Vi går mot en julehøytid uten
...
Vi går mot en julehøytid uten at noen sitter i kirkeasyl, og det har ikke skjedd siden denne nødløsningen oppstod i moderne tid i Norge i 1993. Illustrasjonsbilde.
Landets kirker er tømt for asylanter
Del
For første gang på 22 år sitter det ikke en eneste asylant i en norsk kirke. Men tilstrømningen av flyktninger kan igjen gjøre kirkeasyl aktuelt.

En rundspørring Dagen har gjort hos de elleve bispedømmene i Den norske kirke , viser at kirkene er tomme for asylanter .

Etter det Dagen forstår, er det ikke asylanter i andre gudshus i landet heller.

Dette betyr at vi går mot en julehøytid uten at noen sitter i kirkeasyl, og det har ikke skjedd siden denne nødløsningen oppstod i moderne tid i Norge i 1993.

Da var det flere hundre mennesker som søkte tilflukt i norske kirker fra krigen på Balkan, og mange av disse var muslimer.

 

Positiv situasjon

Preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien , legger ikke skjul på at det er en positiv situasjon at kirkene nå er tomme for kirkeasylanter.

– Det å leve i asyl under de boforholdene som er i en kirke, er ikke noen god løsning, sier Byfuglien til Dagen.

Hun mener det er vanskelig å vite om det i en tid med enorm tilstrømning av asylsøkere til Norge, vil igjen bli aktuelt at noen går i kirkeasyl . Men det er ikke usannsynlig at asylanter som får avslag på opphold i Norge kan søke ly i norske kirker.

– Vi har fra kirkens side sagt at dette ikke er noen fastsatt institusjon, men en nødsituasjon som ikke gir noen varige resultat. Vi opplever at asylanter har gått i kirkeasyl i en periode, etter at de har fått avslag på oppholdstillatelse, sier biskopens preses.

PRESES: Helga Haugland Byfuglien. Foto: Johannes Reindal
 

Avtale med politiet

Byfuglien viser til at kirken har vært bundet av en avtale med politiet, om at de ikke skal gå inn i kirkens rom for å pågripe asylanter. Dette hviler på en forståelse som fortsatt er gjeldende.

– Hvis noen igjen går i kirkeasyl, er det opp til den enkelte menighet å forholde seg til denne situasjonen, sier Helga Haugland Byfuglien.

Ni år i kirkeasyl

NI ÅR: Maria Sadeghi fra Iran satt nærmere ni år i kirkeasyl. Foto: Ove Eikje
Den som har sittet lengst i kirkeasyl i Norge er Maria Sadeghi fra Iran. Hun søkte tilflukt i Baptistkirken i Trondheim i november 2005. I fjor sommer forlot hun kirkeasylet.

Pastor Arnfinn Aandal var hennes viktigste støttespiller i disse nærmere ni årene hun bodde i Baptistkirken. Han forteller at hun og sønnen Matti ble redd for at politiet skulle komme og hente dem med tanke på retur til Iran.

– Jeg forsøkte å berolige dem med at dette kom ikke til å skje, men forgjeves. Maria forlot Norge. Vi har hørt rykter om at hun har fått opphold i et annet land. Men dette er fortsatt ikke bekreftet, forteller Aandal til Dagen.

Han har ikke hatt noen kontakt med Maria Sadeghi etter at hun dro fra Norge.

Sist i kirkeasyl

Et ektepar og ett barn fra Albania var de siste som forlot kirkeasyl i Norge. Denne familien hadde søkt tilflukt i Nysæter kirke på Stord i Sunnhordland. Men etter en politiaksjon forlot de frivillig kirken den 12. november i år. Selv om politiet respekterte kirkeasylet, rømte albanerne fordi de følte seg utrygge.

Genci Angjellari er journalist fra Albania, og søkte asyl i Norge fordi han fryktet for livet i hjemlandet. Sammen med kona og parets ett år gamle datter er de nå på flukt.

For den sittende regjering har avvikling av kirkeasyl vært en viktig sak helt fra de tiltrådte høsten 2013. I desember samme år sendte Justisdepartementet en instruks til Politidirektoratet med krav om avvikling av ordningen innen 2014.

Biskopene i Den norske kirke reagerte kraftig på dette brevet og sa at det var uaktuelt å kaste asylanter ut av kirkene.