Krever at prester ansettes lokalt

Det bør ikke være skille mellom hvem som ansetter kateketer og hvem som ansetter prester. Det bør skje av samme organ, lokalt, mener Erling Birkedal.

I dag starter årets siste møte i Kirkerådet, hvor blant annet saken «veivalg for fremtidig kirkeordning» skal diskuteres.

Administrasjonens forslag til Kirkemøtets vedtak i saken er blant annet at «menighetsråd får innstillingsrett ved tilsetting av prester og andre kirkelige tilsatte», men at «prestene fortsatt bør være ansatt i det nasjonale rettssubjekt med bispedømmerådet som arbeidsgiverorgan, mens fellesrådet bør beholde arbeidsgiveransvaret for de som er ansatt i soknet».

Birkedal vil lytte til debatten i Kirkerådet, men opplever at forslaget fører med seg en rekke dilemmaer.

– Det blir unødvendig komplisert hvis tilsetting av nære medarbeidere deles på to ulike organer. Videre er det blir vanskelig å se hvordan en skal få til en god, enhetlig lokal ledelse når medarbeidere er ansvarlig overfor ulike organer, sier han til Dagen.

Dobbelt

I forslaget fra Kirkerådets administrasjon foreslås det også at presten kan bli daglig leder i menigheten. Birkedal mener også at prester bør kunne ha en slik rolle, men med delt arbeidsgiveransvar blir det vanskelig. Leder blir da som prest ansvarlig overfor Bispedømmerådet, men i ledelse av de andre ansatte er det Menighetsråd og Fellesrådet en står til ansvar for.

– Bør menighetene selv ansette prestene sine?

– Jeg tenker ikke at det enkelte menighetsråd skal få ansettelsesmyndighet, men et organ på vegne av menighetene, et stort fellesråd for eksempel. Mitt hovedpoeng er at det bør være en enhetlig arbeidsgiverlinje for de som arbeider i samme enhet, slik også Kirkemøtet flere ganger har vedtatt som et mål.

Dagen kjenner til at det på konservativ side i Den norske kirke pekes på ønske om mer lokal myndighet over tilsetting av prester. Man trekker frem at det vil gjøre situasjonen lettere for prester som ikke ønsker liturgi for likekjønnede å fortsette i jobben som prest. Birkedal ser poenget.

– Dette har ikke vært et motiv for mitt ønske om lokal ansettelse. Samtidig ser jeg at det i noen tilfelle kan være en konsekvens.

På konservativ side håper man at en slik løsning vil gi menigheter større mulighet til å velge teologisk profil.

Gradere opp

Leder i Presteforeningen, Martin Enstad, mener at det kan være en fordel med en arbeidsgiverlinje i Den norske kirke. Men han og foreningen mener ikke at fellesrådene skal være den arbeidsgiveren.

– Skal man ha et premiss om at alle skal være ansatt et sted er det bedre å løfte alle opp til bispedømmerådet. Mange fellesråd er små og sårbare organisasjoner sammenliknet med et bispedømme. Det vil også kutte administrasjon hvis 11 bispedømmeråd står for all administrasjon knyttet til drift av de kirkelige tilsettingene, i stedet for drøyt 400 fellesråd, sier han til Dagen.

– Hvorfor vil dere ikke ha dette på mer lokalt plan?

– Det handler om å beholde et bånd til biskopens tilsyn. For PF er det viktig at dette tilsynet har reelt innhold. Da må biskopen har verktøy til å drive aktivt tilsyn, både i positiv forstand og når det er behov for sanksjoner. Etter- og videreutdanning er et annet poeng. Fellesrådene har aldri klart å få dreis på dette, og prestene trenger å vedlikeholde sin kompetanse. Det er dårlig økonomi å ansette en 28 år gammel person med 6 års studier for så aldri å vedlikeholde kompetansen.

Legg ned fellesrådene

Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse gir sin støtte til Enstad og Presteforeningen. Han mener Fellesrådene må legges ned.

– Alle bør være ansatt av bispedømmerådet. I fremtiden kommer Den norske kirke til å få mindre penger og hvert eneste råd genererer en administrasjon. Menighetsrådet kan ikke ansette prester, det går ikke. Derfor er det mye mer effektivt å se bispedømmerådet under ett og ha en ordning som har kompetansen, istedet for å bygge opp 20 store fellesråd, sier han.

Han viser til at i Oslo ansettes alle av bispedømmerådet. Han mener ikke det er noe problem å sitte i Bergen å ansette en prest i Sogn.

– Det har vært en lang tradisjon at prestene ansettes sentralt. Så det å si at bispedømmerådet er for langt unna skjønner jeg ikke. Det er å lage seg problemer.

Menighetsrådene skal ha avgjørende innflytelse på hvem som ansettes, mener Lerø.

– Hva med tanken om at tilsettingen bør gjøres så nært menigheten som mulig. Er ikke det en god tanke?

– Jeg mener det er å ta virkelig feil. Det spiller ingen rolle om man ansettes av fellesrådet eller av bispedømmerådet. Avgjørelsen er tatt ut av menigheten uansett. Samtidig mener jeg at menighetsrådene må bli bærekraftige. De er blitt den tapende parten i dagens kirkestruktur. Mye av deres myndighet er blitt flyttet til fellesrådene. Det er ikke menighetene tjent med.

Konflikter

Det har vært konflikter mellom lokale menigheter og bispedømmerådet, når ny prest skulle ansettes.

I 2013 trakk seks medlemmer av Bamble menighetsråd seg etter at kandidaten de sterkt ønsket til stillingen som prest i Stathelle ikke fikk jobben. Presten hadde også tidligere blitt forbigått av bispedømmerådet, til en annen jobb i samme prosti. Også da hadde han hatt sterk støtte av menighetsrådet.

Samme år hadde bispedømmerådet i Agder og Telemark en liknende sak i Mandal, da innstilte en annen kandidat til jobben som prost enn den menighetene hadde innstilt. Bispedømmerådets kandidat endte med å trekke seg, slik at menighetene fikk sin kandidat som prost.