Mindre «skyld» ved døpefonten

Skal dåpsfolket minnes på at barnet er født med «menneskeslektens synd og skyld»? Ikke ifølge forslaget til revideringen av dåpsliturgien.

I liturgien fra 1982 var nettopp denne setningen inne.

I et nytt forslag til dåpsliturgi, vil dette perspektivet bli ytterligere nedtonet. Der heter det i et av forslagene under selve dåpshandlingen at man takker for dåpen, «der du frelser oss fra synd og død».

UnderKirkerådets behandling av saken, var det kunHarald Hegstad ogIvar Braut som antydet behovet for en større påpeking av skyldsperspektivet.

Hegstad opplever liturgien fra 1982 som litt for voldsom, men mener det er viktig å ha med elementer.

– Skyldperspektivet er et sentralt perspektiv iDet nye testamentet. Vannet renser oss fra synd. Vi blir ikke kvitt synden, gjort syndfrie, men vi renses fra syndens skyld, sier Hegstad til Dagen.

Han peker på at alt dette er ulike dimensjoner ved det Bibelen kaller frelse.

– Samtidig kan man ikke uttrykke alle dimensjonene like sterkt.

Lille Bibel

En av Bibelens mest kjente tekster, Johannes 3,16, ble også kilde til debatt i forbindelse med dåpsliturgi-saken.

Teksten var ikke med iNemnd for gudstjenesteliv (Ngf) sitt forslag, men ble tatt inn av administrasjonen. Direktør i Kirkerådet,Jens-Petter Johnsen, pekte på at dette bibelverset var det verset flest i høringen gav uttrykk for at de vill ha med. Syv av biskopene ønsket det samme.

Men flere i Kirkerådet var skeptiske.

– Jeg foreslår at Johannes 3,16 gjøres til en tekst som kan leses, men ikke må leses. Slik den fremstår settes den inn i en kontekst som hvor udøpte går fortapt. Det er problematisk all den tid Den norske kirke ikke har en lære som sier at udøpte går fortapt, sa Trygve Rø, sokneprest i Høvik i Bærum. Han er vara fraOslo bispedømme.

Direktør Johnsen forklarte hvorfor teksten var tatt inn.

– Det er viktig for oss som kirke å ha noen tekster som gjentas ofte. Det er en pedagogisk begrunnelse, sa han.

Løfte og lys

Noe annet som skapte debatt var delen av dåpen der det skal tennes lys for dåpsbarnet og barnet skal løftes frem og vises for menigheten.

– Når vi diskuterer lystenning og oppløfting, var noe av detLuther tok et oppgjør med de mange ekstra leddene som hadde blitt en del av dåpen. Selve overøsingen hadde blitt borte. Det er selve dåpsvannet som er det sentrale, sa Hegstad.

– Jeg tenker nok at liturgi ikke bare er ord. Vi har to sterke handlinger i dåpen i tillegg til selve dåpen, nemlig løftingen og lystenning. Det bør være obligatorisk, saLinn Strømme Hummelvoll.

Hun mente det var et godt stykke igjen før liturgien fikk snev av katolske trekk, slik Luther reagerte på.

Prosedyre

Det som likevel skapte mest samtale og debatt var rent prosedyrespørsmål. Veteranene i rådet, samt folk fra administrasjonen, pekte på at det er lite som er så vanskelig å få gjennom systemet i kirken som dåpsliturgi og spørsmål om musikk. Til det er meningene for mange.

Hvor i prosessen er saken? Kan man sende saken tilbake til Nfg eller administrasjonen for utbedringer? Mister den da fremdriften? Svaret på siste spørsmål er ihvertfall ja, og da kommer heller ikke saken opp for Kirkemøtet i 2017.

– Hvorfor er dette så komplisert Hegstad?

– Det har mye med viktigheten av disse sakene å gjøre. Det er mange kryssende ønsker, det trekker i mange retninger.Folkekirken, det folkepedagogiske, formidling av troen på en forståelig måte og gi et forståelig teologisk uttrykk. Å forene alle disse er krevende.

– Det samme gjelder jo med musikken. Hvem skal tekkes? Kirkemusikerne, feinschmeckerne eller mannen i gata; spør han.