Går du i kirken lever du lenger – og bedre

Folk som går i kirken har mindre depresjon og lever lenger. Men på institusjonelt nivå må kirken avklare sin rolle, mener NTNU-rektor.

– Det er komplisert å kombinere rollen som trosinstitusjon med rollen som omsorgsinstitusjon, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.

I dag utfordrer han Kirkemøtet i Trondheim på årets hovedtema; Det gode livet - kirke, helse og livsmestring.

Bovim skal svare på om kirken fortsatt skal bidra til livsmestring og helse. Til Dagen forklarer han at dette er noe kirken har gjort gjennom hele sin eksistens. Historisk har helsetjenester og utdannelse kirken som mor.

– Klostrene var helse og utdanningsinstitusjonene, sier han.

Men disse grenene av samfunnet har utviklet seg videre og er i dag profesjonalisert.

Det er her Bovim mener kirken må stille seg spørsmålet om rollen sin.

– Jeg mener absolutt at kirken har en rolle i dette arbeidet. Men da ikke som en konkurrent til det etablerte. Det er alltid noen som faller utenfor det etablerte og her har kirken en opplagt mulighet. Men de må bli tydeligere i rollen. I hvilke kapasitet er de inne i dette arbeidet? Er det som omsorgsinstitusjon eller som trosinstitusjon, spør Bovim.

Personlig plan

Mens Bovim snakker om kirkens rolle på institusjonsnivå, har Torgeir Sørensen, postdoktor ved Menighetsfakultetet og religionspsykologisk senter ved Sykehuset Innlandet, i mer enn ti år forsket på kirke, tro og helse, fra et religionspsykologisk perspektiv. Det er religionenes funksjon, ikke innhold, som er hans fokus.

– Noe av poenget med samhandlingsreformen i helsevesenet er å se hvordan hvilke faktorer som bidrar til helse lokalt, sier Sørensen.

– Da er det et poeng å se det kirken gjør, det idrettslag gjør og teaterlag gjør. Det er viktig å anerkjenne. Og kanskje man ikke bør kutte i kirkebudsjettene fordi det får konsekvenser for folkehelsen.

Kirkegang har helseeffekt

– En dansk forsker, la Cour, har kommet frem til at de som har gått i kirken, lever to år lenger enn andre. Dette er rene helsestudier, ikke teologiske.

Noen av årsakene er enkle. De som går i kirken røyker mindre, drikker mindre alkohol, holder seg oftere til én seksualpartner og bruker oftere bilbelte.

– Men spør du om hva kirken kan bidra med til folkehelsen, kan man benytte seg av teorier om ­meningsdannelse. Hva skaper mening i tilværelsen, spør han.

Viktig bidrag

Studier viser at de som opplever et meningsfylt liv vil oppleve mer tilfredshet og selvoppfyllelse enn andre. Men hvilke kilder brukes for å skape mening i tilværelsen? Kirken bidrar blant annet med sosialt nettverk, en faktor som er meget viktig i opplevelsen av å ha et meningsfylt liv.

Forskeren introduserer også begrepet «selvtransendering» - å forholde seg til noe som går utover våre umiddelbare behov som å spise, sove, drikke også videre. Noe å strekke seg etter.

– Den vertikale selvtransenderingen handler om å forholde seg til noe overnaturlig. Det kan gjøre på gudstjeneste eller på en stubbe i skogen. Men selvtransenderingen kan også gå horisontalt - mot andre mennesker og mot naturen for eksempel.

Og nettopp her har kirken mye å bidra med, mener Sørensen.

– Kirken driver med masse vertikal selvtransendering. Både i felleskap med andre og på personnivå. Kirken tar også inn den horisontale delen, hvor naturen blir verdsatt. Også de sosiale nettverkene er som nevnt viktige. Enkelte forskere hevder at kvaliteten på de sosiale nettverkene i kirkene er bedre enn andre. Dette fordi de også inneholder en overbyggning av felles tro.

Ikke for helsa

Sørensen er likefullt meget klar på én ting: det er ikke god helse som er kirkens og gudstjenestens eksistensgrunn.

– Vi går ikke i kirken for å få ­lavere blodtrykk, men for å møte Jesus. Kirkens virksomhet har derfor verdi i seg selv - utover det å få god helse.

– Men kirken har noe å bidra med i et helseperspektiv, Sørensen?

– Ja. Opplever man et meningsfylt liv, har man en større opp­levelse av helse. Kirken bidrar med en rekke slike kilder. De ­bidrar til mening i tilværelsen.

Postdoktoren trekker frem kirkens forhold til de lange linjene i tilværelsen, som de har praktisert i mange hundre år.

– Disse verdiene er viktige referanser i livet. Når vi lever våre hverdagslige liv trenger vi slike referanser for å skape mening. Selv om statistikkene viser at andelen nordmenn som går i kirken er på vei ned og at vi blir et stadig mer multikulturelt samfunn, er Norge veldig preget av de verdiene ­kirken representerer.