Politiet: Trusselnivået rundt marsjen er lav

For oss høres imidlertid søndagens israelvennlige arrangement i Oslo, der blant annet den jødiske statens ambassadør og en omstridt norsk statsråd skal delta, umiddelbart ut som høyrisiko, skriver Vebjørn Selbekk.

Gjennom arrangementene på Eidsvolds plass blir det markert at det finnes en kraftfull opposisjon til den israelskepsisen som altfor ofte får dominere norsk offentlighet.

Norsk Midtøsten-engasjement består nemlig av langt mer enn bare Oslo-avtale, Gaza-leger og israelboikott. Norge er faktisk også en stormakt når det gjelder israelvennskap.

Ingen andre nasjoner det er naturlig å sammenligne oss med, har en så rik flora av israelorganisasjoner og pro-israelsk foreningsliv. Men i morgendagens marsj glimrer dessverre en av de største med sitt fravær på arrangørsiden.

Mer enn 70 menighets- og organisasjonsledere har gått sammen om å stå som innbydere og medarrangører. Men som Dagen kunne fortelle tidligere i uken, har Den Norske Israelmisjon sagt nei til å være blant dem.

Vi er selvfølgelig klar over at Israelmisjonen har en annen profil enn de fleste av de andre organisasjonene som opererer i dette segmentet. For en misjonsorganisasjon som har som formål å gi evangeliet til «jøde først», er det naturlig nok grenser for hvor langt man kan gå inn på politikkens område.

Men vi kan likevel ikke følge generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann når han i tirsdagens avis uttrykker frykt for at arrangementet skal oppfattes som en «støttemarkering til den politikken som utøves av dagens politiske ledelse i Israel».

Les også:

Sier nei til politiske budskap

Arrangørene har jo fra første stund vært tydelige på at det er to ting de vil markere. En kamp mot jødehatet og et engasjement for jødenes rett til et hjemland. Ikke minst etter de blodige, antisemittiske terrorangrepene i Paris og København er det viktig å fokusere på disse to aspektene, som jo faktisk også hører sammen.

Vi mener at det burde vært ganske uproblematisk for Israelmisjonen å stille seg bak et arrangement som dette. Spesielt når Heitmann sier til Dagen at det ikke må være noen tvil om «vår støtte til jødenes rett til et nasjonalt hjemland og deres rett til å leve i sikkerhet».

Hvorfor kan man ikke da være medarrangør for en samling som ønsker å fremme nettopp dette?

Med eller uten Israelmisjonen på laget vil vi ønske demonstrantene lykke til med morgendagens arrangement og marsj. Og så håper vi de får anledning til å fremføre sitt demokratiske budskap i fred og sikkerhet. Dette siste er det politiets ansvar å sørge for.

Og her tillater vi oss å stille oss litt spørrende til uttalelsene som Oslo-politiets stabssjef Johan Fredriksen kommer med i Dagen i dag. Han omtaler trusselnivået rundt marsjen som lav.

For oss høres imidlertid et israelvennlig arrangement der blant annet den jødiske statens ambassadør og en omstridt norsk statsråd skal delta, umiddelbart ut som høyrisiko. Og bedre blir det vel ikke av at palestina-aktivister og muslimer har tillyst en egen marsj rett ved siden av israelvennene.

Vi tenker med gru tilbake på scenene i januar 2009 da en motdemonstrasjon utartet til de reneste voldsorgier i Oslo sentrum.

Muslimske ungdommer gikk amok i sitt hat mot Israel. Drapstruslene mot både jøder og israelvenner haglet gjennom luften sammen med stein, flasker og etter hvert også molotovcocktails. Da tåregassen lettet viste det seg at det var gjort ødeleggelser for millionbeløp.

Vi forventer at politiet tar alle nødvendige forholdsregler for å hindre at noe slikt skjer igjen.

God marsj!