Vil ikke bruke Skriften mot andre kristne

Kristin Gunleiksrud Raaum er spent på utviklingen i Den norske kirke, men 
oppfordrer alle til å engasjere seg i sin
 lokale menighet.

– Jeg er så dårlig til å huske formuleringer, sierGunleiksrud Raaum og reiser seg fra stolen ved møtebordet for å gå å finne en bibel.

Hukommelsen sviktet da hun skulle sitere Jesus når han for første gang står frem i offentligheten. En bibel er uansett innen rekkevidde.

– Han er tydelig på et godt budskap for fattige. Han kobler seg på bruken av jubelåret, forklarer hun.

Det var også poenget. Gunleiksrud Raaum ønsker å sette ting i sammenheng, ikke rive ut enkeltvers. Hun begynner å forklare bruken av jubelår iDet gamle testamentet. Hvordan fattige som hadde solgt seg selv til trelldom, hvert femtiende år skulle settes fri. Hvordan avtaler skulle oppløses.

– Slik ble ikke samfunnet innrettet. Men retten stod der, som et tegn på Guds gode ordning. Dette kobler Jesus seg på første gang han står frem. Kontekst. Sammenheng. Slike ting er viktig for meg, sier hun engasjert.

Tårnboer

Det er kontraster i Gunleiksrud Raaums hverdag. Hun er generalsekretær iNorske kirkeakademier. På de to millionene akademiene får fra departementet, får de ut 400 arrangementer over hele landet. Staben er på 1,2. Kontoret er i tårnet på IKO-huset.

– Departementet burde juble, sier generalsekretæren stolt.

Fra januar av skal hun derimot, i ly av sitt verv som kirkerådsleder, sitte med mye av arbeidsgiveransvaret for 1600 prester og en overføring fra samme departement på to-tre milliarder. Da gjelder det kanskje å omstille seg?

I mai ledet Gunleiksrud Raaum sitt første møte som leder avKirkerådet. Hun opplevde at stemningen var god, at rådet både er kompetent og bredt. Det er hennes tredje periode i Kirkerådet. Forrige runde var hun nestleder.

– Din forgjenger i lederstolen,Svein Arne Lindø, var misjonær. Kunne du ha vært misjonær?

– Ja, det tror jeg. Jeg bærer på et ønske om å spre evangeliet til jordens yttergrenser. Selvfølgelig gjør jeg det.

– Sliter med karikaturene

Men noen forventning til egen evne til å omvende har hun ikke.

– Jeg går aldri inn i en samtale med forventning om at det jeg sier skal få deg til å endre tro. Det er en fremmed tanke for meg.

Hun lever tett på dette dilemma. Hennes mann og sønn er ikke kristne.

– Jeg konfronterer aldri dem med at «nå må du ...». Men jeg tror ikke at det er det misjonærer gjør heller. Den viktigste form for misjon er å snakke om evangeliet i de sammenhenger man har. Det gjør jeg. Tror du på Jesus, vil du formidle evangeliet. Du må formidle, fortelle, og så må du stole på det som skjer.

– Så misjon er viktig for kirken?

– Selvfølgelig. Men vi sliter med karikaturene. Mange av dem er urettferdige. Mye av arbeidet som har vært gjort gjennom misjon har vært knyttet til menneskers verdighet og menneskerettigheter. Jeg går derfor ikke god for karikaturene.

Bredde

– Hva slags Jesus er det du vil formidle? Hvem er Jesus for deg?

– Jeg er opptatt av ikke å formidle et smalt bilde av Jesus. Jeg liker at bildet av ham i Bibelen er veldig sammensatt. Jeg leser mye om hvordan han møtte mennesker. Hvem var han streng mot? Hvem tok han i mot? Jeg tror på en helhetlig formidling av Jesus. Noen tekster berører meg naturlig nok mer enn andre, sier hun og blar i Bibelen etter historien om Jesus i synagogen.

– Hva er absolutt for deg i Jesu budskap? Hva er ikke oppe til debatt?

– Frelseshandlingen. At Gud ble menneske. Kjøtt, blod, smerte, lidelse, kjærlighet, glede - midt i blant oss. At Gud trådte inn i våre liv og vår lidelse og selv døde og gjenoppstod til menneskers frelse. Det er et absolutt. Oppstandelsen og at Gud ble menneske.

Like viktig som alt det hun forstår, er alt det hun ikke forstår.

– Hvis jeg tror jeg forstår alt, har jeg forstått alle sider ved Guds vilje. Han er større enn mine tanker. I Johannes første brev står det: «om ditt hjerte fordømmer deg, er Gud større enn ditt hjerte og vet alt». Det å hvile i det jeg ikke forstår, er viktig.

– Lov og nåde var et begrep som pietismen holdt høyt. Er pietismen fortsatt relevant?

