RINGE STAVKIRKE: Slik så det u
...
RINGE STAVKIRKE: Slik så det ut da arkeologene gravde i bakken under tregulvet i Ringebu Stavkirke i Oppland. I alt ble det funnet ca. 1.400 mynter i jorden. Foto: Riksantikvaren / Kulturhistorisk museum
Gravde fram ukjent kirkehistorie
Del
Professor Svein Harald Gullbekk ser sammenfall mellom kristningsprosessen og monetariseringen av samfunnet over hele Europa.

MYNTER: Professor, forfatt­er og forskningsleder Svein Harald Gullbekk viser gjerne fram interessante eksempler fra mynthistorien når han får besøk på Kulturhistorisk museum i Oslo. 
 Foto: Tor Weibye
Svein Harald Gullbekk jobber ved Kulturhistorisk Museum i Oslo. Han leder nå et internasjonalt forskningsprosjekt med fokus på forholdet mellom religion og penger i Middelalderen. Forskerne undersøker temaet med utgangspunkt i teologi og religionshistorie samt historiske kilder på den ene siden og funn fra utgravinger på den andre siden.

– Vi ser det altså fra både topp og bunn og vurderer dette mot hverandre, forklarer Gullbekk.

Han påpeker at kirkens krav om offer og avgifter førte til at monetariseringen vant raskere fram, spesielt i rurale strøk, enn den hadde gjort bare ved hjelp av kommersiell aktivitet. Dette gjelder over hele Europa, men særlig i Skandinavia der urbaniseringstettheten var lavere enn mange steder.

Enestående i Skandinavia

MYNTFUNN: Et lite utvalg av mynter som arkeologene har funnet under utgravninger i kirker i Norden. Foto: Kulturhistorisk museum
Gullbekk viser til at funnene fra arkeologiske utgravinger i kirker i Skandinavia er helt enestående. Det kommer av at kirkegulvene for en stor del var laget av tre, slik at det var rom for at ting forsvant ned gjennom sprekkene mellom gulvbordene.

– I Europa forøvrig er kirkegulvene stort sett laget i stein, bortsett fra i alperegionen der man brukte en del tre. Det finnes også innslag av tregulv i Normandie, Pyreneene og i skogområdene sørøst i Tyskland.

– Det vi nå har gjort er å føre Skandinavia og Sentral - Europa sammen, fordi de der har noe av det samme fenomenet, ved et samarbeid med sveitsiske forskergrupper og det skal vi nå ta videre.

Professoren understreker at det som er interessant med penger og religion er at det tar sitt utgangspunkt i den katolske kirken som hadde en enhetlig teologi og liturgi i hele den vestlige kristenheten.

– Det betød at dersom du gikk inn i en kirke på Helgelandskysten eller i Calabria, så hadde du en forståelse av hva som skjedde. Selv om det forekom variasjoner i byggeskikk og religiøs praksis, så var alt bygget over den samme lesten.

– Pengeofringer var en institusjonalisert del av den katolske kirken. Selv om vi ikke har pengefunn fra store deler av det katolske området, så kan vi bruke Skandinavia, og nå også Sentral-Europa, som et slags laboratorium som vi kan sjekke de skriftlige kildene mot.

– Det er klart at de skriftlige kildene er mangelfulle, og de arkeologiske funnene kan være problematiske å tolke på mange måter. Men de arkeologiske funnene fra kirkene er så tallrike at vi kan se mønstre i dette som er veldig interessante og som gir oss ny innsikt, sier prosjektlederen.

Les også: «Enkens skjerv» ble modell
 for kvinnenes pengegaver

Stor interesse

OBJEKTER: De røde punktene på kartet markerer de nordiske ­kirkene som er med i forskningsprosjektet om tro og penger i ­middelalderen.
 Foto: Kulturhistoriske museum
I utgangspunktet var forskningsprosjektet et samarbeid mellom Skandinavia og England. Åtte vitenskapsfolk var involvert. Men det har vist seg at interessen for temaet var stor og i dag er 35 forskere fra 11 land involvert i prosjektet, enten gjennom å skrive eller ved å holde foredrag og temaene.

– Men om vi tar utgangspunktet i det vi har, så som regnskaper, beretninger i helgen-vitaer, ridderromaner, sagalitteratur og kontrakter, så ser vi det at kirkelige ofringer var et universelt fenomen, forteller Gullbekk.

– Det var noe som nesten alle kristne måtte forholde seg til, ikke bare på årlig eller månedlig basis. Kirken definerte menneskenes kalender og deres tid. Det var religionen og årstidene som styrte menneskenes liv. De hadde høytider og festdager, og da ser vi at de gjerne skulle motta sakramentene.

