KOMPETANSE: Bente Karlsen Røst
...
KOMPETANSE: Bente Karlsen Røstad jobber i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Nå ønsker hun å spisse kompetansen mot kvinner og rus.

Skammen holdt på å ta livet av Bente
Del
Etter at hun delte sin historie om rus på NRK, har hun fått over 1.000 henvendelser.

Det er gått 15 år siden Bente Karlsen Røstad var i behandling for alkoholisme. Den gang, som nå, var det et stort tabu at hun som mor til tre barn slet med et stort alkoholproblem.

– Aldri opplevd lignende

I NRK-dokumentaren «Forført av spriten» deler fem kvinner sine historier om avhengighet. Først ut var Karlsen Røstad, som lenge har vært åpen med sine erfaringer. Hun og barna har tidligere stått fram i ukeblad, aviser og på TV. Hver gang har hun blitt kontaktet av pårørende til kvinner som ruser seg, men aldri tidligere har hun opplevd noe lignende som denne gang.

– Jeg har mistet oversikten over hvor mange som har tatt kontakt. Totalt har jeg fått over 1.000 henvendelser fra pårørende, ektemenn og barn.

– Hvordan er det å snakke med barna som ringer?

– De som kontakter meg er forholdsvis store, fra tenårene og oppover. Det er sårt og vondt, men samtidig godt å snakke med dem. Noen av dem har aldri snakket med noen andre om dette tidligere. I og med at jeg har snakket så mye med mine barn, så kan jeg møte dem - av og til med litt humor. Alt må ikke være vondt og vanskelig selv om mor drikker. De aller fleste barn har gode minner og gode ting i livene sine.

Ruste seg i skjul

Karlsen Røstad forteller at de fleste som drikker, ruser seg i skjul. Selv hadde hun mange dager da hun ikke rørte alkohol, fordi hun ikke hadde tilgang til det.

– Jeg måtte forholde meg til vinmonopolet og til lommeboka. Det var det som styrte. De fleste alkoholikere ser vanlige ut og lever vanlige liv. Innimellom har de dager som er helt forferdelige, spesielt for familien og for barna. Mine barn prøvde å fortelle andre voksne at jeg drakk, men de ble ikke trodd. Jeg var veldig flink til å få folk til å tro på meg, eller få dem til å føle seg dumme fordi de kunne tro at jeg hadde et alkoholproblem.

– Redde for skilsmisse

Menn som ringer forteller at de er redde for skilsmisse om de sier fra. De kjenner seg maktesløse og vet ikke hva de skal gjøre. Noen av dem ender opp med å bli den ­største «muliggjøreren» for at ­kona skal fortsette.

– De legger mer til rette for forbruket enn at de stopper det. Mange har dessuten levd med det i mange år og opplever kanskje ikke at det er så vanskelig lenger. Enkelte kan si at «det er ikke så viktig med meg, men jeg må gjøre noe for barna.» Hvis det verste som skjer er skilsmisse, så er det bedre enn at livene går i stykker enda mer, sier hun.

Tett på misbruket

Hennes barn var 11, 15 og 17 da hun sluttet. Da hadde de levd tett på misbruket i fem år. Dokumentaren viser hvordan Karlsen Røstad prøvde å ta sitt eget liv.

– Jeg kom så langt at jeg så vannet der jeg hadde tenkt å drukne meg selv, men snublet da jeg begynte å løpe. Resultatet ble at jeg brakk lårhalsen og besvimte.

Hun ble funnet i skogen neste dag og tvangsinnlagt. Hun fikk diagnosen depresjon og ble flyttet til åpen avdeling. Vendepunktet kom da datteren ba en inderlig bønn om at hun måtte slutte: «Om du ikke kan gjøre det for deg selv, så kan du vel gjøre det for oss», sa hun.

Følte seg fryktelig feilplassert

– Det var første gang jeg forsto at de ville ha meg. Ikke at de måtte ha meg fordi jeg var mammaen deres, men at de ville ha meg. Neste dag gikk jeg til en behandler og sa: «Fiks meg.»

Karlsen Røstad ble nokså raskt flyttet til avrusingsenheten. Der følte hun seg fryktelig feilplassert, men det snudde da hun møtte andre innlagte på røykerommet.

– Jeg trodde først at de var ansatt der, for de så helt vanlige ut. Det var unge jenter, husmødre og en eldre banksjef som jeg ble god venn med.

Kvinner og rus

I dag er det 15 år siden hun var i behandling. De siste 14 årene har hun jobbet i rusfeltet, hovedsakelig med ettervern. Hun har lenge ønsket å gjøre noe for å få mer fokus på kvinner og rus.

– Jeg har vært i kontakt med kvinnelige pionerstemmer i rusfeltet med spørsmål om de vil være med i et nettverk som kan løfte fram problemstillingen. Alle har sagt ja til å bli med. Det samme har de fire andre kvinnene i NRK-dokumentaren. Vi har møttes en gang og skal treffes på nytt kommende uke. Vi har laget et skjema som kan hjelpe oss å registrere alle som har kontaktet oss i forbindelse med serien. Slik håper vi å få registrert alle som ønsker hjelp. Det er så mange som sitter der og ikke vet hvor lite farlig det kan være å be om hjelp. De vet heller ikke hvor mange vi er som kan gå veien sammen, sier hun.

Uvanlig stor pågang

Sturla K. Naas Johansen er seksjonsleder for RUStelefonen. Han forteller om uvanlig stor pågang i forbindelse med NRK-dokumentaren «Forført av spriten.»

DOKUMENTAR: Fem kvinner deltar i NRK sin dokumentar «Forført av spriten». Alle deler sin historie om avhengighet. Foto: Fenris Film Foto: FENRIS FILM
 

– I forbindelse med hvert program holder vi ekstraordinært åpent flere timer mellom klokka 10.00 og midnatt. Pågangen er så stor at alle veilederne blir sittende opptatt. I tillegg fylles køplassene helt opp. De som ikke kommer gjennom, ringer oss gjerne i løpet av den påfølgende uken.

– Hvem er det som ringer?

– Det varierer. De fleste er brukere, ikke nødvendigvis bare kvinner, selv om programmet handler om det. Noen av telefonene er også knyttet til blandingsmisbruk. Brorparten av de som henvender seg har ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet tidligere.

– Hva kan dere hjelpe med?

– Vi er en informasjons- og veiledningstjeneste og prøver å forankre folk i det lokale hjelpeapparat.

– Lurer på om de har et alkoholproblem

Han forteller at mange lurer på om de har et alkoholproblem og om de kanskje kan være alkoholikere.

– Vi bruker helst ikke en betegnelse som alkoholiker. Vi sier heller at «det kan høres ut som du har et anstrengt forhold til alkohol, eller at du har et alkoholproblem.»

Naas Johansen understreker at de ikke driver behandling per telefon. Jobben er å motivere folk til å ta tak i problemet selv.

– Om vi greier det, tenker vi har gjort en god jobb, sier han.

– Det er store mørketall

Han er glad for at NRK setter fokus på kvinner og alkohol.

– Kvinner og rusproblematikk er fremdeles ganske tabubelagt, og det er store mørketall. Kvinner er i ferd med å få et drikkemønster som nærmer seg mennenes, og spesielt kvinner over 50 drikker mer og mer. Vi må regne med at flere eldre kvinner vil få et alkoholproblem, sier han.