Vokteren ved muren

Tone Finstad registrerer overgrep mot palestinere ved sjekkpunktene mellom Betlehem og Jerusalem. Forrige helg smalt det.

Det er søndag og klart for den ukentlige protest- og bønnemarsjen i Beit Jala ved Betlehem. Her bygges siste del av sikkerhetsmuren rundt betlehemsområdet, og her har Høyesterett godkjent en rute som avskjærer over 50 kristne familier fra olivenlunder og jordbruksområder.

Vanligvis ledes marsjen av katolske eller gresk-ortodokse prester, men denne dagen er selveste presidenten for Det Lutherske Verdensforbund, biskop Munib Younan, tilstede. Han går fremst i toget, arm i arm med ortodokse, katolske og protestantiske prester.

Stille arabisk salmesang veksler med mer høylytte kamprop på engelsk: «One, two, three, four! Occupation no more! Five, six, seven, eight! No more killing, no more hate».

Det kan kanskje være litt over 100 mennesker tilstede – lokale kristne og muslimer, journalister og kameramenn, aktivister samt internasjonale observatører av ulike slag. Til den siste gruppen hører norske Tone Finstad (28) og en håndfull andre deltakere i Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram. De er alle kledd i brungrå vester som tydelig viser hvem de er.

Tåregass

Når vi ankommer stedet der sikkerhetsmuren snart skal bygges, ser vi at 10-15 soldater fra det israelske grensepolitiet allerede har tatt oppstilling. Den katolske soknepresten i Beit Jala gir tegn til at de marsjerende skal stanse opp, men en av de ortodokse prestene leder et mindretall an i rask marsj i retning soldatene.

LES: Brende til Midtøsten

Før demonstrantene er nådd frem, detonerer soldatene en sjokkgranat og skyter tåregass foran og til siden for dem. Ladningene hindrer imidlertid ikke de ivrigste demonstrantene, som blir stående to meter fra soldatene mens de roper slagord mot Israel og okkupasjonen. Like bak demonstrantene tar reporterne oppstilling. Etter ti minutter får soldatene nok og driver demonstranter og reportere tilbake inn i Beit Jala.

Første gang

Tone Finstad fra Eidskog i Hedmark har vært i betlehemsområdet i omkring to måneder. Men dette er første gang hun har vært så nær en konfliktsituasjon av denne typen.

– Det gjør inntrykk å være vitne til hvordan soldatene svarer med tåregass mot en fredelig demonstrasjon som denne. Vi trakk oss raskt unna da sammenstøtene begynte, for vi har retningslinjer om ikke å delta i konflikten eller bidra til at situasjonen eskalerer. Vår oppgave er å observere menneskerettighetsbrudd, sier hun.

Sammen med fire andre ledsagere – fra Polen, Tyskland, Finland og Irland – er hun utplassert i Betlehem. Siden israelerne 17. august startet forberedelsene til å bygge sikkerhetsmuren ved Beit Jala, har ledsagerne deltatt på de daglige bønnemøtene og de har registrert utviklingen på bakken. Blant annet har de filmet hvordan nærmere 100 oliventrær er blitt rykket opp med roten, mens palestinske grunneiere var vitner. Observasjonene bringer de videre til blant annet FN.

– Vi er verken pro-palestinske eller pro-israelske. Vi observerer og rapporterer om brudd på internasjonale menneskerettigheter. Det er viktig at det finnes en tredjepart som kan observere og registrere det som skjer, sier Finstad.

Den norske ledsageren har mastergrad i menneskerettigheter fra Sciences Po-universitetet i Paris, og dette er en av bakgrunnene for det frivilligene engasjementet i Betlehem.

Arrestasjoner

En del av arbeidet hennes er å besøke landsbyer på Vestbredden og møte familiene til barn som er blitt arrestert av israelske soldater. Arrestasjonene skjer oftest om natten når soldatene kommer inn i hjemmene til familier for å arrestere unge gutter, ifølge Finstad.