– De skulle også døpes, giftes, begraves, men de skulle også, for å være gode kristne, levere et offer. I prekristen tid handlet det om mat og drikke og varer. I kristen tid handlet det også noe om matoffer i form av voks til lys i kirkene. Men da den katolske kirken ble skikkelig godt organisert på 1000-tallet, valgte man altså penger som ønskelig, brukbart og effektivt.

Svein Harald Gullbekk viser til at folk i utgangspunktet ga et offer til presten, til alteret, til offerkister. Så ble pengene fordelt til byggevirksomhet, fattigomsorg, helsevesen i regi av kirken, lønn til presten og innkjøp av gjenstander til utsmykking.

Pålagt eller frivillig?

– Var disse gavene frivillige ofre eller pålagte ofringer? Eller begge deler?

– Noen ganger er det pålagte offer, som for eksempel ved påsketider og når man gikk til skrifte.

– Petersepenningen skulle alle kristne over en viss alder betale en gang i året. Det var et offer til St. Peter, den første paven og Guds stedsfortreder på jord. Ofringen ble utført i lokale kirker i og med at ikke alle kunne reise til Roma. Det var rett og slett en kirkeskatt. Dette ble så samlet inn av pavelige delegater som reiste rundt og tok med seg pengene og besørget at de ble overført til Roma.

– Så har vi de personlige ofrene, penger som ble gitt for å være en god kristen eller som handlet om egne ønsker så som godt vær, hell i kjærlighet, god helse eller hjelp med generelle bekymringer.

– Når dette utviklet seg utover i Middelalderen påla pavekirken korstogsavgifter. I noen tilfeller kan vi se at det er satt opp offerbokser som folk brukte i veldig avgrensede perioder og som vi kan sette i sammenheng med korstogsavgiftene. Man kunne både betale avgiftene og gi ekstraordinære ofre, sier forskeren.

Høre kirke i Valdres

Han påpeker at offer-praksisen er noe som brer om seg over hele den kristne verden, også til vårt eget land.

– Det beste eksemplet vi har her i landet er fra Høre stavkirke i Valdres. Her ser vi spor av pavekirkens lange arm. Høre var nærmest en annekskirke til Vangskirken, ikke en hovedkirke, men likevel finner vi altså spor av dette.

– Utover i Middelalderen ser vi også at dette blir mer komplekst. Kirkene får egne pengeskrin til for eksempel fattigomsorg og vi får en større bruk av ofringer ved side-altere, for eksempel til St. Olav og Jomfru Maria. Det er mange kirkegjengere som omtaler disse helgenene som personlige venner.

– Høre Kirke hadde noen få hundre mennesker som hørte til den. I en middelalderbolig var fargesjatteringene brunt, grått og sort, bortsett fra i grua. Når de kom inn i kirkene med malte skulpturer og tak og med tente vokslys, så var nok det en veldig sterk opplevelse, mye sterkere enn vi kan klare å forestille oss.

– Og der kunne man ofre i forbindelse med sakramentene, til helgenene, og til spesielle formål, for eksempel byggingsmessige og pastorale tiltak.

– På kontinentet i dag kan det stå flere bokser ved siden av hverandre med forskjellige innsamlingsformål som misjon og kirkelig vedlikehold påpeker professoren.

Gravestopp

Han opplyser at det nå til dags sjelden graves i kirker. Arkeologiske utgravninger ble stort sett gjort fra 1950-tallet til begynnelsen av 80-tallet. Hovedgrunnen til det var at de ville legge inn varme i kirkene. Det ble for kaldt for det moderne mennesket.

– Mange av kirkene ble på den tiden ikke utgravd av arkeologer, men arkitekter. De var mest interessert i de bygningstekniske detaljene og tidligere byggefaser.

– Det er viktig, men det som var litt synd er at man i mange tilfeller spadde ut jord i bøtter og soldet det utendørs å dokumentere hvor det enkelte funn kom fra. I våre studier baserer vi oss på så presis angivelse av funnenes kontekst som mulig.

– I Urnes stavkirke, på det øde stedet ved Sognefjorden, er det funnet 1.000 mynter, men vi vet ikke hvor i kirken. Det samme gjelder for Borgund stavkirke. Der ble det funnet 800 - 900 mynter.

Publisering

Der er ikke bare fagfolk som har vist stor interesse for prosjektet. Det britiske forlaget Ashgate har etablert en egen serie om temaet religion og penger som Gullbekk og hans engelske kollega, dr. Giles Gasper fra Durham University, styrer og er redaktører for.

I tillegg planlegges det en ny utstilling i Kulturhistorisk museum. Der skal publikum i 2017 kunne spasere over et glassgulv og selv få inntrykk av hvordan funnene ble gjort under kirkegulv fra Middelalderen.