Ordfører forbereder kirken på smalhans

Kirker må vinterstenges, legges ned og blir budsjettaper, spår Høyre-ordfører. Kirkevergen er ikke bekymret.

Ordfører Arild Windsland (H) og kirkeverge Mai Liss H. Sørbotten åpner dørene til den store, hvitmalte Birkenes kirke på Birkeland i Aust-Agder.

– Vi hadde 150-årsjubileum i 2008, sier kirkevergen.

Det gir gjenklang når de to snakker i det tomme kirkerommet. På en søndag med utdeling av kirkebok eller overnattingsbesøk av skolebarn kan det være 400 på gudstjeneste. På en vanlig høymesse finner mellom 60 og 100 veien til kirkerommet. Her er det gudstjeneste tre søndager i måneden.

I de to andre kirkene i Birkenes kommune, Herefoss og Vegusdal, er det gudstjeneste 29 søndager i året.

LES OGSÅ: Kulturministeren ber kirken skaffe sponsorer

– Har vært beskyttet

Høyre-ordfører Windsland spår trangere økonomiske kår for lokalkirken fremover når skillet mellom stat og kirke blir gjennomført og kommunene slås sammen.

I dag har kirken en beskyttet posisjon i lovverket og i kommunens budsjett.

– Staten har bestemt hvor mange kirker og kirkekontor det skal være. De har hatt en beskyttelse på det. Hvis biskopen i hvert bispedømme får et visst antall millioner til å drifte sitt bispedømme, må de porsjonere det ut. Hvis det ikke er nok penger til å opprettholde all aktiviteten i sokna, blir det nedleggelse, spår Windsland.

LES OGSÅ: Senterpartiet advarer kirken mot å bli for selvstendig

Avvigslet

Han tegner et bilde av smalhans for kirken på lokalplan i årene som kommer:

Kirker må holde vinterstengt fordi det er for dyrt å varme opp samtlige kirker opp gjennom vinteren.

En del kirker blir avvigslet og solgt.

Kommunesammenslåinger vil føre til færre kirkelige fellesråd og totalt sett færre ansatte i kirken.

Kirken må gjøre seg attraktiv som arena for blant annet konserter.

– Det blir mer butikk fremover, sier Windsland.

– Jeg er bekymret for at Den norske kirke blir svekket, ikke på grunn av kommunereformen, men mest fordi stat og kirke ikke føler den samme tilhørigheten til hverandre, sier han.

– Er det automatikk i at bevilgningene svekkes når det er fastslått i Grunnloven av kirken skal understøttes av staten?

– Det er ingen automatikk, men «understøttes» er et generelt ord. Det er avgjørende hvilken jobb kirken skal gjøre for staten Norge.

LES OGSÅ LEDERARTIKKEL: Kirkens økonomi

Vernet av kirkeloven

Kirkeloven pålegger kommunene i detalj hva de skal finansiere.

– Hadde dere bevilget like mye penger til kirken hvis ikke kirkeloven hadde pålagt dere det?

– Jeg tror ikke det. Det er nettopp fordi lovverket er så detaljert at det blir gjort, sier Windsland.

I dag er det 1297 sogn i 428 kommuner. Noen år frem i tid tror Windsland at man i langt større grad vil se at sognene blir slått sammen til ett sogn i nye storkommuner.

LES OGSÅ: Flere melder seg ut av Den norske kirke

– Folk vil kjempe

Kirkeverge Mai Liss H. Sørbotten i Birkenes er mindre bekymret enn ordføreren.

– Jeg synes han ser litt mørkt på situasjonen. Jeg vet at de som går i kirken er veldig glade i kirkene sine. De kommer til å kjempe med nebb og klør før kirker blir nedlagt, sier hun.

Hun tror det blir innsamlingsaksjoner og at folk kommer til å spytte i kirkedriften av egne penger for å holde gudshusene åpne.

Sørbotten tror at kommunesammenslåinger får konsekvenser for kirken.

– Vi er et lite fellesråd. Kirkevergen må være både personalsjef og ansvarlig for bygg og anlegg og økonomi. Det hadde vært godt å få større enheter, sier hun.

LES OGSÅ: Kamp om listene ved kirkevalget

Spleiselag

Kirkevergen roser ordførerens innsats for kirken i kommunen og for hjelp til å bane vei i byråkratiet når det trengs.

– Kirken er viktig for å ta vare på mennesker i gode og onde dager. Der er kirken den beste, sier Windsland og understreker at kirkens kriseberedskap er en uvurderlig ressurs for kommunen.

– Dette rommet har en enorm effekt på mennesker. Det tar ikke bare opp i seg tro, men også mennesker og deres kriser. Den har en enorm funksjon i nærmiljøet, sier han.

– Og så er det flotte kulturbygg. Dem kan vi ikke bare rive? spør ordføreren.

– Nei, det ønsker ingen, sier kirkevergen, og fortsetter:

– Men det blir spennende og utfordringene hvordan de skal finansieres i fremtiden. Jeg tror det blir et spleiselag med noe fra staten, noe fra kommunen og noe fra menigheten.

LES OGSÅ: Kirkerådet: – Det vil koste millioner å rydde opp