Lite kristendekning i norsk media

Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen etterlyser en kirkedekning som minner om 
Norge Rundt. Han mener det nære kirkestoffet 
er interessant.

Jens-Petter Johnsen er direktør forKirkerådet og mener det er for liten dekning av kristen virksomhet i Norge, og at dekningen først og fremst er preget av kritisk vinkling.

– Mediedekningen er viktig for hvordanKirken fremtrer i norsk bevissthet, og det er når det skjer noe spesielt, spesielt av negativ art, at media engasjerer seg.

Skandaledekning

Pengemisbruk, homodebatt og ateistkampanjer får folk til å forlate de nordiske folkekirker, melder Kristeligt Dagblad. Ifølge en analyse når teologisk tunge tema sjelden mediene på grunn av manglende kunnskap om tro.

I etterkant avKirkemøtet tidligere i vår valgte mellom 7 og 8000 medlemmer å melde seg ut av Den norske kirke.

– I hovedsak handler det om uenighet omkring ekteskap for likekjønnede, sier Johnsen.

Han er ikke overrasket, og tror utmeldingene skyldes både teologi og mediedekning.

I Sverige har over 13 000 meldt seg ut av Kirken, etter av Aftenbladet og Sveriges Radio skrev om svindel, pengemisbruk og ansattluksus i Kirkens utenlandske avdeling. I 2011 meldte nærmere 30 000 finner seg ut etter en TV-debatt om homofili i kirken.

Det skriver den danske avisen Kristeligt Dagblad på sine nettsider.

Kritisk til kirken

Ifølge Johnsen er bildet media tegner hovedinntrykket mange får av kirken.

– Veldig mange av kirkens medlemmer får sin erfaring og møte med kirken gjennom media og ikke gjennom egen deltakelse. Overfor denne gruppen er mediedekningen ganske avgjørende, sier han.

Han påpeker at en stor andel medlemmer er godt fornøyde med sin lokale menighet og prest, men at de har liten forståelse for hva kirken på et nasjonalt plan driver med.

– Det skyldes mediedekningen, mener Johnsen.

Han trekker fram en undersøkelse av det statlige direktoratetDIFI, om kirkens omdømme.

– Statistikken viser at en svært høy prosent av den norske befolkningen er veldig fornøyd med den lokale kirken, men er mye mer kritisk til kirkens ledelse eller bildet av kirken de møter i media.

Savner bredde

Johnsen etterlyser en bredere dekning av Den norske kirke, og mener kirken må erkjenne seg sitt ansvar overfor media.

– Som kirke har vi et ansvar for å formidle og kommunisere godt hva som skjer i kristenlivet i Norge, og så har journalister og media ansvar for å tegne et bredt bilde, sier han og understreker viktigheten av kristne journalister i mediebransjen.

– Rekruttering av kristne journalister er viktig, og utfordringen er å få kristne journalister til å være kreative i sin innhenting av stoff.

Johnsen mener lokalavisene har mer fokus på omtale og dekning av kirkelivet.

– Kirken er mer framtredende i nærmiljøet, og lokalavisene har en annen nærhet til stoffet og menneskene. Det er ikke overraskende.

Direktøren for Kirkerådet mener nasjonal media har mye å lære av TV-programmet Norge Rundt på NRK.

– Norge rundt viser at det lokalpregete og nære stoffet er interessant, understreker Johnsen.

Skandaler selger

Trond Blindheim er rektor ved Høyskolen Kristiania, og har bakgrunn fra reklamebransjen.

Han mener det skal mye til for at nasjonale aviser skriver om kirkelandskapet i Norge.

– Journalister vil dekke Kirken og resten av Kristen-Norge når det skjer skandaler. I media har det blitt slik at en nyhet er noe som bryter med det normale og folks forventninger. Avisene skriver ikke mye om det som skjer i samfunnets institusjoner, med mindre det skaper konflikt og debatt, påpeker han.

– Det er skandaler og oppsiktsvekkende nyheter som selger. Dagsvisene er avhengige av løssalg, og det er ofte store og ladete oppslag som gjør at folk kjøper. Det er klart at folks medievaner og interesse preger avisenes dekning og valg av vinkler. Så lenge skandale og debatt selger, vil man se at kirkedekningen i hovedsak vil være skandalepreget, sier Blindheim.

– Gjør som Gelius

Han mener Kirken selv er ansvarlig for å spre et positivt og interessant budskap om seg selv. Blindheim tror folk flest har en oppfatning av Kirken som noe stivt og gammeldags.

– Skal vi få de gode livssynsdebattene må prestene trå til og tørre å engasjere seg, i aviser, TV og sosiale medier. I dagens samfunn er det ikke lenger nok med kirkeklokker som ringer inn til gudstjeneste.

Blindheim etterlyser flereGelius’er blant Den norske kirke.

– Kirken må komme på banen i mye større grad enn nå. Biskoper og prester bør kaste seg inn i debattene og være til stede, sier han og trekker fram Lom-presten som eksempel.

– Kirken bør lære av Gelius. Ut i fra antall medieoppslag om ham,skulle man tro at han var yppersteprest i Norge. Han får oppslag og dekning fordi han gjør og sier kontroversielle ting, understreker Blindheim.

Aktive muslimer

Den tidligere reklamemannen forteller at muslimer er mer populære debattanter i media.

– I Norge er det kø av muslimer som ønsker å være med i debatt, og det kan virke som om de overtar i religionsdebattene, sier Blindheim.

Han forklarer det med kontroversielle utsagn.

– Muslimer er stadig mer aktive og utadvendte i samfunnet og trekkes inn i flere samtaler nå enn før.

All pr er god pr

Blindheim mener Den norske kirke bør ta en tenkepause.

– Kirken bør tenke seg godt om og finne ut hvordan den kan bli mer aktuell og komme enda mer på banen. Prester og biskoper bør tørre å by på seg selv, si og gjøre litt rare ting.

Han mener det er som i enhver bransje.

– Politiske partier og veldedige organisasjoner har ansatte som fôrer media med saker som er viktige for dem. Kanskje kirken bør tenke i de samme baner, sier Blindheim.