SKUMMELT: Jenny Herwig Jacobse
...
SKUMMELT: Jenny Herwig Jacobsen (21) vokst opp som pinsevenn og syntes tungetale var litt skummelt. Likevel taler hun selv i tunger nå og så gjerne at det var mer tungetale i møtene. Foto: Stein Gudvangen
Pinsebevegelsen 
inne til service
Del
Pinsebevegelsen er norsk kirkelivs tungetaleeksperter. Nå er tungene ofte borte fra gudstjenestene, men ikke fra menighetslivet.

Fredagen var avsatt til arbeid med nådegavene under pinselederkonferansen Led15 i Stokke.

Gjennom fem parallelle seminarer ble det blant annet snakket om helbredelse , profetisk gave og ikke minst tungetale , det klassiske tegnet på at du er en virkelig pinsevenn – åndsdøpt , med tunger som tegn.

Hvem er vi som pinsebevegelse?  

– Inne på service

– Dere er jo de som virkelig skal kunne dette med tungetale, men her bruker dere en hel dag på nådegavene , deriblant tungetalen. Er det belegg for å si at Pinsebevegelsen er inne på service når det gjelder bruken av nådegavene?

RAMMER: Fred Håberg er pastor i Klippen i Sandnes og forteller at lederskapet der jobber med å skape trygghet rundt bruken av nådegavene, deriblant tungetalen. Foto: Stein Gudvangen
– Ja, nå er vi inne til 100.000-service, mener pastor Fred Håberg i pinsemenigheten Klippen i Sandnes. Håberg, som også sitter i Pinsebevegelsens lederråd, mener at hele bevegelsen befinner seg i en fase der det er nødvendig å gjennomtenke bevegelsens posisjon og kurs.

Pinse til alle  

Mindre tungetale

Jenny Herwig Jacobsen (20) er vokst opp som pinsevenn og har hatt Filadelfiakirken i Oslo som sitt åndelige hjem fra barnsben av. Nå er hun elev ved menighetens bibelskole. I tillegg sitter hun i ledelsen for Ungfila, menighetens ungdomsarbeid.

Jenny var vel vant med at noen reiste seg i benkeradene på søndags formiddag og talte spontant i tunger. Nå skjer det mye sjeldnere. Noe av forklaringen er at hun ikke lenger går på «voksenmøtet» på formiddagen, men er fast inventar under ungdommens store treffpunkt klokka 19 på kvelden.

– På formiddagsmøtet kunne de eldre gjerne rope spontant ut i tunger eller komme med en tydning. Det var ikke noen uvanlig greie, forteller hun til Dagen.

– Litt skummelt

Hun tror mange er usikre på tungetalen.

– Vi er en generasjon som har vokst opp med at tungetale er litt skummelt.

– Det sier du selv om du er vokst opp som pinsevenn?

– Ja, selv om jeg er pinsevenn, har det vært slik.

Samtidig taler hun selv i tunger, og man kan høre i møtene at mange ber i tunger i det stille. Hun tror at det for mange er vanskelig å komme fram på podiet med et budskap i tunger som er ment for tydning. Det er laget rammer for hvordan dette skal skje på ungdomsarenaen søndag kveld, men terskelen blir ofte for høy, tror hun.

– Disse rammene gjør det trygt, men setter også opp noen sperrer for at man får lyst til å gjøre det, tror hun.

– Skulle du ønske det var flere som kom med budskap i tunger?

– Jeg ville synes det var fint. Jeg er vant til det, og jet tror at hvis det skjedde oftere, ville det det utløse noe i andre også. Hvis noen først våger å si det Gud har lagt dem på hjertet, åpner det dørene for flere, sier Jenny.

Hun synes det er bra at ingen skriker ut sin tungetale fra stolradene, men ønsker heller ikke at det skal være helt sånn som nå.

– Folk må også få øve seg på å være frimodige og faktisk åpne munnen. Det er ikke alle dette faller så naturlig for, sier hun.

Mangfoldig

Pastor Fred Håberg beskriver Pinsebevegelsen som svært mangfoldig, også når det kommer til praktiseringen av tungetalen. Mens noen menigheter, som Bergenskirken, har flyttet tungetalen ut fra storsamlingen og ut til de mindre fellesskapene, forekommer det fortsatt at det kommer budskap på ukjente tungemål i Håbergs forsamling.

– At nådegavene er på plass er fortsatt regelen og ikke untakket, og bruken av tungetale er både tradisjonell og finnes ennå, sier Håberg. Samtidig er han klar på at det store variasjoner i måten nådegavene håndteres på fra sted til sted, fra menighet til menighet.

Håberg mener at noen pinsemenigheter som er plantet de senere årene er de som i særlig grad har plassert tungetalen i andre fora enn den offentlige gudstjenesten. Derfor er det en riktig observasjon at man mange steder ikke kan observere tungetale om man besøker en tilfeldig pinsemenighet.

– Vår menighet er i en mellomstilling mellom det tradisjonelle og det å finne nye former. Jeg vet ikke om noen som vil tungetalen til livs, men noen steder har tungetalen gått på tomgang, noe repeterende, sier han.

 

sigmund kristoffersen,ungfila,jenny herwig jacobsen,fred håberg,åndsdåp,profeti,helbredelse,nådegaver,menighet,gudstjeneste,tungetale,Led15,pinsebevegelsen