IDENTITET: OL–mesteren Bruce Jenner har vakt stor oppmerksomhet ved å stå fram som kvinne. Nå vil regjeringen gjøre det lettere å endre juridisk kjønn.

Kjønn bygges på skjønn

Nå kan du si din mening om at regjeringen vil gjøre det lettere å endre juridisk kjønn. Det avgjørende blir hva man selv opplever seg å være.

Det skal ikke lenger være helsetjenesten, men personen selv som bestemmer om vedkommende har endret kjønn. Det er hovedpoenget i et lovforslag fra Helse– og omsorgsdepartementet som ble sendt ut på høring før helgen.

I dag stilles det krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å få endret hvilket kjønn er person er registrert med i folkeregisteret.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Dagens ordning på dette området er uakseptabel og har vært uforandret i nærmere 60 år, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding. Han mener forslaget betyr et stort framskritt for gruppen det gjelder.

Hyllet av kona

Denne våren har den tidligere amerikanske OL–mesteren Bruce Jenner gitt ansikt til mennesker som opplever at det er misforhold mellom kroppen og kjønnsidentiteten deres. Etter en skilsmisse sto 65–åringen Jenner fram som transkvinne og har tatt navnet Caitlyn.

På 1970–tallet var Bruce Jenner verdens beste utøver i tikamp og vant gull i denne grenen under sommer–OL i Montreal i 1976.

Jenner har tatt «kjønnsbekreftende operasjoner» og latt seg avbilde på forsiden av Vanity Fair for å vise sin nye identitet. Mange har hyllet ham for åpenheten og for å følge sitt dypeste ønske. Blant disse er også ekskona, Kris Jenner, som var gift med ham i 23 år.

Like begeistret er ikke John Stonestreet i Chuck Colson Center for Christian Worldview.

– Jenner er en mann som er skapt i Guds bilde, og likevel en mann som erfarer dyp anfektelse om sin egen identitet. Han trenger vår forbønn, ikke vår applaus, sier Stonestreet til World Magazine.

Opp til enkelte

Den norske regjeringens lovforslag innebærer at du kan få nytt juridisk kjønn ved at du selv bekrefter endring på et eget skjema, som sendes nærmeste skattekontor.

Det blir et tydelig skille mellom helsehjelp og prosessen for å endre juridisk kjønn. Departementet foreslår at ungdom over 16 år selv skal kunne søke om endring av juridisk kjønn. Barn mellom 7 og 16 år skal kunne søke sammen med sine foreldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Lovforslaget er historisk ved at det ikke lenger skal være helsetjenesten, men personen selv som bestemmer om han eller hun har endret kjønn. Dette styrker rettighetene til denne gruppen, sier Høie.

Ekspertgruppe

I april mottok helse- og omsorgsministeren en rapport fra en ekspertgruppe som har gjennomgått vilkårene for endring av juridisk kjønn. Departementet sender også på høring ekspertgruppens anbefalinger om behandlingstilbudet til personer som opplever manglende samsvar mellom sin kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og sitt kroppslig kjønn.

Nå kan hvem som helst komme med synspunkt på forslaget innen 15. november.

– Heller tredje kjønn

En av dem som er kritisk, er teolog Espen Ottosen. Han er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og styreleder i den kristne tankesmien Skaperkraft.

– Jeg lurer på om det kunne være bedre å innføre en tredje kjønnskategori enn å gå inn for regjeringens forslag, sier Ottosen.

Han understreker at han ikke ser dette heller som en ideell løsning. Og han ikke har sterke meninger om hvordan denne problematikken bør løses juridisk.

– Men med en slik ordning erkjenner du i alle fall at kjønn er komplekst og handler om mer enn følelser, sier han.

Ottosen er overrasket over at få ser ut til å reagere på regjeringens forslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Opplevde ubehag

Torsdag i forrige uke deltok Ottosen i debatt med helseminister Høie om saken på Dagsnytt 18 i NRK P2. Der problematiserte Ottosen at biologiske faktorer blir underordnet og at kjønn først og fremst gjøres til et spørsmål om en persons opplevelse av seg selv, og at helsepersonell ikke skal være involvert i vurderingen. Han uttrykte uro for konsekvensene dette kan få for samfunnet på sikt.

Høie svarte at det er den enkelte som vet hvem man er. Om Ottosens innvendinger sa han at det er «nettopp den type holdninger vi skal bekjempe og få vekk med dette lovverket».

– Den nye loven skal faktisk brukes for å ta knekken på overbevisningen om at kjønn handler om mer enn egenopplevelsen, som biologi. Det var ubehagelig å høre, sier Ottosen.

Dette er forslaget

Personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn de er registrert med i folkeregisteret, bør ha rett til å endre juridisk kjønn uten krav om bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Retten til å endre juridisk kjønn bør baseres på egen opplevelse av kjønnsidentitet.

Departementet foreslår at personer som har fylt 16 år, selv skal kunne søke om endring av juridisk kjønn.

Endring av juridisk kjønn og endring av navn henger ofte tett sammen. Departementet foreslår derfor også å senke aldersgrensen for å endre navn etter navneloven, fra 18 til 16 år.

Personer mellom 7 og 16 år kan etter forslaget, søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvaret.

Departementet foreslår at endring av juridisk kjønn for barn under 7 år kun skal kunne gjøres for barn med medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling.

Når en person har endret juridisk kjønn, skal som hovedregel det nye kjønnet legges til grunn ved anvendelsen av regler i andre lover og forskrifter der kjønn er av betydning.

Høringsfristen er 15. november.

Kilde: regjeringen.no

Les også
Når argumentene ikke passer
Les også
Regjeringen vil la barn fra sju år skifte juridisk kjønn
Les også
Sus i serken på Oslo Pride