Her er biskopens kjøttfrie meny

Kun fisk og grønnsaker skal stå på menyen når biskopen i Borg bestiller inn mat til gjester og arrangementer. – Som å sage av grenen vi sitter på, sier husdyr- og klimaforsker.

BiskopAtle Sommerfeldt savner imidlertid oppmerksomhet rundt et annet tiltak.

– Det har vært altfor ensidig oppmerksomhet rundt å redusere bispedømmenes utslipp knyttet til bil og fly. I Norge er vi avhengige av dette for å kunne utøve kirkens oppdrag rundt om i landet. Samtidig har det vært for lite snakk om å redusere kjøttinntaket, sier Sommerfeldt.

Han mener dette er en enkel måte å være mer miljøvennlig på.

– Og så er det i tillegg sunt, sier Sommerfeldt.

* Hva mener du om saken?Debatten går for fullt på våre Facebook-sider.

Røtter og gjeller

Nylig har Borg bispedømmeråd blitt godkjent som Miljøfyrtårn. I dag er dette noe 5321 virksomheter, deriblant åtte av elleve bispedømmeråd, kan kalle seg. Stiftelsen Miljøfyrtårn skriver på sine nettsider at de jobber for å hjelpe private og offentlige virksomheter med å ta miljøansvar.

Derfor har bispedømmerådet i Borg vedtatt å bare bestille inn bærekraftig mat fra leverandører som kan vise til en ansvarlig miljøprofil. Det betyr at kun det som har røtter eller gjeller kommer til å gjelde ved tilstelninger, arrangementer og besøk.

– Vi er ikke helt i mål ennå. Men dette er noe vi vil få til raskest mulig, sier Sommerfeldt.

Blant de ansatte har det vært få eller ingen reaksjoner på vedtaket, sier han.

– Nei, det har ikke vært mye diskusjon rundt det. Nå er vi også bare tretten personer i staben her. Men Fredrikstad er en kystby, og da er det jo ikke helt unaturlig å prioritere sjømat fremfor kjøtt.

– Må spise mindre kjøtt

Sommerfeldt mener menneskeskapte klimaendringer er blant de aller viktigste sakene kirken må engasjere seg i.

– Det er helt sentralt. Vi som kristne må gå foran, sier biskopen.

Han peker på at undersøkelser viser at en reduksjon av kjøttproduksjonen vil bidra til å minske klimautslippene.

– Hvis vi skal klare å håndtere de klimautfordringene vi står overfor, må vi spise mindre kjøtt. Det handler ikke om å droppe kjøtt helt, men om å redusere inntaket, sier han.

Sommerfeldt understreker at han ikke ønsker å sette en moralsk pekefinger på nordmenns kosthold.

– Men det at vi ikke klarer å leve hundre prosent grønt, må ikke stoppe oss fra å gjøre noe. En kjøttfri dag i uken og kjøtt bare en gang i uken i fastetiden er en gjennomførbar livsstilsendring som alle kan gjøre. Det er snakk om en veldig enkel handling, sier han.

– Kutter du i kjøttinntaket også på hjemmebane?

– Ja, det gjør jeg. Også fordi det er sunt for en mann i min alder å spise mindre kjøtt, sier Sommerfeldt.

– Oppfordrer du andre bispedømmekontor til å følge etter?

– Jeg regner med at også de ­andre bispedømmekontorene som er Miljøfyrtårn-sertifiserte reduserer kjøttbruken ved egne arrangementer, sier Sommerfeldt.

Skeptisk

Bjørgvin var først i Norge av ­bispedømmerådene til å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. BiskopHalvor Nordhaug sier imidlertid at det ikke har vært tema å innføre tilsvarende tiltak som i Borg.

– Jeg forstår engasjementet mot kjøttindustrien av miljømessige vurderinger, men vi har ikke vurdert så radikale grep som i Borg. Det kan godt hende at forslaget kommer opp, og da kan vi tenke mer gjennom det, sier han til ­Dagen.

Nordhaug mener det er viktig å skille mellom kjøtt som er tatt gjennom jakt, som i høyeste grad er økologisk bærekraftig, og annet kjøtt.

– Jeg ser ikke det rasjonelle i å droppe alle former for kjøtt. Selv om det sikkert kan være sunt på flere måter.

– Sterk motstander

Odd Magne Harstad er professor i husdyrnæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og har forsket mye på klimautslipp knyttet til matproduksjon. Han er sterk motstander av kjøttkutt som miljøtiltak.

– Det blir litt som å sage av grenen vi sitter på, sier Harstad.

– Det svekker norsk produksjon fordi vi da må øke importen av mat. Da vil også nettoeffekten bli liten med tanke på klimagasser.

– Men hva med fisk?

– Fisk er bra på mange måter, men fiskeproduksjonen gir også klimagasser, blant annet i forbindelse med fôrproduksjon, oppdrett og transport.

* Hva mener du?Debatten går for fullt på våre Facebook-sider.