Ber konservative lære av danskene
Dansk prest er overrasket over at Den norske kirke bare har én valgmenighet.
– Valgmenigheter fungerer veldig godt. Menighetene får lov til å være seg selv, med sin teologiske profil og frihet. Samtidig som de er tilknyttet folkekirken, sier Henrik Højlund.
LEDER: Historien om stadige splittelser
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han er prest i Løsning og Korning og formann i Evangelisk Luthersk Netværk (ELN) i Danmark. De har rundt 15 valgmenigheter tilknyttet sitt nettverk. Højlund har også arbeidet som prest i Norge, og kjenner det norske kirkelandskapet.
– Kan valgmenigheter være en god løsning for konservative kristne i Den norske kirke, Højlund?
– Ja, absolutt. Det er en ventil for teologisk misnøye eller teologisk uenighet, som ikke får plass i soknekirkene. Det fungerer veldig bra.
Vigsel
Onsdag ble det kjent at representanter og sympatisører for Åpen kirkegruppe har flertall i det nye kirkemøtet. Det ser dermed ut til at Den norske kirke vil bli styrt i en mer liberal retning, symbolisert ved at det ser ut til å være flertall for vedtak av ny liturgi for å vie homofile.
Flere konservative kristenledere Dagen snakket med i går uttrykte usikkerhet med tanke på hvor veien videre går. Noen sier at de vil følge utviklingen frem mot en eventuell innføring av ny liturgi, og så vurdere andre alternativ.
Etter det Dagen kjenner til er tre alternativ særlig aktuelle for representanter fra konservativt hold. Valgmenigheter, fri forsamlingsdannelse eller arbeid for en inndeling av kirken i to skott som går hele veien til topps.
Valgmenigheter
Valgmenigheter er kjent fra Danmark, der en forsamling kan startes opp dersom 50 mennesker kan lønne en prest. Menigheten forblir i Folkekirken, under tilsyn av biskop og prost.
I Danmark er det rundt hundre forskjellige valg- eller frimenigheter. Rundt halvparten av disse er såkalte grundtviske menigheter. Noen av disse har eksistert siden ordningen med valgmenigheter ble mulig i Danmark i 1868.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den andre gruppen, den som vokser raskest, er delt inn i tre hovedgrupper: karismatiske menigheter tilknyttet dansk Oase, menigheter tilknyttet Evangelisk Luthersk Netværk og menigheter tilknyttet Luthersk Mission.
I Norge har det siden 2006 vært en prøveordning med valgmenigheter, men kun én menighet er blitt opprettet - bymenigheten i Sandnes. Dette forundrer Højlund seg over, som selv jobbet som prest i Norge på 1990-tallet. Han ser likevel at valgmenigheten også har noen dilemmaer.
– De teologiske problemene parkeres, de avklares ikke. De kan bli en falsk trygghet for begge parter, og man mister en del av konfrontasjonens klarhet.
KOMMENTAR: Ikke tiden for sinne, men for tårer
Selv har han valgt å være prest i en soknekirke i Folkekirken.
– Vi som velger det gjør det fordi vi vil være en stein i skoen, et uromoment innad i systemet. Men jeg har veldig sans for valg- og frimenigheter.
De danske valgmenighetene har stemmerett ved bispevalg. Den danske Folkekirken har ikke Kirkemøte, slik Den norske kirke har, men Højlund mener det må være en smal sak at valgmenighetene får en slags representasjon på Kirkemøtet.for Norge, ifølge prest.
Mer lokalstyre
Egil Morland er nestleder i Bjørgvin bispedømmeråd og medlem i Kirkerådet. Han tror en ordning med valgmenigheter drøftes blant noen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Ikke på samme måte som i Danmark, men det kan godt hende at det danner seg slike strukturer.
I utgangspunktet har Morland mer tro på realismen i at menigheter selv kan si nei til å ta en liturgi i bruk.
– Hvordan skal dette skje?
– Nå skal vi fremover diskutere relasjonen mellom det lokale og det sentrale i kirken. Da blir spørsmålet hvilken rolle bispedømmerådet skal ha i fremtiden. Det kan godt tenkes at flere snuser på muligheten for at fellesråd eller sokneråd innstiller prester. På den måten vil menigheten selv få en mer reell påvirkning.
Morland tror en slik styrking av det lokale kirkedemokratiet vil føre konflikten ned på lokalplanet.
– Men det vil komme uansett.
Nyplantinger
Nye menigheter ser stadig dagens lys, også innenfor luthersk organisasjonsliv.
De fleste nydannelsene har et relativt konservativt teologisk grunnlag og røtter innenfor vekkelseskristendom.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
IMI-Kirken i Stavanger, Salem i Bergen og Storsalen i Oslo er blant de større eksemplene på slike menigheter som vokser frem innenfor misjonsorganisasjonene.
Både Indremisjonen, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband har aktive strategier for å plante slike forsamlinger.
Flere av disse menighetene har flertall av medlemmer som fortsatt har medlemskap i Den norske kirke.
To rom
Dag Øivind Østereng er leder for det konservative prestenettverket Carissimi og sokneprest i Undheim.
Han har ved flere anledninger pekt på at kirken bør ha mer separate rom for de to frontene som er blitt særlig tydelige i spørsmålet om vigsel av homofile.
– Min fremtid i kirken avhenger av om kirken er i stand til å organisere to ulike rom i kirken, sa Østereng til Dagen i går.
Østereng gav også uttrykk for at han vil benytte seg av lokalt selvstyre i menigheten han er sokneprest for.
– Med hånden på hjertet kan jeg si at det ikke blir liturgier og handlinger (for homofil vigsel, journ. anm.) i min menighet, sa Østereng.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Valgmenighet
Den norske kirke åpnet for muligheten i 2006, som en prøveordning.
Det gis mulighet for å opprette menigheter uten tradisjonelle geografiske grenser innenfor Den norske kirke.
Bymenigheten i Sandnes er eneste valgmenighet i Norge.
I Danmark har dette vært en løsning siden 1868.
