Ingen fusjon med det første

De viktigste grunnene som taler mot en slik fusjon handler ikke om teologisk profil, men om historie og struktur.

Det går ikke an å avlyse historien. Derfor blir det neppe fusjon mellomIndremisjonsforbundet ogMisjonssambandet med det første. Men etter hvert som flere ser behovet for strukturer tilpasset en ny tid, kan det godt hende at vi ser nye lokale samarbeidsformer som forplanter seg.

På lengre sikt er det derfor sannsynlig at organisasjonene kommer til å nærme seg hverandre. Hvis de for eksempel skulle komme til å etablere et felles trossamfunn, vil dét naturligvis kunne bidra. Men også dette sitter langt inne for organisasjoner som i over 100 år har kunnet dyrke hver sin egenart.

De viktigste grunnene som taler mot en slik fusjon handler ikke om teologisk profil, men om historie og struktur. Indremisjonsforbundet er nokså sterkt desentralisert, mens Misjonssambandet har en tung sentraladministrasjon på Sinsen. I tillegg er NLM vesentlig større enn ImF, antakelig også som indremisjonsbevegelse.

Årets generalforsamling i ImF hadde nesten nøyaktig like mange delegater som de hadde for tre år siden, like over 200. Til sammenligning hadde NLM nærmere 1.000 delegater iRandaberg arena i fjor. Dét alene vil for mange ImF-ere tale imot fusjon, hvis dette i realiteten innebærer at ImF blir oppslukt av NLM.

Nå skal det sies at ImFs desentraliserte struktur bidrar til at forbundets generalforsamling ikke er like høyt prioritert som NLMs generalforsamling er. Derfor gir ikke antall delegater hele bildet av størrelsesforholdene mellom organisasjonene. Men det sier likevel noe.

Under ImFs generalforsamling påBorgund folkehøgskole utenfor Ålesund kom kollega Astrid Dalehaug Norheim og jeg i snakk medIngebrigt Sørfonn. Han er å regne som en veteran i ImF-sammenheng, og har i tillegg tung politisk erfaring. Under beggeKjell Magne Bondeviks regjeringer var han KrFs stemme iStortingets finanskomite, samtidig som han var styreleder i ImF.

Med et smil om munnen kommenterte Sørfonn at mens Indremisjonsforbundet blir styrt etter løsgjengerloven, blir Misjonssambandet styrt etter den militære straffeloven. Dette er naturligvis ikke ment som en analyse med vitenskapelig presisjon, men Sørfonns betraktning sier noe viktig om hvor forskjellige disse organisasjonene er.

ImFs generalsekretærErik Furnes var innom noe av det samme da han i debatten under generalforsamlingen viste til hva nylig avgått NLM Norge-lederØystein Engås har sagt om saken. Engås har pekt på ImFs sterke kongregasjonalistiske struktur, altså at de ulike avdelingene i ImF operer med en sterk selvstendighet, og at dette ikke var den strukturen NLM har eller ønsker å ha.

Onsdag sa NLMs hovedstyrelederLars Gaute Jøssang til Dagen at mye er i endring i norsk kristenliv, og at scenarioer som syntes uaktuelle for noen år siden, nå kan synes mer aktuelle. Dette er viktige signaler fra NLM-ledelsen. Blant unge i ImF ser vi også en mer pragmatisk tilnærming til strukturene.Torgeir Skrunes er en av de mest interessante stemmene å lytte til i ImF i så måte.

Han er ung, han har vært kretsleder og kjenner ImF godt. Under generalforsamlingsdebatten i forrige uke spurte han både om hvor grensen går når det gjelder ImFs tilknytning tilDen norske kirke og når tiden er inne for å snakke om sammenslåing med NLM. Begge deler er hete poteter i ImF-land.

For Skrunes og hans generasjon er ikke spørsmålet først og fremst om Indremisjonsforbundet som sådan kan bli bevart, men om hvilke strukturer som best tjener Guds rike. Om man i bedehusland skulle tegnet kartet i dag, ville man ganske opplagt ha valgt en annen organisasjonsstruktur enn den man valgte på andre halvdel av 1800-tallet.

Når dette er sagt, er det også naturlig å tenke gjennom hvorvidt en fusjon mellom NLM og ImF er det eneste scenarioet å tenke over. ImF er fortsatt en organisasjon med forholdsvis tydelig avklart geografisk nedslagsfelt, mens både NLM ogNormisjon i større grad er å betrakte som landsdekkende. For eksempel på Østlandet vil det på lokalplanet kunne fremstå vel så nærliggende å slå seg sammen med Normisjon som med ImF.

Så kan man spørre seg hvilke strukturer som faktisk vil fungere for bedehusorganisasjonene i fremtiden. Den sterke lojaliteten til NLM kan ikke tas for gitt. Et av de utviklingstrekkene som allerede gjør seg gjeldende, ikke minst innen bistand, er at mange blir involvert i konkrete prosjekter. Disse lever gjerne på siden av de etablerte organisasjonene. Utfordringen er blant annet at man innen slike rammer kan ha vanskelig for å utvikle tilstrekkelig erfaring og kompetanse.

Ingebrigt Sørfonn peker på at organisasjonene her trenger å finne en god balanse mellom den entusiasmen som kan finnes i forbindelse med konkrete prosjekter, samtidig som man også tar vare på lojaliteten til organisasjonen. For NLMs del kan det noen ganger være nødvendig å gi større lokalt handlingsrom. For ImFs del haster det å etablere en sterkere tilhørighet til organisasjonen. Ellers går det nok ikke så lang tid før flere stiller de samme spørsmålene som Torgeir Skrunes.