Omdiskutert kirke vigslet i Hedmark

Hoppbakke er blitt nevnt. Noen synes også den ligner en skaterampe. Etter seks år med diskusjoner ble den nye kirken i Våler kommune vigslet.

Natt til 29. mai 2009 går brannalarmen. Korskirken i Våler kommune står i lys lue.

Brannmannskap er på plass 10 minutter senere. Alt handler om å redde det som er av historiske gjenstander. Den gamle altertavlen fra 1600-tallet blir hentet ut før både kirkens tak og tårn raser sammen.

Noen timer senere står bare skjellettet igjen.

– Jeg så flammene med mine egne øyne og har vært tett på alt som har med kirken å gjøre siden den gang, sier Torunn L. ­Syversen til Dagen.

LES: Innviet som eneste gudshus i Den norske kirke i 2014

Syversen er leder i Våler kirkelige fellesråd. Mannen hennes er brannmann og deltok i slukningsarbeidet. Søndag, første pinsedag, ble den nye kirken vigslet. Nå pågår det kirkefestuke med et program bestående av flere ulike arrangementer og innslag.

– Jeg er glad for at vi endelig skal få begynne å bruke den nye kirken. Det blir utrolig godt for lokalsamfunnet, fortsetter hun.

Folket strides

I barokken het den Mariakirken. Den gangen var kirken en liten og forfallen stavkirke. 200 år senere ble den revet, omdøpt og gjenoppbygget til en korskirke i tre. I 2015 er den et utradisjonelt resultat av en arkitektkonkurranse, og kirkens nærmeste nabo har et skilt i hagen sin med en pil som peker til høyre og påskriften «Skrekkdomen».

Noen få dager etter brannen møtte så mange som 300 personer opp på kommunehuset i Våler, og helt siden den gang har det vært diskusjoner rundt den nye kirken. Bygningens utseende er en av tingene som har ført til splid i lokalsamfunnet.

LES OGSÅ: Én av fire kirker har problemer med ytterveggene

Syversen forklarer at enkelte nok ser for seg kirker som noe mer tradisjonelle enn det som er tilfellet med nybygget i Våler.

– Mange tenker nok at siden vi lever i et demokrati så skal alle få være med å bestemme. Slik er det ikke. Fellesrådet er som et kommunestyre å regne, sier hun.

Nytt sted hver gang

Andre faktorer som har skapt debatt er plasseringen av kirken og byggekostnadene.

– Noen mente at det hadde vært bedre å bygge kirken der den gamle sto, sier Syversen.

Regelverket i dag sier imidlertid at en kirke må bygges tre meter fra stedet der den nærmeste gravstøtten står plassert. Derfor var ikke dette gjennomførbart.

– Nå har det jo vært slik at hver gang det har blitt bygget en ny kirke i Våler så har det vært på et nytt sted, sier Syversen.

Hun forteller at kommunen bevilget totalt 27 millioner kroner til bygging av kirken. Resten av budsjettet på rundt 61,8 millioner kommer fra gaver, innsamling og forsikringer.

– Mange synes det er et for stort løft at kommunen skal betale for den nye kirken.

Dugnad

I tillegg til dette har det blitt nedlagt et uvisst antall dugnadstimer fra medlemmer i fellesrådet og menighetsrådet.

Både en innsamlingskomité og en dugnadskomité ble etablert for å delegere arbeidsoppgavene på best mulig måte.

Når alt kommer til alt tror Syversen at hovedfaktoren til lokalbefolkningens frustrasjon ligger i usikkerheten rundt prosjektet.

– Det har gått for lang tid fra kirken brant ned og til ting har blitt gjort. Hele tiden har det vært ett skritt fram og to tilbake.

Trekkplaster

Flere medier har omtalt hysteriet rundt den nye kirken i Våler. Vårt Land, lokalavisen Glåmdalen og NRK for å nevne noen.

Nå håper Syversen at folk først og fremst vil glede seg over den ferdigstilte kirken. Men det er ikke bare det hun håper på.

Våler kommune har mange tilreisende som kommer for å se Gravberget kirke, en av verdens mest særpregede kirkebygg, ifølge fotomagasinet Life. Risberget kirkesal fra 1862 får også oppmerksomhet for sitt spesielle utseende.

Syversen er usikker på om det nyeste medlemmet i kirkefamilien vil skaffe flere kirkegjengere til søndagsgudstjenestene fremover. Én ting er hun imidlertid sikker på:

– Nå har vi tre unike kirkebygg i Våler kommune. Det kommer i hvert fall til å dra turister.