– Stadig vekk arresteres barn under 18 år. Den yngste vi har møtt var bare 13. Han var tydelig skremt etter avhørene og sa at han hadde blitt utsatt for vold. Foreldrene får ofte ikke informasjon om hvilket grunnlag barna er arrestert på eller hvilket fengsel de sitter i. Vi setter foreldrene i kontakt med organisasjoner som sporer opp barna eller eller formidler kontakt til palestinske organisasjoner, sier Tone Finstad.

Ledsagerne er også tilstede ved palestinske skoler.

– Vi blir fortalt at barna i langt mindre grad blir utsatt for tilfeldige ransakinger når vi er tilstede. Dette bekrefter også FN, sier Finstad.

85 prosent av områdene ved Betlehem er såkalte c-områder. Her har israelske myndigheter full kontroll over både sikkerhet og sivil administrasjon. Det betyr for eksempel at Israel er ansvarlig for å behandle søknader om byggetillatelser. Ifølge den israelske organisasjonen B’Tselem blir over 90 prosent av alle søknader om byplaner og utvikling avvist eller ignorert.

– Resultatet er at palestinere tar sjansen og bygger uten tillatelse. Dermed går Israel inn og river folks hus, sier Finstad.

Hun sier det husrivningene og arrestasjonene gjør sterkt inntrykk på henne. Samtidig har besøkene i landsbyene en positiv side.

– Det er her vi er i tettest kontakt med lokale palestinere og i det minste kan videreformidle kontakt til organisasjoner som prøver å bistå de fengslede barna, sier hun.

Sikkerhetsmuren

Men det er sikkerhetsmuren, den allerede ferdigbygde delen, som legger beslag på mye av arbeidsdagen. Hver dag før soloppgang stiller flere tusen palestinere seg i kø for å komme gjennom sjekkpunktet – raskt nok til å rekke jobben inne i Israel.

– Vi ledsagere har et fast sted hvor vi står og registrerer alt som skjer. Noen ganger klatrer noen over sperringer og sniker i køen for å komme tidsnok på jobb. Da kan det oppstå amperhet, knuffing og et sterkt trykk i køen. Noen ganger slår israelske soldater brutalt ned på dette, forteller Finstad.

Ledsagerne har med seg små telleapparater og registrerer hvor mange personer som går gjennom slusene i løpet av et gitt tidsrom. De ber soldatene om å sørge for at barn, eldre, kvinner, funksjonshemmede og folk med tillatelse for å reise til sykehus, får benytte den humanitære inngangen og slippe å vente i det uendelige. Som regel er ikke alle slusene og passasjene åpne, og dette kan føre til lange og unødvendige køer. Toalettene er heller ikke i funksjon. Ledsagerne noterer alt dette.

– Vi møter også folk på vei tilbake til Betlehem som ikke har sluppet inn i Israel, selv om papirene ser ut til å være i orden. I disse tilfellene forsøker vi å sette dem i kontakt med israelske organisasjoner og vi rapporterer det som er skjedd, sier Finstad.

LES: Varsler dag for raseri

Muslimsk fredagsbønn

Morgentrafikken er den travleste, men Dagen blir med på et formiddagsskift når Tone Finstad og irske Eoin O´Driscoll (23) skal sjekke at muslimer som har tillatelse til å delta på fredagsbønn i Jerusalem får passere sjekkpunktet. Katolske O´Driscoll er her fordi han hørte om ledsagerprogrammet fra en tidligere frivillig.

– Det meste en hører fra Midtøsten er negativt, men her føler jeg at jeg har en mulighet til å gjøre en forskjell, sier han.

Det er langt færre som skal passere sjekkpunktet på dette tidspunktet, så vi bestemmer oss for å gå helt over på israelsk side. Her viser det seg at de kirkelige ledsagerne ikke er de eneste på banen. Jødiske Claire Oren fra den israelske organisasjonen Machsom Watch har regelmessig i nesten ti år hatt vakter på den israelske siden av sjekkpunktet.

