Mener kristne blader forskjellsbehandles

Staten finansierer lydutgaver til en rekke sekulære tidsskrifter, men kristne blader må ta regningen selv.

– Vi har i mange år søkt om støtte til å lese inn lydutgaver av kristne tidsskrifter, men har ikke fått gehør for dette, sier administrasjonsleder iKristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB), Inger Slang.

GjennomKulturdepartementet (KUD) finansierer staten lydbibliotekdrift gjennom sitt eget lydbibliotek, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB). Tilskuddet på over 50 millioner kroner årlig dekker innlesingen av 22 sekulære blader innen mat, helse, historie, hobby, fritid, sex, reise og kultur.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Urettferdig

Sammen med blader som Fjell og Vidde, Illustrert Vitenskap, Vi over 60 og Hjemmet er mykpornobladet Cupido et av bladene som får statsstøtte til innlesing gjennom NLB.

– Det er jo absolutt en tankevekker at kristne tidsskrifter ikke får noe støtte, men at sånne typer blader får det, mener Slang.

KABB har i mange år lest inn kristne tidsskrifter der utgiver selv må betale for produksjonen. Blant tidsskriftene som selv betaler for dette erBudbæreren,Misjonstidende,Agenda 3:16,Krigsropet ogUtsyn.

Espen Ottosen, informasjonsleder iNorsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og ansvarlig for bladet Utsyn, reagerer også på forskjellsbehandlingen.

– Jeg synes det høres urimelig ut hvis det er slik at ingen kristne blader får denne typen støtte. Det er uakseptabelt dersom kristne blader systematisk forskjellsbehandles, sier Ottosen.

Prioritering

Inger Slang i KABB forteller at organisasjonen har søkt Kulturdepartementet om litt over 600.000 kroner mer enn de 3,2 millionene de får i dag. Det er penger de gjerne skulle ha hatt til arbeidet med å lese inn kristne blader og tidsskrifter.

Kulturdepartementet mener derimot at KABB kan velge å produsere lydutgaver av tidsskrifter med det tilskuddet de allerede får fra staten.

De viser til at KABB har fått en økning på 1 million kroner i statsbudsjettet for 2015, som betyr at tilskuddet til organisasjonen har økt med over 60 % under denne regjeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– KABB har anledning til å prioritere innlesing av tidsskrifter innenfor tilskuddet de får fra Kulturdepartementet, sier Ketil Frøland i kommunikasjonsenheten i Kulturdepartementet.

Generalsekretær i KABB, Ingvar Nevland, mener derimot at dette må komme som en ekstra bevilling, da lydbiblioteket er underfinansiert i utgangspunktet.

– Om vi velger å omdisponere midlene i lydbiblioteket, vil jo det bety at andre områder må nedprioriteres eller så må vi sikre høyere gaveinntekter for å dekke kostnadene, sier han.

– En vanskelig utgift

Inger Slang i KABB sier utgivere ofte kommenterer at det blir dyrt å lese inn kristne blader, og at mange derfor ikke ser seg råd til å gjøre det på grunn av kostnadene.

– Mange menighetsblader legger ned tilbudet fordi de ikke har råd. Tidligere var det over 20 menighetsblader som fikk tilrettelegging, nå er det nede i 7, sier Slang.

Ansvarlig redaktør forFrikirkens tidsskrift Budbæreren, Anne- Kristine Bjørgsvik Wiecek, bekrefter at lydinnspillingen av bladet er en vanskelig utgift.

– Det er på håret at vi har råd til å gjøre dette. Det er en merkostnad vi stadig må vurdere om vi kan fortsette med, sier hun.

Fordeling

Blant NLBs tilbud av lydutgaver av tidsskrifter finnes det ingen blader med religiøst innhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Fordelingen mellom KABB og NLB har vært slik at vi tar oss av det kristelige, så at det ikke finnes noen kristne tidsskrifter i NLBs tilbud er ikke så rart, sier Slang.

På spørsmål om Kulturdepartementet ikke mener at blinde, svaksynte og personer med lesevansker også burde få tilgang til tidsskrifter med religiøst innhold, svarer Frøland i KUD at det er et mål at kulturtilbudet skal være bredt og mangfoldig.

– Dette gjelder også tilbudet til personer med synshemming og lesevansker, sier han.

Ingen føringer

Kulturdepartementet har likevel ingen kriterier for hvilke tidsskrifter NLB skal ha i sitt utvalg.

– Kulturdepartementet legger ingen føringer på hvilke bøker, tidsskrifter og aviser Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek produserer, men er opptatt av at Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek ivaretar de overordnede kulturpolitiske målene om kvalitet og bredde i utformingen av sitt tilbud, sier Frøland.

Han legger til at NLB i sin strategiplan for 2015-2018 selv legger vekt på at samlingen skal være preget av allsidighet og kvalitet.

Ottosen mener det burde ligge forståelige kriterier til grunn for hvilke blader som blir innlest på statens regning.

– Når det er 22 blader med så forskjellig fokus og leseromfang blir tilbudt, er det underlig at ingen kristne blader får statsstøtte til lydutgaver, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det finnes lover og regler som sier at det som trengs tilrettelagt for blinde og svaksynte skal tilrettelegges. Da er det rart atCupido og lignende blader tilrettelegges, men ikke kristne tidsskrifter, avslutter Slang.