Opplever at prestene får for stor plass

De henger opp salmenummer, betaler fakturaer og sørger for graver på kirkegården. Men de er lite synlige i de store prosessene som nå pågår i Den norske kirke.

Etter flere hundre år som statskirke er kirken nå i ferd med å løsrive seg fra staten i større grad.

I forrige uke ble Kirkemøtet i Trondheim avsluttet etter å ha behandlet en rekke større saker om skillet mellom stat og kirke. Etter å ha sittet på tilhørerbenken på årets kirkemøte i Trondheim, stiller leder Geir Møller i organisasjonen Kirkeansatte spørsmålet:

– Er vi glemt?

Tre av fire

Møller opplever at kirkens oppmerksomhet er rundt prestene og de diakonene, kateketene og kantorene som er vigslet.

Av 7500 ansatte i Den norske kirke, er 1800 vigslet, ifølge et anslag fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Det betyr at tre av fire ansatte i Den norske kirke ikke er i vigslede stillinger.

Møller leder fagorganisasjonen som organiserer 1300 ansatte hvor de aller fleste ikke er i vigslede stillinger. Hans medlemmer sørger for at det er varme i kirken, at alteret er pyntet og at nattverdskalken er vasket. De organiserer frivillige, administrerer og driver selv trosopplæring, har sjelesorg og er kirkemusikere.

Men de viser nesten ikke igjen i de omfattende dokumentene under Kirkemøtet i Trondheim.

I Kirkemøtets vedtak om Den norske kirkes grunnlag er de vigslede ansatte nevnt én gang, de ikke-vigslede er ikke nevnt.

Blant delegatene i Kirkemøtet som er ansatt i kirken, er det en håndfull som ikke er vigslet. Mange av de ikke-vigslede ansatte har så lav stillingsprosent at de heller ikke har stemmerett når leke delegater skal velges til bispedømmeråd og Kirkemøtet.

– Vil være med

– Hvor er fokus? Alle har lik verdi. Det er slik oppmerksomhet på de vigslede at det virker som om Kirkemøtet har glemt de ikke-vigslede. Vi har også behov for å være med i kirkens råd og utvalg. Mange av oss har mye å bidra med, sier Møller.

– Det er en egen kvote for leke kirkelige ansatte i Kirkemøtet?

– Tradisjonelt har det vært kantorer som får de plassene.

– Hva er det du ønsker?

– At vi skal være omtalt i utredninger og tatt med på råd. Det hjelper ikke bare at vi skal være høringsinstans. Vi må få en reell plass i kirkens organer også i fremtiden.

– Vil du ha egne plasser for ikke-vigslede i Kirkemøtet?

– Det kan være en vei å gå.

– Det er ikke bare dere som er for beskjedne og ikke stiller til valg?

– Det kan være at vi ikke har vært flinke nok. Kanskje har de i vigslede stillinger og organisasjonene deres vært flinkere.

Møller frykter et klasseskille i fremtidens kirke hvis ikke de kirkeansatte får mer oppmerksomhet og innflytelse.

– Min bekymring er at vi får et a- og et b-lag. Nå må vi ikke skape et større klasseskille i kirken, sier han.

– Påminnelse

Kirkerådsleder Svein Arne Lindø er den øverste valgte lederen i Den norske kirke.

– Dette er en god påminnelse om å inkludere alle ansattegrupper i tilstrekkelig grad slik at ingen kjenner seg glemt, sier Lindø.

– Har dere glemt de ikke-vigslede ansatte?

– Vi jobber nå målrettet med å finne gode løsninger for å overta arbeidsgiveransvaret for prestetjenesten og de ansatte i sentral- og regionalkirkelige råd. Men i et lenger perspektiv vil kirken få et samlet arbeidsgiveransvar for alle ansatte, sier Lindø og understreker at de ikke-vigslede på ingen måte er mindre verd selv om oppmerksomheten nå er rettet mot arbeidsgiversituasjonen til de vigselede.

Han opplyser at i løpet av 2015 skal kirkens arbeidsgiverutvalg i samråd med departementet ha samtale og informasjonsmøter med alle ansatteorganisasjoner.

– Det er håp om at denne prosessen medvirker til at alle medarbeidergrupper kjenner seg sett og hørt. Jeg håper de får en forståelse av at kirken tenker helhet.

– Skjønner du at Møller er bekymret for at kirken får et a-lag og et b-lag?

– Jeg kan forstå det ut fra at det har vært mye oppmerksomhet rundt vigslede stillinger. Men jeg kjenner meg ikke helt igjen i at de har grunn til å kjenne seg glemt. Vi kommer ikke bort fra at de viktigste oppgavene blir gjort i soknene av disse medarbeiderne og de frivillige.