MENIGHETSBESØK: I løpet av en periode på noen måneder har journaliststudenten Klaus besøkt seks ulike menigheter i Bergen sentrum. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

– Benytter oss ikke av misjonsmuligheten

De har menighet i en av Norges største studentbyer. Men fikk ikke toppkarakter av vår utsendte student.

Student og journalist Klaus Gustafsson (22) har denne våren testet ut gudstjenester i seks sentrumsmenigheter i Bergen. Hans personlige mål har vært å finne seg et åndelig hjem. Lørdag publiserte vi hans observasjoner.

Les også: Jakten på en menighet

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men ikke alle menighetene synes det er like relevant å bli bedømt etter ett besøk av en student og en journalist.

– Vi kan ikke bestemme vårt gudstjenesteuttrykk etter dommen fra en journalist. Vi må jobbe på en helt annen måte, sier forsamlingsleder Svein Strand i Salem i Bergen.

– For smalt

Salem er en forsamling innenfor Norsk Luthersk Misjonssamband. Tidligere har dette vært forsamlingen med mest studenter i Bergen. Nå er det ikke fullt så mange, men fortsatt samler menigheten nesten 200 studenter hver uke.

– Gudstjenesten ble blant annet beskrevet som noe halvveis, og litt intern. Hva tenker du om den beskrivelsen?

– Vi ønsker å snakke ærlig og ta tak i ting, men jeg opplever vel ikke at disse observasjonene er representative for de studentene som går hos oss, sier Strand.

– Denne studenten har lite menighetserfaring. Er det ikke slike studenter dere ønsker å nå?

– Jo, vi ønsker å nå studenter som har lite erfaring med menighet. Og vi jobber hele tiden med å få bedre gudstjenester som oppleves åpne for alle. Samtidig blir en stemme veldig smalt. For at tilbakemeldingene skal gi oss noe å bygge på, må vi hente inn flere inntrykk, sier forsamlingslederen.

Gjenkjennelse

Fem minutters gange unna Salem ligger Betlehem, Bergens Indremisjon. Klaus observerer at det er få personer på hans egen alder, og han synes ting går treigt i møtet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hva tenkte du da du leste beskrivelsen av din egen menighet?

– Det første jeg tenkte var at jeg følte på en viss gjenkjennelse i beskrivelsen, sier forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug.

– Men at det var få studenter henger nok sammen med at ungdomsmiljøet var på en tur akkurat den søndagen, forklarer han.

Likevel erkjenner Nord-Varhaug at Betlehem ikke lykkes tilstrekkelig med å nå ut til studenter. Forsamlingslederen ønsker å ta utfordringen fra den besøkende studenten Klaus på alvor.

En enorm mulighet

– Vi er i en by med mange studenter, og lokalet vårt ligger i sentrum. Det gir oss en enorm mulighet som vi ikke benytter oss av, sier Nord-Varhaug.

– Hva vil dere gjøre annerledes for å nå studenter?

– Jeg har ikke noe konkret forslag her og nå. Men jeg ønsker at vi som forsamling kan gå noen steg sammen, for å bety mer for studenter enn det vi gjør i dag, sier han.

Forsamlingslederen presiserer at Betlehem ønsker å nå en bredde i befolkningen med evangeliet, ikke bare studenter som allerede har en kristen tro. Men heller ikke her lykkes Betlehem slik de ønsker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– I likhet med mange andre forsamlinger når vi personer fra middelklassen, og ikke bredden i befolkningen som bor i Bergen, sier Nord-Varhaug.

Vil fikse lyd

Aller nærmest Universitetet i Bergen ligger St Paul katolske kirke. Studenten Klaus synes det er vanskelig å høre på grunn av dårlig lyd i lydanlegget i kirken. Han er også fremmed for liturgien, og føler seg litt utenfor.

– Vi er klar over den dårlige lyden i lydanlegget, sier sogneprest Dom Alois Arnstein Brodersen, til Dagen.

– Folk klager over det. Men vi jobber med å utbedre lyden, sier han.

Når det gjelder liturgien minner sognepresten om at den står beskrevet fremst i salmeboken.

– Men det visste han kanskje ikke? spør Brodersen.

– Nei, han visste ikke en gang hvor salmeboken var.

– De fleste i kirken vår kan liturgien, sier han, men så bryter telefonlinjen, da sognepresten befinner seg utenlands.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Folk er forskjellige

– Kriteriene til studenten er typiske, sier rektor ved Høgskolen for teologi og ledelse, Karl Inge Tangen. Han har skrevet doktoroppgave om unge menneskers søken etter menigheter i storbyer.

Men alle studenter er ikke like. Folk har ulike spirituelle mottakerapparat.

– Når det gjelder rytme og fart i gudstjenesten foretrekker noen stillhet, mens andre vil ha tempo. Dette er fordi vi har ulik spiritualitet. Det gjelder også studenter. Vi ser ulike trender på dette akkurat nå, sier Tangen.

– Er en subjektiv tilbakemelding fra en student nyttig for menigheter?

– Jeg tror menigheter kan ha nytte av det. Det er alltid viktig å lytte til folk. Men man skal ikke legge seg flat etter hva enkeltpersoner opplever. Vår oppgave er å kontekstualisere det hellige, og hver menighet må forme sitt hjem slik de opplever Gud leder dem til å gjøre det, sier han.

Kriterier

Her er kriteriene fra studenten Klaus (22):

Menigheten må ha gudstjeneste på søndager.

God kommunikasjon til nye fra scenen.

Preken forankret i Bibelen, formidlet på en forståelig måte som er aktuelt for hverdagen.

Det må være litt tempo i ting. Hverdagen som student er travel.

Musikken må være fengende. Om det er på norsk eller på engelsk er ikke så farlig.

Jeg vil gå fra gudstjenesten med en opplevelse av å ha fått kraft.

Les også
Hastig kirkekaffeKriteriene mine
Les også
Halleluja og AmenKriteriene mine
Les også
Håp på to arenaerKriteriene mine
Les også
Barn og bønnKriteriene mine
Les også
Nakent nattbordKriteriene mine