– Det er et problem at reglene skifter hele tiden. Mange står i kø i lang tid med det de tror er gyldig innreisetillatelse, bare for å bli sendt tilbake til Vestbredden når de kommer frem til passkontrollen, sier hun.

I tillegg til vakter ved sjekkpunktet, er hun med i et program som tar med seg barn og mødre på ferietur til Jaffa ved Tel Aviv. Her får barna bade i havet for første gang og leke mens mødrene slapper av.

Muren har hun ingenting godt å si om, men hun sier hun forstår frykten i det israelske samfunnet.

– Selvsagt er folk redde. Alle okkupanter har grunn til å være redde, sier hun.

Slik hun ser det, vil slutt på okkupasjon føre til slutt på terror.

Færre kristne

Kirkenes Verdensråd opprettet ledsagerprogrammet i 2002 etter at de historiske kirkene i området kom med et rop om hjelp. Betlehem var tidligere en kristen by, nå er muslimene i flertall og antall kristne synker i de palestinske områdene. Journalisten lurer på hva ledsageren mener om dette – skyldes dette kun okkupasjonen, eller er det snakk om at kristne forfølges og marginaliseres, slik som andre steder i Midtøsten?

– Oppdraget vårt er ene og alene knyttet til følgene av okkupasjonen, og her er Israel som okkupasjonsmakt ansvarlig for livsvilkårene til sivilbefolkningen den okkuperer. Både palestinere og israelere merkes av okkupasjonen, men palestinerne har det desidert tøffest, sier hun.

– Når dette er sagt, så ser vi at interne forhold på begge sider spiller inn. Ledsagerne deltar i gudstjenester i de lokale kirkene og har kontakt med den kristne befolkningen, legger hun til.

Bønn ved Muren

Det er blitt ettermiddag i Betlehem. Fredagsbønnen er for lengst over og noen kilometer mot nord er det like før sabbatssirenen lyder. Like ved sjekkpunktet samler en gruppe nonner seg og disse får selskap av kirkelige ledsagere og besøkende fra flere land.

De fremmøtte går langs muren mens det bes og synges på engelsk, arabisk og tysk. Etter et par hundre meter når de frem til et ikon som en kunstner malte på muren for fem-seks år siden. Her blir det nye bønner og en appell.

– Hvis du ser nøye på ikonet, kan du se at det forestiller en gravid Maria. Hun skal føde Jesus, Fredsfyrsten, sier italienske søster Donatella.

Den katolske nonnen har vært stasjonert i Betlehem siden før Muren ble bygget. Ordenen hennes driver et kristent barnesykehus i byen og muren har til tider skapt store problemer for pasienttransporten.

– Ofte må svært syke eller skadde pasienter overføres til bedre sykehus i Jerusalem. Vi opplever da at ambulansen vår blir holdt igjen på sjekkpunktet og av og til må pasienter bæres over grensen til en ventende israelsk ambulanse. I vinter døde en pasient på grunn av forsinkelser ved sjekkpunktet i muren, sier hun.

Fredsuke

«Muren» er hovedtema når den norske Kirkeuken for fred i Palestina og Israel starter i morgen. Situasjonen for de kristne olivendyrkerne i Beit Jala er ett av flere fokuspunkt og i kirker vil det bli bedt mot sikkerhetsbarrieren.

Gudstjenestedeltakere vil flere steder inviteres til å hevde, i bønn til Gud, at Israels sikkerhetsbarriere «ikke er til forsvar, men til isolasjon og adskillelse, uvitenhet og drap».

Søster Donatella understreker på sin side at hun ikke ber mot noe eller noen i bønnene sine.

– Be om at Fredsfyrsten må få skape fred mellom mennesker her, lyder oppfordringen fra nonnen.

--------------------------

Dagen er eneste norske mediehus med en egen, fast korrespondent bosatt i Israel.

Kenneth Fjell Rasmussen startet i jobben i april 2015.

Innspill, spørsmål og tilbakemeldinger om Israel: k enneth@dagen.no

Podcast - nye radioinnslag hver uke På Facebook: Israel-korrespondenten Følg ham også på Twitter