Knekkebrød og Jesus på datarommet
Del
Da Birgit Jordal skulle velge 
videregående skole, hadde hun ett kriterium. Det måtte være et kristent skolelag der.

«Ikke alle går i kirka, men alle går på skolen», står det på Lagets hjemmeside. Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag fyller 90 i år, og er i medvind. Generalsekretær Tor Erling Fagermoen rapporterer om en fin vekst i antall nye lag; 19 nye i løpet av høsten, som gir en nettovekst for det han ynder å kalle en samarbeidsaktør, og ikke en organisasjon. I dag har NKSS 156 skolelag og 21 studentlag og er representert i alle landets fylker. Fylkesvis er det bibelbeltet med Rogaland, Hordaland og Vest-Agder som har flest lag, men for tiden er arbeidet i sterk vekst i Møre og Romsdal. Bygger lag på lag

– Vi eier dem ikke

– Våre medlemmer kommer fra andre organisasjoner og menigheter. Vi eier dem ikke, men vi får kristne ungdommer til å finne hverandre, sier han.

Fagermoen ble generalsekretær etter en lengre avstandsforelskelse til Laget. I lang tid har han følt at det han og Laget står for samsvarer med hverandre. Evangelisering er ikke lenger noe han burde gjøre, men noe han gjør.

– For meg ble Laget en hjelp til å komme ut av kristenboblen, forteller han.

Stadig får han rapporter fra Laget i Norge om folk som har blitt kristne. Nylig ga ti elever ved en videregående skole i Kristiansand til kjenne at de ønsket å følge Jesus. Det skjedde etter en andakt som en av medelevene holdt. Der delte hun sitt vitnesbyrd om hvordan hun var blitt kristen.

Åtte på lagsmøte

Ved Knarvik videregående skole i Nordhordland er de rundt åtte stykker på lagsmøtene. Skolen har over 1.000 elever, og hvis alle de kristne hadde engasjert seg, kunne de trolig vært rundt 100.

På datarommet, hvor lagsmøtene holdes, er det god plass til flere, for å si det sånn.

Praten går om det dobbelte laget med hvitost hun har på knekkebrødet, og om ting som opptar dem i skolehverdagen. Styreleder Birgit Jordal har forberedt en kort andakt med utgangspunkt i historien om hyrden som forlater de 99 sauene for å lete etter den ene som er kommet bort. Etterpå er det tid til å prate mer, og spise kaken som en i styret har tatt med for anledningen. De snakker om heldagsprøven i norsk like over helgen, og som flere gruer seg til. Når de avslutter med bønn, er det naturlig å be for den og for skolen de går på.

Selv om det er stor frihet til å samle elever til bibel og bønn ved de fleste av landets skoler, merker de også noen begrensninger. Ved Knarvik har ledelsen satt to krav; de skal helst ikke ha så mange utenfra, og heller ikke stenge noen ute. Det gjør at styret stort sett må stå for andaktene selv.

– Litt skummelt

– Det går fint å holde andakt, men det er litt skummelt, medgir Maria Romarheim. Hun synes det er kjekt å vite at hun ikke er alene kristen på skolen, og at hun treffer de andre fast en gang i uken.

Birgit har holdt mange lagsandakter og trives med det.

– Det gøyeste er ikke å ha andakten. Det gøyeste er å sitte hjemme og lage den. Da må jeg legge leksene til side og sette meg ned med Gud og spørre; hva vil du jeg skal si?

For henne sto valget mellom Knarvik videregående skole og Sygna, en kristen internatskole i Balestrand. Etter å ha tenkt på det en stund, opplevde hun at Gud ville hun skulle gå på førstnevnte.

En fin måte å samles

Eivind, Maria og Birgit forteller at skolelaget er en måte å vise at de er kristne, i tillegg til at det er en fin måte å samles for de som er kristne.

– Det er ikke utfordrende å være kristen på skolen. Det er mer sånn at når folk får vite det, så sier de at «da kan du ikke gjøre sånn og sånn», sier Maria.

– I min klasse er det helt ok å være kristen. En gang det var lagsmøte ropte jeg ut i klassen om noen ville være med. Flere i klassen var supergira, andre uttrykte at det var teit. Det endte opp med at det bare var jeg som gikk, forteller Birgit.

Fulle lagsmøter

Ti minutter og to broer unna ligger Danielsen ungdomsskole, som er en kristen friskole. Der er de så mange på lagsmøtene at de må ha samling to ganger i uken for at alle skal få mulighet til å være med. Under mottoet «trodd, elsket, etterfulgt» samler de rundt 60-70 av skolens 135 elever annenhver uke.

– Jesus betyr mye i livene våre. Vi er opptatt av at andre skal få høre om Jesus, sier Tina Helland i 9A.

En gang i uken samles styret for å være sammen, og for å planlegge det neste lagsmøtet. Der fordeler de oppgaver og staker ut kursen videre. I fjor holdt samtlige i styret andakt.

– Det gikk greit, men det er jo litt skummelt når klassen sitter og hører deg fortelle om noe som er veldig personlig, sier Tina.

Simon Romarheim håper lagsmøtene betyr en forskjell for de som kommer.

Andakt hver morgen

I og med at Danielsen er en kristen skole, får elevene med seg en kort andakt hver morgen.

