IKKE ANERKJENT: President Mahm
...
IKKE ANERKJENT: President Mahmoud Abbas må vente på Norges anerkjennelse av landet han leder. Her sammen med utenriksminister Børge Brende. Foto: Pool/NTB Scanpix
Ikke flertall for å 
anerkjenne Palestina
Del
Arbeiderpartiet har landsmøtevedtak på å anerkjenne Palestina, men vil ikke instruere regjeringen. Dermed ble SV stående alene i gårsdagens stortingsdebatt.

SV får ingen andre partier med seg på forslaget om å anerkjenne Palestina som stat. Saken var oppe til debatt i Stortinget torsdag, men utfallet var gitt på forhånd.

LEDER: «Det virkelige Hamas»

Arbeiderpartiet vil nemlig ikke bryte tradisjonen med at regjeringen ikke instrueres i utenrikspolitikken. Men Ap vil ha anerkjennelse.

– Slik situasjonen er nå mener Ap at vi bør gå inn for anerkjennelse av Palestina. Vi mener et FN -vedtak ikke lenger er en betingelse, men det ville vært en fordel, sa saksordføreren for representantforslaget om anerkjennelse, Marit Nybakk (Ap).

– Det er ingen tradisjon for å instruere regjeringen i utenrikspolitikken, men signalet fra stortinget er tydelig i denne saken, la hun til.

LES: Markering for å anerkjenne en palestinsk stat

I forslaget fra representantene Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken , begge SV, heter det at «forslagsstillerne ser med bekymring på mangelen på fremgang i de siste års fredsforhandlinger i konflikten mellom Israel og Palestina. Et premiss i norsk utenrikspolitikk har vært at en fremforhandlet fredsavtale skal komme forut for en anerkjennelse av Palestina. Forslagsstillerne mener det nå er gode argumenter for å anerkjenne Palestina som stat, selv om det ikke foreligger en ferdigforhandlet fredsavtale».

Skuffet

Snorre Serigstad Valen, representant for SV, var skuffet over at Ap ikke stod på sitt landsmøtevedtak.

– Jeg vil anmode Arbeiderpartiet til å stemme i tråd med sitt eget landsmøtevedtak. Det skulle med skam og melde bare mangle, sa han.

Han argumenterte sterkt for anerkjennelse.

– Israel er i dag et av verdens minst likte land. Men egentlig er landet likandes og likt oss. Derfor forventer vi mye mer av dem.

Valen fortalte om det å bli servert te i et hus som er blitt revet.

– Det er ikke første gang huset til familien jeg besøkte hadde blitt revet. Det var femte gang. Det er en sterk opplevelse når fatet med te plasseres på sporene etter bulldoserne. Det er et slags moralsk bunn-nivå, et moralsk konkurs, drevet frem av ulovlige bosettinger i et land vi forventer mer av.

Kjente linjer

Debatten som utspant seg i Stortinget fulgte ganske tradisjonelle linjer. Venstresiden, med representanter fra Ap og SV beklaget seg over at det ikke ble noen anerkjennelse og mente motparten ikke tok innover seg at Israel okkuperer land. Høyresiden, representert ved én Høyre-representant og én Krf-representant, forsvarte at det ikke ble noen anerkjennelse. Men det var representantene fra Fremskrittspartiet som i sterkeste ordelag tok Israels parti.

– Det palestinske samfunnet gjennomsyres av hat mot Israel og jødene. Og det er ikke et hat som er forbeholdt Hamas, sa Christian Tybring Gjedde fra Frp.

Han ramset opp en rekke sitater fra skolebøker brukt i de palestinske områdene og sitater fra myndighetspersoner.

– Mener forslagstillerne at slik historieforfalsking og indoktrinering skal tolereres? Vil slikt hat og propaganda avvikles hvis det opprettes en egen stat? Vi har sett hva Hamas kan utføre av barbari, og vi tar dem på ordet, sa han.

Komplisert

Dermed var egentlig ordskiftet satt. Polariseringen var på plass. Utenriksminister Børge Brende tok på seg rollen som dialogmester og moderator.

– Jeg er mer overbevist enn på lenge om at vi må legge mer press på partene for å gjenoppta forhandlingene. Norge blir lyttet til av begge parter, og vår rolle som leder av giverlandsgruppen gjør bildet mer komplekst. Det er ikke hensiktsmessig å anerkjenne Palestina nå. Det vil bare stenge dører, sa han.

Han ble presset på hva giverlandsgruppen egentlig skapt av resultater. Brende mente det var mye bra å vise til.

– Vi går inn i en rekke vanskelige konflikter mellom Israel og palestinerne. For eksempel muligheten til å drive næringsvirksomhet i omstridte deler av Vestbredden. Vi tar opp skattespørsmål, og vi har hjulpet til å bygge opp institusjoner og statsapparat. Vår rolle som leder av giverlandsgruppen vil sannsynligvis avsluttes hvis vi går for anerkjennelse, sa han.