Har ikke hørt fra frikirkene
– Jeg har sittet som kirkebyråd i et og et halvt år, og har ikke blitt kontaktet av en eneste menighet med tanke på kirkebygg i sentrum. De eneste som har snakket med oss er moskeen, sier kultur- og kirkebyråd Helge Stormoen (Frp) i Bergen.
– Hvis frimenigheter vil at kommunen skal gjøre noe for dem, må de ta kontakt med oss, sier politisk rådgiver Daniel C. E. Hägglund ( Frp).
Skolebyråd Jana Midelfart Hoff (H) er enig med sine kolleger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi har høringsrunder når vi bygger ut nye områder. Da er det viktig at menighetene er aktive og gir oss sine innspill, sier skolebyråden.
LES: Ber kirkevergen leie ut tomme kirker
Når nye områder reguleres for boligbygging, avsettes det gjerne en tomt for kirke, men denne tomten er forbeholdt Den norske kirke.
– Hvorfor kan ikke en frimenighet få legge inn bud på tomten? Eller hvorfor kan ikke det settes av flere tomter? spør Gjerme.
– Jeg tror begge parter med ulike behov må spille inn sine interesser. Vi må ikke få en krig om de samme tomtene. Det vil være uholdbart. Da blir det den sterkestes rett, sier Nyland.
– Hvorfor kan man ikke bygge kirkebygg som flere menigheter kan bruke, både Den norske kirke og frimenigheter? spør Midelfart Hoff.
– Det er noen språkutfordringer her. Jeg forstår at vi har ulike tradisjoner når det kommer til arkitektur, sier Gjerme.
LES: Tar kommunevalget inn i kirken
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han mener snarere at Oslo misjonskirke Betlehem, på Abildsø, i bydel Østensjø sydøst i Oslo ,viser det nye bildet av hvordan frimenigheter kan drive.
– De har bygget en forsamlingssal de leier ut. Det har blitt et samfunnshus på det stedet. Frimenighetene må tenke forretning også, sier Gjerme.
