Mener UNE er dårlig til å ta kritikk

Asyladvokat Cecilie Schjatvet er overrasket over holdningene hun møtte i UNE da hun jobbet med rapporten om konvertitter.

Den erfarne asyladvokaten har tidligere gjort en rekke oppdrag for UDI, Politiets Utlendingsenhet og andre offentlige organer.

I et åpenhjertig intervju med Dagen forteller hun at hun ikke tidligere har møtt så liten vilje til selvkritikk som da hun de siste månedene har laget rapport om hvordan UNE håndterer klager fra konvertitter og LHBTI-asylsøkere.

LES OGSÅ: UNE får kritikk i konvertittrapport

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Overrasket

– Som jeg skriver i rapporten er det beklagelig at det ikke var mulig å komme til en samforståelse, sier hun.

– Hva var det ikke mulig å komme til en felles forståelse av?

– Jeg forsøkte å få avklare hva vi var enige om å være uenige om. Det har jeg alltid klart med de andre oppdragene. Det er viktig å få til for min del. Det gikk ikke. Det var overraskende, sier Schjatvet.

Advokaten gikk gjennom både UDI og UNEs håndtering av asylsaker, men kritikken hennes rammer først og fremst UNE.

I rapportens anbefalinger peker hun på at UDI og UNE har ulik rettsoppfatning og ulik måte å begrunne sine vedtak på.

– I lys av dette bør de argumentene som UNE fremfører i dette brevet være av mindre interesse, sier hun.

– Forsinket rapporten

– Jeg endte opp med å benytte svært mange timer på UNE om dette, noe som forsinket rapporten.

Rapporten skulle være levert til nyttår, men ble først offentliggjort mandag ettermiddag, to måneder for sent.

UNE har skrevet et 20 siders brev til Justisdepartementet med sitt syn på rapporten. I brevet skriver UNE at Schjatvet har misforstått og de problematiserer utvalget av saker hun har gjennomgått.

«Polemiserer»

Schjatvet reagerer på innholdet i brevet.

– At det skulle komme et slikt motinnlegg, ble jeg varslet om flere ganger underveis i løpet av arbeidet med rapporten, men at UNE faktisk valgte å gå i en polemikk er for meg likevel overraskende.

Hun viser til at UNE er ment å være et domstollignende organ.

– Men de velger også i denne saken å polemisere med de som våger å være uenige med dem. Det hadde vært helt utenkelig dersom Trygderetten eller Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker skulle forholde seg til uenighet på samme måte som UNE. At de velger å produsere et 20 siders forsvarsskrift viser at det nok er noen mer dyptgripende problemer i UNE.

Schjatvet mener at både UDI og PU, som hun har utarbeidet flere rapporter om, er langt mer profesjonelle i samarbeidsformen og forholder seg til kritikk og uenighet på en helt annen måte enn UNE.

– Jeg kan ikke komme på ett eksempel der jeg i forhold til disse etatene har blitt møtt med den type motstand til andre syn og meninger enn det som gjelder for UNE. Brevet fra UNE til Justisdepartementet bør leses i denne konteksten, sier hun.

– Er det ikke helt naturlig at UNE klargjør sine standpunkt overfor Justisdepartementet når rapporten kom, selv om det innebærer kritikk av din rapport?

– Jo, selvsagt. Når jeg leser de 20 sidene, som er massive, gjentar de essensen i de argumentene de har kommet med overfor andre som har kritisert dem på samme vis. Jeg reagerer på deres jag etter aldri å bli tatt i en feil.

LES OGSÅ: Biskop åpner for kirkeasyl før rettssaker

Brev til Justis

I brevet fra UNE til Justisdepartementet heter det at UNE er i gang med å etablere kontakt med ulike kristne miljø for å utarbeide nye spørsmål som kan stilles i nemndmøter som gjelder konvertittsaker, slik Schjatvet har anbefalt.

De understreker at UNE tar rapporten på alvor, men sier at «de er nødt til å påpeke» at en del anbefalinger og utsagn i rapporten bygger på misforståelser av UNEs praksis.

UNE skriver at deres vedtak og notater på flere punkter blir tolket annerledes enn tekstene var ment, og annerledes enn de selv forstår og bruker dem. Flere sitater er tatt ut av sin sammenheng og begrunnelsen for andre vedtak er gjengitt på en måte som er lite dekkende for innholdet. Disse forhold er dessverre egnet til å svekke rapportens læringsverdi, skriver UNE til Justisdepartementet.

– Undergraver dere Schjatvets rapport i dette svaret til Justisdepartement, seksjonssjef Øyvind Havnevik?

– Når vi sier at sitater er tatt ut av sin sammenheng, betyr det at det gir et misvisende bilde. Vi mener at forfatterens gjengivelse av noen vedtak ikke er dekkende for innholdet. Hvis vi skulle omtalt vedtaket selv, ville vi skrevet noe annet. Jeg har ikke så mye å tilføye ut over at det svekker læringsverdien av rapporten, sier Havnevik.

LES OGSÅ: Konvertitt vant i lagmannsretten

«Etablert kultur»

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) sier til Dagen at hun har samme erfaring som Schjatvet.

– Dessverre opplever NOAS at det langt på vei er etablert en kultur i UNE med høy terskel for å akseptere kritiske vurderinger av deres praksis. Vi opplever ikke det samme med UDI og Politiets Utlendingsenhet, sier Austenå.

– Kan ikke det ha sammenheng med at de er et uavhengig klageorgan?

– Å være uavhengig betyr ikke å være hevet over kritikk.

Avviser kritikken

Havnevik avviser kritikken fra Schjatvet.

– At rapporten ble forsinket, skyldes sykdom i UDI. Når det gjelder samarbeidet med Schjatvet, er jeg usikker på hvordan jeg skal kommentere det. Jeg har ikke selv vært med i møtene i referansegruppen, men flere saksbehandlere fra UNE har brukt mye tid for at det skulle bli et best mulig resultat, sier Havnevik.

– Tar dere kritikk dårlig?

– Det gjør vi ikke. UNE er bedt av Justisdepartementet, altså oppdragsgiver, om å kommentere rapporten og anbefalingene. UNE har også et ansvar for å bidra til en faktabasert og opplysende debatt. Både Schjatvet og jeg er jurister og det er helt vanlig at jurister er uenig faglig sett. UNE lever godt med kritikk og Schjatvet burde leve godt med at hennes rapport blir motsagt. Det bør være positivt at vi bidrar med saklig informasjon og retter opp misforståelser og kommer med alternative synspunkter for departementet og offentligheten, sier Havnevik.

– Tar både Schjatvet og NOAS feil?

– Vi tar saklig kritikk alvorlig. På et par sentrale punkter i rapporten fremmes det kritikk som det ikke er grunnlag for, sier Havnevik.

– Samme funn

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS skrev i fjor en rapport hvor han kom med flengende kritikk av hvordan UNE håndterer konvertittsaker.

– Jeg registrerer at det Schjatvet har funnet er det samme som vi fant i vår rapport. Men ber konvertitten om å være diskré, men man sier noe annet, sier Martinsen til Dagen.

– Jeg registrerer også at UNE sier det samme til henne som til oss, at hun har misforstått. UNE synes ikke å ta til seg kritikken over rettsforståelsen, uansett hvem den kommer fra.

– Er det ikke naturlig å forsvare sin egen praksis?

– Jo, men jeg savner lydhørhet og vilje til å se på den med nye øyne.

LES OGSÅ: Betenkt over kirkers kamp for afghanere

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.