rundebordskonferanse om hatytringer. Møtet var en oppfølging av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og statsministeren samlet en rekke fagpersoner og personer som selv har møtt hatefulle ytringer. Flere delte sterke personlige historier på møtet. Solberg sier de mange historiene gjør inntrykk og at regjeringen vil vurdere en rekke tiltak.

Hun sier en mulig vei å gå er at politiet trapper opp besøk hos de verste nett-trollene.

– Det kan bety at de kanskje stopper, fordi de ser at det er noen som følger med, sier Solberg til NTB.

Hun sier mer bøtelegging også er et mulig alternativ.

– Vi må se på måter å reagere sterkere og tydeligere på innenfor det som er straffereglene, sier hun.

– Samtidig er det viktigste at vi bygger den offentlige opinionen mot dette mye sterkere, det er en samfunnsplikt etter min mening.

Ytringsfrihet

Flere av deltakerne pekte på ytringsfrihetens dilemma. Ytringer som rent juridisk kan være vernet, kan like fullt føre til at andres ytringsfrihet blir begrenset. Trakassering og stygge ord gjør at færre tør å delta i det offentlig ordskiftet og at færre tør å si hva de mener.

Likestillingsombud Sunniva Ørstavik var klar på at politikerne har sviktet.

– Den politikken som så langt har vært ført, har ikke vært tilstrekkelig. Trollene sprekker ikke når de kommer ut i sola, det skjer bare i eventyrene, påpekte ombudet.

Hun ba regjeringen legge fram en helhetlig strategi for å forebygge hatpraten, og etterlyste mer ressurser for å bekjempe problemet.

Kommentarfeltet

Ingrid Haukeland, som har deltatt i TV-programmene X-factor og Korslaget, fortalte at hun til slutt måtte slutte å lese alle de stygge og krenkende kommentarene som ble lagt ut etter hennes opptredener på TV.

– Jeg håper regjeringen kan lage et system for å fange de nett-trollene som sitter der, sa hun.

Linnéa Myhre var lenge en av landets mest kjente bloggere. Hun fortalte at hun sluttet å blogge for to år siden på grunn av hetsen som etter hvert oversvømmet bloggen hennes. Hun fortalte at hun ba til Gud om at det ikke skulle komme et kommentarfelt under artikkelen de gangene hun ble intervjuet av mediene.

Bård Nylund, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), fortalte at han uten unntak får trusler og trakasserende meldinger på epost og telefon etter hver eneste TV-opptreden og radiointervju.

– Jeg tåler det som oftest. Det er verre med alle de historiene jeg får om skoleelever som blir hengt ut i sosiale medier uten at noen sier fra, om krenkende skriblerier på skoleskap og dovegger, sa Nylund.