Ingen kontroll med «skjema-stemmene» ved kirkevalget

Valgstyrene rapporterer ikke hvor mange stemmer som kom inn med egenerklæringen ved kirkevalget.

– Vi har ikke sett noe til skjemaene. Stemmestyrene i det enkelte sokn avgjør om stemmene teller. Stemmene blir holdt utenfor, blir godkjent og deretter puttet i en urne sammen med de andre stemmene, forklarer kirketorget i Oslo til Dagen. Heller ikke stiftsdirektøren får rapport om disse stemmene.

Les også:

Dagen skrev tidligere denne måneden om skjemaet « begrunnelse av ønske om å stemme», som velgere i kirkevalget har mulighet til å fylle ut.

Som et resultat av en del rot i kirkens medlemsregister er skjemaet blitt innført. Ved hjelp av dette kan for eksempel kirkemedlemmer stemme i et annet sokn enn sitt eget.

Men de kan også si at de er medlemmer i Den norske kirke, men at de ikke er registrert. Hevder velgeren dette, skal stemmen godkjennes. I etterkant finner man ut om velgeren var medlem eller ikke.

Vedkommendes stemme blir likevel tellende, samt at hun eller han blir meldt inn som medlem i Den norske kirke.

Vanskelig

Det er vrient å finne eksakte tall på hvor mange stemmer som ble avgitt ved slikt skjema. De offisielle innmeldingstallene fra Kirkerådet viser at antallet innmeldinger tok seg opp frem til valgdagen, om enn beskjedent. I uke 32 var det 45 mennesker som meldte seg inn. I valguken, uke 38, ble det registrert 158 nye medlemmer i Den norske kirke.

Stikkprøver i enkelte sokn i Oslo viser at mange av de som brukte skjemaene gjorde det fordi de stemte i feil sokn. Flere steder stemte heller ikke grensene som kommune- og fylkestingsvalget brukte, med de soknegrensene kirkevalget opererte med.

Dermed kunne folk som stemte på riktig sted ved det politiske valget bli avvist fra å stemme ved kirkevalget på samme sted. Disse fylte gjerne ut et skjema.

Ikke riktig

Dagen vet også at skjemaet ble brukt flittig for å melde inn nye medlemmer til Dnk. Dette er ikke riktig bruk av skjema, sier direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.

– Det skjemaet er ikke normalt et mulig innmeldingsskjema. Noen steder ble det brukt slik, vi sentralt kjenner ikke til om disse stemmene ble godkjent eller ei. Men normalt skal man melde seg inn i kirken i god tid før valgdagen, sier han.

Johnsen forklarer at kirkerådet skal få en evaluering av valget, så vil de eventuelt foreta endringer.

– I første punkt for retningslinje for godkjenning står det at stemmen skal godkjennes «hvis han/hun erklærer at de er medlemmer av Dnk men ikke registrert?

– Ja, der hvor skjema brukes fordi det er feil i registeret skal stemmen godkjennes. Men innmeldinger der og da skal ikke skje på denne måten. Vi må nå samle kunnskap om dette, om hvordan det har vært praktisert, før vi staker ut veien videre, sier direktøren.

Ikke sable ned

Førsteamanuensis ved universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, har fulgt med på kirkevalget. Han mener det er et klart behov for evaluering av valget og en prinsipiell debatt om valgsystemet.

– Man sammenlikner kirkevalg med politiske valg, men kirkevalget har ikke den samme statusen. Det er i prinsippet et valg i en frivillig organisasjon.

– Men kirken selv vil vel gjerne sammenlikne sitt valg med det politiske valget?

– Ja, men slik er det ikke. Men det er viktig at de lærer, sier han.

Tuastad vil likevel ikke kritisere avviklingen av valget for mye.

– Det er ikke enkelt å få et så stort valg til å fungere godt. Avvikling av valg er ikke barnemat. I kommuner og fylker har de masse folk som jobber med valgavvikling.

Kirken sliter også med politikere som ikke vil gi slipp, mener Tuastad.

– Prinsipielt kan man sammenlikne det med styringen av en moske. Norske myndigheter ville aldri ha blandet seg inn i det. Men kirken blander de seg i. Det vitner om en politikerklasse med manglende evner til å tenke prinsipielt, sier han.