Kirketopp vil ha dialog med indremisjon

Nestleder Harald Hegstad i Kirkerådet oppfordrer Indremisjonsforbundet til å bli innenfor Den norske kirke. – Det blir vanskelig, svarer lederkandidat Odd Asbjørn Nybø.

I dag begynnerIndremisjonsforbundets generalforsamling i Ålesund. Et aktuelt spørsmål er deres forhold tilDen norske kirke.

– Indremisjonsforbundets identitet og oppdrag er å være et redskap for vekkelse og misjon i det norske folk. Den frikirkelige linjen ble tidlig avvist i deres historie. Jeg vil utfordre dem til å reflektere kreativt om dette oppdraget fortsatt best kan løses innenfor rammen av den norske folkekirken, sierHegstad til Dagen.

Vi har spurt lederkandidatene tilForbundsstyret om hva de mener om hans oppfordring.

Selvstendig vurdering

– Den enkelte misjonsvenn må ta en selvstendig vurdering om sitt forhold til Den norske kirke. Men hvis noen ber om et råd fra meg, så vil jeg oppfordre folk til å melde seg ut – og inn iImF Trossamfunn, sierOdd Asbjørn Nybø fra Ørskog på Sunnmøre.

Selv meldte han seg ut av Den norske kirke for 17 år siden og angrer ikke.

– Det er viktig at vi tenker på de unge og neste generasjon. De har ofte svake bindinger og lite kontakt med Den norske kirke, legger Nybø til.

Er kirkemedlem

Gabriel Pollestad kommer fra Nærbø på Jæren, og han er fortsatt medlem i Den norske kirke.

– Jeg er oppvokst med et godt forhold både til bedehuset og kirken. Så lenge prestene står på et bibelsk syn på homofili, har jeg et sterkt ønske om å fortsette i Den norske kirke. Derfor tror jeg at vi gjennom folkekirken kan løse vår misjonsutfordring, sier Pollestad.

Han understreker at han selv står på Bibelens syn på homofili, og ser en utfordring om prester endrer sitt syn i liberal retning.

– Det blir vanskelig å sette seg under prestens talerstol hvis han forkynner et budskap på tvers av Bibelen, sier han.

Invitasjon

Harald Hegstad er professor i systematisk teologi vedMenighetsfakultetet i Oslo. Han strekker som nestleder iKirkerådet ut en hånd til Indremisjonsforbundet:

– Jeg vil invitere dere til en dialog med Den norske kirkes ledende organer om hvordan et samarbeid kan skje i praksis, oppfordrer han.

Odd Asbjørn Nybø ser positivt på å samtale med folk.

– Det er greit, men jeg synes det er vanskelig å komme dem i møte med det valg som Den norske kirke har gjort, sier han.

Pollestad er glad for Hegstads invitasjon.

– Jeg er positiv til en dialog med Den norske kirke på så høgt lederplan som mulig. Dette kan være med å avklare problemstillinger, sier Gabriel Pollestad.

Ulike synspunkter

– Hva bør etter ditt syn være Indremisjonsforbundets forhold til Den norske kirke?

– Jeg vil minne om Ludvig Hopes formulering: «I kirken – men ikke under kirken». Dette er veldig dekkende for mitt syn, svarer Pollestad.

Han har selv et sterkt engasjement blant konfirmanter og annet ungdomsarbeid i kirkens regi.

– Jeg vil vise et solidarisk ansvar overfor prester og andre ansatte som gjør en viktig gjerning innenfor kirken med et bibelsyn som jeg er enig i, legger han til.

Odd Asbjørn Nybø mener at det må satses på et selvstendig arbeid på bedehuset.

– Derfor bør vi bygge opp forsamlinger der. Slik situasjonen er blitt ser jeg dette som veldig viktig. Så kan vi vurdere et nært og godt samarbeid med enkeltpersoner innen kirken der dette ligger til rette, sier Nybø.

Evangeliets plass

Harald Hegstad hadde kronikken «Den norske kirke og organisasjonene» på trykk i Dagen mandag denne uken.

– Hvorfor mener du at bedehus-organisasjonene bør bli værende i Den norske kirke?

– Min viktigste begrunnelse er hensynet til evangeliets plass i det norske folk. Verken organisasjonene eller Den norske kirke bør først og fremst være opptatt av hvordan de skal utvikle sin egen organisasjon eller bevare sin egen posisjon. Både kirken og organisasjonene er redskaper for oppdraget, ikke mål i seg selv, svarer Hegstad.

Homofili og ekteskap

Han har stor forståelse for at uenigheten om homofili og ekteskap er vanskelig å forholde seg til, og at den kan få konsekvenser for relasjoner og samarbeid. Men Hegstad mener at selv om det dreier seg om spørsmål om stor betydning, hører de likevel ikke til kjernen i det kristne budskapet.

– Organisatorisk splittelse er etter mitt skjønn ikke noen god løsning på en uenighet vi i overskuelig framtid må lære oss å leve med. Ved å bryte med Den norske kirke, bidrar organisasjonene til å svekke stillingen til dem man er enig med, og styrke dem man er uenig med, mener Harald Hegstad.

Ansvar for kirken

– Men hvilket ansvar har organisasjonene for Den norske kirke når de opplever at kirken har fjernet seg fra dem?

– Organisasjonene må først og fremst ha sin lojalitet til misjonsoppdraget. Verken kirken eller organisasjonene er mål i seg selv, men redskaper for å forkynne evangeliet og samle mennesker om Ordet og sakramentene, svarer MF-professoren.

Han legger til at man bør derfor tenke misjonsstrategisk: Hvordan kan man best fremme kristen tro i det norske folk?

– Uansett hva man ellers måtte mene om Den norske kirke, er det ikke til å komme fra at denne kirken er den institusjon som i størst grad representerer kristendommens stilling i det norske samfunnet. Bidrar man til å svekke Den norske kirke, risikerer man også å bidra til å svekke kristendommens stilling i det norske folk, sier Hegstad.

Stort tap

Han mener at et brudd mellom Den norske kirke og organisasjonene betyr et stort tap for begge parter.

– Den norske kirke vil miste et viktig engasjement for misjon og fellesskapsbygging, og en teologisk bevisst bevegelse som stadig har minnet kirken om dens læregrunnlag i Bibel og bekjennelse. Men organisasjonene vil også tape: De kan ikke lenger ta den folkekirkelige ramme for gitt, men må bygge opp alt et kirkesamfunn trenger, fra kirkerett til økumenikk, påpeker Harald Hegstad.