KONFIRMERT: Kirkerådsdirektør
...
KONFIRMERT: Kirkerådsdirektør Jens Petter Johnsen (nummer tre fra v) og Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum (til høyre) ble gratulert med dagen av kirkepolitikerne Iselin Nybø (V), Norunn Tveiten Benestad (H) og Anders Tyvand (KrF) og Tone Merete Sønsterud (Ap). Foto: Silje Rognsvåg
Klare for kirkelig pengekrangel
Del
Den norske kirke jubler over å ha blitt mer selvstendig. Samtidig er kampen om hvem som skal betale for kirken allerede i gang.

Et stort steg i skilsmissen mellom staten og Den norske kirke er nå unnagjort.

Tirsdag vedtok Stortinget å gjøre folkekirken selvstendig ved å gi dem arbeidsgiveransvar for prester, biskoper og andre som til nå har vært statsansatte. Kirken blir også et eget rettssubjekt.

Anders Tyvand (KrF) kaller hendelsen en konfirmasjon.

– Vi får bekreftet at kirken skal være en kirke med tilhørighet til Gud og ikke til en statlig organisasjon eller offentlig etat, sier Tyvand.

Kirkens representanter fikk gratulasjoner av stortingspolitikerne i Vandrehallen etter at den korte kirkedebatten var over.

– Dette er en stor dag. Jeg er veldig glad for den store enigheten det er i Stortinget om denne saken, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Medlemsbetaling

Samtidig som politikerne under debatten roste utviklingen mot en mer selvstendig kirke, begynte de allerede på den neste kampen om kirken: Hvordan Den norske kirke i fremtiden skal finansieres?

I dag dekker stat og kommune rundt 80 prosent av driftskostnadene for Den norske kirke. Resten dekkes av gaveinntekter. Det er knyttet usikkerhet til hvordan finansieringen blir etter 2020. På slutten av 2017 skal forslag om finansieringsordningen sendes på høring.

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet reagerer på at departementet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling til saken hadde skrevet at de «antar» at «medlemsfinansiering i en eller annen form vil være naturlig å vurdere» i neste reformfase.

– Det er klart at det ikke er ønskelig med medlemsfinansiering. Senterpartiet vil advare mot at folk må ta et økonomisk valg for å være medlem av Den norske kirke, sa Ivar Odnes (Sp) i debatten

Kort debatt

Tone Merete Sønsterud (Ap) viste til at Den norske kirke historisk sett er finansiert av staten, den skal forvalte kulturarv og har et samfunnsoppdrag.

– Mye mer enn andre tros- og livssynssamfunn har Den norske kirke oppgaver som forplikter. I lys av dette er ikke spørsmålet om medlemsfinansiering aktuelt for Arbeiderpartiet. Hvorfor er det så viktig for regjeringen? spurte Sønsterud, i det som var debattens eneste replikkveksling.

Kirkeminister Linda Hofstad Helleland (H) svarte at hun ikke lukker døren for noen muligheter før finansieringsordninger er ferdig utredet.

– Verken regjeringen eller jeg har tatt noen stilling til hvordan vi stiller oss til spørsmålet om medlemskapsbetaling, sa Helleland.

Les også innlegget: Kampen om penga

Kritisk

Sønsterud er svært spent på hva Helleland vil foreslå i neste omgang om kirkens økonomiske grunnlag.

– Ettersom hun har medlemsfinansiering hengende med hele veien, lurer jeg på hva som egentlig ligger i det, sier hun til Dagen etter debatten.

Ap-politikeren er også kritisk til at regjeringen ikke vil gi Den norske kirke mulighet til å ta opp lån, selv om kirken ønsker det selv.

– Hva er det for en slags mistenkeliggjøring av at kirken ikke kan håndtere sin egen økonomi? spør Sønsterud.

Hun viser til at kirken også har et ansvar for presteutdanning og antikvariatiske bygningsmasser.

Kirkedirektør Jens-Petter Johnsen understreker også at kirken har en historisk tradisjon som politikerne ikke kan løpe fra.

– Vi har en situasjon der Den norske kirke er dominerende og det gjør at situasjonen nødvendigvis medfører at kirken må vurderes på en særskilt måte, sier Johnsen.

Lunken til å betale

En undersøkelse Respons gjorde for Aftenposten i mars viser at 33 prosent av medlemmene i Den norske kirke ikke kan tenke seg å betale noen kirkeskatt, dersom det innføres i Norge.

45 prosent av medlemmene er villige til å betale inntil 1000 kroner pr. år, mens de øvrige kan tenke seg å betale enda mer eller er usikre.

I desember i fjor gjorde InFact Norge en undersøkelse for Dagen hvor nordmenn svarte på spørsmålet: «Hvordan bør Den norske kirke finansieres?». 24 prosent svarte «av det offentlige», 21 prosent svarte «av kirken selv» mens 42 prosent mente at det burde være både offentlig og kirkelig finansiering.

Les også: Unge mener at kirken må betale regningen selv

Lån og egenkapital

Tyvand understreker at staten må sørge for en skikkelig finansiering av kirken.

– Jeg ser uroen kirken kjenner på. Det er helt urimelig at kirken ikke skal få muligheten til å låne penger. Om vi ikke gir dem tilstrekkelig egenkapital som gjør dem i stand til å møte framtidig risiko, så sliter de, rette og slett. Vi kan ikke sette kirken i en slik posisjon, sier KrFs kirkepolitiske talsmann.

Les også: Her er kirken som allerede tar mye av regningen selv

– Er bare glad

Kirkesrådsleder Raaum ville i går ikke snakke om kirkens pengemessige bekymringer.

– I dag er jeg bare glad. Så avventer jeg statsbudsjettet og finansieringen. Jeg er veldig glad for alle signaler om betydningen av kirken, at det offentlige har stort ansvar for kirken og kan kirken drive sitt samfunnsansvar og sin rolle som trossamfunn.

Det er også kirkedirektør Johnsen glad for. Han ser fram til statsbudsjettet i høst, da regjeringen vil avklare spørsmål om låneadgang og egenkapital. Gårsdagens vedtak iverksettes fra nyttår.

– Vi er klar, sier Johnsen.

jens-petter johnsen,anders tyvand,debatt,den norske kirke,finansiering,folkekirken,infact norge,innenriks,kirkepolitikk,konfirmasjon,krf,kristin gunleiksrud raaum,medlemsfinansiering,politikk,senterpartiet,skilsmisse,stat/kirke,stortinget,tone merete sønsterud,undersøkelse