– Ja, absolutt. Jesus var krystallklar overfor de som trodde for at andre skulle vite om det å synes, de som trodde og handlet for at andre skulle se hvor prektige de er. Pietismen handlet også om å avsløre falskhet. Det har fortsatt mye for seg.

Bibelsyn

Den store saken forDen norske kirke det siste året har værtvigselsliturgi for likekjønnede.Åpen folkekirke fikk flertall i kirkevalget og dermed vedtokKirkemøtet å innføre liturgien. Kristin Gunleiksrud Raaum felte en tåre da vedtaket ble gjort på Kirkemøtet.

Debatten rundt saken har tidvis vært skarp. Motstandere av liturgien har etterlyst det bibelske belegget for å innføre vigsel av likekjønnede. De mener det ikke har noe med et bibelsk ekteskap å gjøre.

– Ingen som lever i dag ville kunne tenke seg å leve i «et bibelsk ekteskap». Et bibelsk ekteskap er ikke én ting, det er svært mange ting. Ikke minst er det en avtale som to fedre inngår på vegne av sine barn. Derfor vil jeg advare mot å sammenlikne det bibelske ekteskapet med ekteskapet vi kjenner i dag og tro at det er akkurat det samme. I det bibelske ekteskapet handlet det mye om over- og underordning, forklarer Gunleiksrud Raaum.

Hun fortsetter.

– At ekteskapet i Bibelen forutsetter en mann og en kvinne er helt klart. Man kjente ikke til noe annet. Men forutsetningen var forplantningen. Da var man naturlig nok avhengig av en mann og en kvinne. Når noen argumenterer for kjønnspolariteten som konstituerende, snakker de som om den er konstituerende for befruktningen. Det er den. Men da må man forutsette et absolutt krav om at ekteskapet er stedet der forplantningen skjer. Men det er jo ikke slik at du må lage barn for at det skal kalles et ekteskap.

Ekteskap

Dermed trekker hun følgende konklusjon.

– Når ekteskapet ikke på samme måte forutsetter forplantning som ekteskapets hensikt. Er det da kjønnspolariteten i forplantningen man viderefører eller er det forutsetningen for ekteskapet? Jeg mener det ikke er det. Jeg giftet meg som 52-åring og skulle åpenbart ikke ha flere barn. Mitt ekteskap er likefullt et gyldig og fullverdig ekteskap.

– Mener du at siden vi i dag har muligheter til assistert befruktning at og surrogati at ekteskapets definisjon må utvides? Eller mener du at det er noe annet enn forplantningselementet som konstituerer ekteskapet?

– Jeg mener at ekteskapet er mer enn bare forplantning. Jeg har blitt kritisert for ikke å ville snakke om barnperspektivet i denne saken. Det er det for meg en enkel grunn til. Lovgivningen om assistert befruktning handler ikke om homofili. Det er langt flere heterofile par enn likekjønnede par som benytter seg av surrogati. At surrogati i India skal gjøres til en homo-sak tar jeg avstand fra.

– Men å diskutere barns oppvektskår gjør jeg mer enn gjerne. Og det har noe med ekteskapet å gjøre. Men det jeg mener konstituerer ekteskapet er ønske om kjærlighet, trofasthet og ta ansvar for den andre i gode og onde dager.

Hun tenker litt.

– Noen har spurt meg om hvorfor jeg jobber for denne saken. Enkelt. Jeg tror på Gud og jeg tror på ekteskapet. Så har ser jeg at andre kommer til en annen konklusjon enn meg, og det speiles i vedtaket fra Kirkemøtet. Men jeg forventer å bli trodd på at mitt forsvar av likekjønnet vigsel er begrunnet i min tro og i Bibelen.

Skriften som argument

Bibelhistoriene er noe hun brenner for. Blant annet har mange år i IKO skapt et engasjement for formidling.

Men å slå hverandre i hodet med bibelsitater liker hun ikke.

– Det kan fort føre til at vi ekskluderer andre mennesker fra en forståelse av troen, fordi vi er uenige. Hvis jeg bruker et bibelsitat mot deg og sier det du mener er ubibelsk av den grunn, så krenker jeg din tro. Det vil jeg ikke gjøre. Jeg synes det er misbruk av Skriften.

Hun leder en kirke som per lov skal være landsdekkende. Sogar per Grunnlov. Da er det kanskje ubehagelig med økende prestemangel og dårlig rekruttering, med synkende dåpstall og økende utmeldinger. Men lederen har tro.

– Vi trenger en dugnad for å løfte blikket og rette ryggen. Det gjelder over hele fjøla av kirkelige ansatte. Vi har nesten fire millioner medlemmer og en flotte bygg vi kan være stolte av. Vi skal ikke bagatellisere nedgangen i tallene, men jeg tror ikke vi er en kirke på nedadgående. Først og fremst er vi ikke et evangelium per nedadgående.