– Alle er vant til det, men det er jo annerledes for dem å høre hva vi tenker om tro. Ikke alle på skolen er kristne.

– En del har faktisk lite kunnskap om kristendommen, sier Tina.

De er glad for støtten de har i kristne lærere, som er til stor hjelp.

– På en kristen skole er det ingen som reagerer på at du er kristen. Mange er interessert og vil vite mer, forteller de.

På bedehuset

Lagsmøtene holdes i kjelleren på bedehuset, et lite steinkast unna skolen. Rundt 30 elever har tatt oppstilling utenfor døren, i påvente av en nøkkelperson. Når alle har satt seg, er det få plasser igjen i sofaene som er plassert langs veggen. Praten går mens de venter på etternølerne, og på klarsignal fra styret. Fem minutter over tiden tar Tina ordet og introduserer dagens andaktsholder, som alle er godt kjent med fra før. Dag Erik Asdahl er lærer og kontaktperson for det kristne skolelaget. Han snakker med utgangspunkt i Fil 1,21: «For meg er livet Kristus, og døden en vinning.»

– Det betyr mye for skolen at vi har et aktivt lagsarbeid, sier han etterpå. – Laget har en viktig rolle i det å løfte fram det kristne verdigrunnlaget, og vise at troen på Jesus er en naturlig del av hverdagen. Samtidig bidrar de med miljøskapende, sosiale trivselstiltak.

At det er ungdommene selv som tar lederansvar, er tydelige i sin tro og vitner for sine medelever, tror han er særlig betydningsfullt.

Lite å frykte

Generalsekretær Fagermoen tror at rektorer har lite å frykte ved å tillate kristne lagssamlinger på skolen. Han tror det er bra for en skole å ha et mangfold av tilbud.

– Det vi ser er at skoler med de mest aktive lagene har andre aktive lag med helt andre interesser. Jeg tenker at det er bra for en skole å ha aktiviteter som handler om annet enn pensum og pugging, sier han.

– Anfinn Skaaheim, tidligere generalsekretær i NKSS, forteller i et intervju med Dagen at de kunne samle 600-700 studenter på bibeltimer i et auditorium på Blindern på 80-tallet. Kunne det samme skjedd i dag, tror du?

– Ja, det kunne det. Jeg har en fersk historie fra Praha som illustrerer det. Der talte John Lennox i et auditorium for 650 studenter. 150 kom ikke inn. Temaet for talen var: «Har vitenskapen begravet Gud?» Dekanus som innledet fortalte nylig på en konferanse at hun var målløs. Hun hadde aldri tidligere sett auditoriet så fullt. Det samme kan skje i Norge. Når vi har aksjonsuker og debatter, så fyller vi auditoriene i 2014.

Forandringskraft

Tor Erling Fagermoen tror ikke bare det er negativt at enkelte skolelag ikke får lov til å hente inn talerkrefter utenfra.

– Det betyr at de er nødt til å hente ressurser hos seg selv. At det stadig kommer andaktsholdere utenfra kan også virke passiviserende, men det beste ville nok være en god kombinasjon, tror han.

Gjennom Laget har han blitt styrket i troen på at evangeliet har en forandringskraft i Norge.

– Jeg ser at folk kommer til tro, men også at kristne tennes i brann på nytt og får et trosliv med relevans for hverdagen. Laget er jo spesielt på den måten at medlemmene våre byttes ut hele tiden. Hvert år kommer det inn nye åttendeklasser, nye førsteklasser på videregående og nye studenter. Vi får tusen nye medlemmer, og tusen går ut. Det skal ikke mange år til før arbeidet er borte hvis ikke det er basert på en levende tro. For meg har det alltid vært trosstyrkende å se at unge kan tennes i brann for evangeliet og våge å være en offisiell kristen midt i en krevende hverdag. Det er trosstyrkende å høre fra de unge hva Laget betyr for dem, og om det som skjer lokalt, sier han.

Studentbevegelse

Fagermoen tror Laget om fem år vil være enda sterkere tilstede ved skolene, og ikke minst på studiesteder.

– Internasjonalt er Laget en studentbevegelse mer enn en skolebevegelse. Det tror jeg vil skje her også, sier han.

Han opplever at folk i dag er mer åndelig åpne. Mens folk for noen tiår tilbake var mer kritisk til den kristne tro, så fins det mange i dag som ikke har de negative opplevelsene.

– På et vis minner det litt om urkirkens situasjon i Romerriket. Der hadde ikke folk bibelkunnskap fra før, men evangeliet spredte seg raskt.

Kors og oppstandelse

– Laget ble dannet av unge som etterlyste forkynnelse om korset og oppstandelsen. Hvor sentral er den undervisningen i Laget i dag?

– Den er veldig sentral, og vi er nødt til å være sentrale i vårt arbeid. Kanskje må vi mer enn andre snakke om korset og oppstandelsen på en måte som er forståelig og frisk. Vi må drive trosforsvar og argumentere for at oppstandelsen skjedde, og at det er gode grunner for det. Det sentrale som var der fra starten er der fremdeles. Hadde det ikke vært for det, ville vi vært en liten og svak bevegelse i dag. Vi er sterke og vitale fordi vi er opptatt av det som gjør oss levende, avslutter han.