- Gudstjenesten er for kjedelig
Én av tre unge mellom 18 og 29 år takker nei til å besøke en gudstjeneste, selv om de blir invitert. - Selve ordet «kirke» er ikke så fett, sier Isaac Sinnathamby (18).
For andre gang denne dagen er Fagerborg kirke i Oslo fylt opp av 500 ungdommer. Fremst står Olav Neset i prestedrakt og med adventsstola på. Foran ham er et syn alle prester drømmer om. Det er avslutningsgudstjeneste for Kristelig Gymnasium (KG) i Fagerborg kirke i Oslo. Skolepresten loser forsamlingen gjennom gudstjenesten og juleevangeliet.
- Det er veldig godt å se en full kirke, starter han med, før han forteller om Maria, Josef og hvorfor den nynorske oversettelsen av Bibelen er best.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mindretall sier ja
Men den fullsatte kirken er heller unntaket enn regelen. En spørreundersøkelse Infact har gjort for Dagen viser at 56 prosent av unge voksne i Den norske kirke sier nei eller er usikre på om de ville takket ja til en invitasjon om å bli med i kirken. Undersøkelsen viser også at jo eldre du blir, jo mer positiv er du til å bli med.
- Selve ordet «kirke» er ikke veldig fett. «Menighet» er bedre, sier Isaac Sinnathamby som går i tredjeklasse på videregående. Han er aktiv i Faith Baptist Church, en tamilsk menighet.
Sammen med Thea Kristine Hamre, Ingrid Nyborg og Ingrid Brand er de på juleavslutning med KG i Fagerborg kirke.
- Kirken oppleves på en måte litt kjip. Man forbinder det med en prest som preiker og leser i Bibelen. Til og med vi kristne kan jo synes det er litt kjedelig, sier Thea, som til vanlig går i Gospelsenteret menighet.
Kjedelig form
KG-koret akkompagnerer prekenen med musikalske innslag. På bakerste rad sitter de som rakk en tur innom Rimi før gudstjenesten. I salmebokstativene i kirkeradene står litagoen og sjokoladebollene. Ungdomsskolelunsj.
Til slutt i gudstjenesten synger koret sin egen versjon av «Joy to the world», som vekker salen til liv.
- Kor! Det er en måte kirken kan bli kulere, skyter Isaac inn.
- Og lovsang, heller enn salmer, legger Thea til.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De tror problemet med at mange unge er skeptiske til å gå i kirken, er at gudstjenestene har en form som er mer tilpasset 50-åringer.
- Jeg er engstelig for hva vennene mine tenker om gudstjenestene når jeg tar de med på en vanlig søndagsgudstjeneste, sier Ingrid Nyborg.
- Jeg tror de opplever den som litt kjedelig, fortsetter Thea.
Eierskap
Skoleprest Olav Neset er ferdig med de to skolegudstjenestene. Fagerborg kirke er tom for ungdommer.
- Hva synes du om at mange unge er skeptiske til å komme på gudstjeneste selv om de blir invitert personlig?
- Mye skyldes nok at ungdom føler seg fremmede. De har for få møter med kirken. Den beste måten å få folk interessert i kirken og gudstjenesten er vel hvis de kan bidra selv. Alle kan bidra i en gudstjeneste fordi gudstjenesten er for mennesker, understreker han.
Han tror også at ungdom kan oppleve noen gudstjenester som mindre relevante. Det er det kirkens oppgave å endre på.
- Man må snakke om livet til ungdommene på en måte som er gjenkjennelig. Ærlig. De må oppleve at presten snakker om deres liv, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tar det på alvor
Preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien, innrømmer at det er en utfordring for Den norske kirke at unge ikke ser på den som relevant.
- Kontakten med ungdom er en utfordring for oss, samtidig som vi har ganske stor oppslutning rundt kirkens konfirmasjon. Det gjør at vi har stor kontaktflate. Kirkens oppgave er å være relevant for alle mennesker uansett livsfase, men vi erkjenner at kirkens ungdomsarbeid har mindre oppslutning nå enn for 20 år siden. Det tar vi på alvor, for vi vet mye om hva ungdomstiden betyr for våre valg av tro og livssyn. Derfor er trosopplæringsreformen svært viktig, sier Byfuglien.
- Kommer unge tilbake til kirken når de er etablert med barn?
- De kommer til en viss grad, men det må ikke bli en sovepute, selv om familie- og barnearbeid mange steder har meget god oppslutning, sier preses.DAGEN