Kristen = borgerlig?

Da er det slett ikke sikkert at KrF alltid vil finne seg mest til rette på høyresiden.

Mest sannsynlig vil nok flesteparten av dem fortsatt gjøre det. Men det er ikke gitt. Særlig i lavkirkelige og frikirkelige miljøer kan vi anslå at et flertall av KrF-velgerne heller mot høyre.

Men det gamle fiendebildet av Arbeiderpartiet som et avkristningsparti står svakere enn før. Delvis på grunn av den politiske utviklingen, og delvis på grunn av den mye større tilgangen til informasjon i vår tid.

For det aktive kristenfolket betyr gjerne de såkalte verdispørsmålene spesielt mye. Derfor stemmer mange av dem KrF. Og det kommer de nok fortsatt til å gjøre.

Verken Høyre eller Arbeiderpartiet vil ventelig ønske å representere KrFs standpunkter. Men den skjematiske forståelsen av at borgerlig politikk nærmest per definisjon er mer i takt med kristne grunnverdier enn sosialdemokratisk politikk, er litt vanskeligere å forsvare nå.

Høyre har blitt omtalt som homopartiet, og denne betegnelsen er det viktig for partiet å opprettholde. Det er så politisk belastende å havne på «feil» side i denne saken at Høyre ikke har råd til å risikere det. De ønsker det nok heller ikke.

I motsatt fall ville det bli vanskelig for dem å fremstå som et bredt folkeparti. Ikke fordi homobevegelsen i seg selv representerer så mange velgere, men fordi sympatibølgen som omgir den er langt større.

Det er ingen ting som tyder på at Høyre vil reversere ekteskapsloven. Det er også grunn til å vente at partiet i årene fremover kommer til å stramme opp sin kritikk av dem som ikke vil innrette seg etter det moderne samfunnets syn på likekjønnede par.

Abortloven står allerede minst like sterkt som Grunnloven her i landet. Landsmøtedebatten i 2013 fortalte med all mulig tydelighet at Høyre ikke er innstilt på å begrense den generelle tilgangen til abort.

Nettopp abortloven utgjorde i sin tid et viktig skille. Før var båndene mellom lavkirkelig og frikirkelig kristendom og arbeiderbevegelsen tettere. For noen tiår siden var det ikke noen uvanlig kombinasjon å være eldstebror i en pinsemenighet og samtidig aktiv i både fagforeningen og Arbeiderpartiet. Og blant dem som gikk regelmessig på bedehuset var ikke direktørsjiktet det mest dominerende.

I dag er de mer høyreorienterte politiske preferansene langt mer fremtredende. Arbeiderpartiet har av mange blitt sett på som det store avkristningspartiet. Men etter snart to år med en av de mest borgerlige regjeringene Norge noensinne har hatt, blir det stadig tydeligere at dette bildet ikke uten videre samsvarer med virkeligheten.

Selv har jeg vokst opp i et hjem hvor støtten til KrF har vært sterk. Min far stemte riktig nok Høyre ved noen anledninger, men vendte tilbake til KrF i erkjennelse av at det fantes viktigere verdier enn å maksimere den økonomiske fortjenesten.

Min far forteller dessuten at hans far i sin tid gikk inn på det som da het Samvirkelaget, men stoppet brått da han forstod hvor han var. Da lot han handleposene stå, og gikk sporenstreks ut av butikken. Han ville ikke bidra til å støtte sosialistene ved å handle der. Farfar var forkynner i indremisjonen på fritiden, og sosialistene var ikke med på det laget. Mine innbakte politiske reflekser heller altså mot høyre.

Men det har lenge blitt påpekt at KrF i blant annet sosialpolitikk lenge har plassert seg selv nærmere Ap og faktisk også SV enn Høyre og Frp. På flere saksfelt finner KrF og SV sammen. Det gjelder blant annet bekjempelse av fattigdom, og det gjelder asylbarn. Og vi aner noe av det samme når det gjelder å ta imot flere flyktninger fra Syria.

Hvis det først og fremst er den økonomiske politikken man legger til grunn for å velge sitt politiske ståsted, vil nok mange KrF-velgere også i fremtiden helle mot høyre. Men ikke uten videre hvis det er verdispørsmålene som avgjør. Da gir det stadig mindre mening å snakke om Ap som et avkristningsparti i motsetning til Høyre.

Mer sannsynlig er det at KrF må forbede seg på å velge mellom to alternativer som enda mer enn før bryter grunnleggende med partiets politikk på viktige områder. Da blir det en mer åpen og generell vurdering av politisk gjennomslag. Og da er det slett ikke sikkert at KrF alltid vil finne seg mest til rette på høyresiden. Selv om det nok fortsatt vil være det mest vanlige.