Skift kjønn med egenerklæring
Del
Snart kan nordmenn skifte kjønn på papiret uten å steriliseres. Det skjer nesten uten kritikk fra kristenfolket.

– Dette må bli lov så fort som mulig. Det betyr død og liv for mange, sier John Jeanette Solstad Remø, nestleder i Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN).

I dag må personer som vil endre kjønn få diagnosen transseksualisme, gå gjennom medisinsk behandling og bli sterilisert. Snart blir det mulig kun å endre kjønn på offentlige papirer (se faktaboks) uten kroppslige endringer. En egenerklæring skal være nok for å endre juridisk kjønn.

LES: Vårt samfunn gjennomgår en revolusjon

Stortinget skal ta stilling til saken før sommeren, men allerede nå er det klart at forslaget vil få flertall. De helsepolitiske talspersonene i Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er i tenkeboksen, mens Arbeiderpartiets helsetalsmann Torgeir Micaelsen er positiv til forslaget.

– Det var også Stoltenberg 2-regjeringen som igangsatte lovarbeidet, sier Micaelsen.

Venstre har bestemt seg for at de vil støtte forslaget, bekrefter helsetalsmann Ketil Kjenseth overfor Dagen. Med det får regjeringspartiene flertall, med eller uten Ap.

– Eneste innvending er nedre aldersgrense på seks år. Vi ønsker primært ingen aldersgrense, sier Kjenseth. I tillegg ønsker han å innføre et tredje kjønn, slik han foreslo under likestillingsdebatten i Stortinget i april. Forslaget ble da nedstemt.

– Vi får komme tilbake til det når flere partier er moden for det, sier Kjenseth.

Få kritiske røster

Lovforslaget glir dermed gjennom de politiske beslutningsorganer med heller lite motstand. Kristne og konservative instanser glimret med sitt fravær under forrige ukes høring på Stortinget. Der ble Venstres innvendninger fremsatt av en rekke interesseorganisasjoner for skeive og transpersoner.

Under den brede høringsrunden i høst kom bare fem negative høringssvar, mot rundt 40 positive fra interesseorganisasjoner, statlige organer og privatpersoner. Fire av de negative kom fra anonyme og privatpersoner, det femte fra Verdialliansen ved Jan Harsem og Morten Dahle Stærk.

Verdialliansen krever at trossamfunn og den enkelte vigsler ikke må pålegges å anse par som ulikekjønnet etter at juridisk kjønn er endret.

«Trossamfunn og menigheter kan ikke pålegges å endre sin tro og praktisering av tro hva angår kjønn, seksualitet og familie», skriver de.

LES: Skeptisk til lov om kjønnsendring

Ellers har Espen Ottosen, teolog og informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), uttalt sin skeptisk til forslaget i media . Kjønn handler ikke bare om følelser, mener han.

– Biologiske forhold bør også tillegges vekt. Derfor er jeg skeptisk til at mennesker skal kunne skifte juridisk kjønn utelukkende basert på en egenerklæring, sa han til KPK i mars.

Den norske kirke har ikke engasjert seg i debatten i det hele tatt. Kirken står ikke på listen over høringsinstanser, og har verken blitt prioritert av Kirkerådet eller bispemøtet, opplyser Kirkerådet til Dagen.

Menn som føder barn

En konsekvens av regjeringens lovforslag er at juridiske menn kan føde barn. Regjeringen foreslår at kroppslig kjønn, også kalt fødselskjønn, skal legges til grunn ved foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. «Videre foreslår departementet at regler som gjelder kvinner som føder barn, skal gjelde tilsvarende for menn som føder barn», lyder det i lovforslaget.

– Jeg synes det hadde vært fint om man i stedet for å bruke begrepene mor og far kunne snakket om forelder i offentlige sammenhenger, sier Stein Wolff Frydenlund på spørsmål fra Dagen om man skal kalles mor eller far. Han er Amnesty Norges ressursperson i identitetsbasert diskriminering,

I 2003 gikk Frydenlund gjennom kjønnsskifteoperasjon fra kvinne til mann. 59-åringen var glad for en del kroppslige endringer, men skulle gjerne sluppet selve steriliseringen fordi det fører til en del kroppslig ubehag.

– Kan du forstå at folk er skeptisk til at man skal kunne bytte kjønn kun på papiret?

– Ja og nei. Folk er forskjellige, også transpersoner.

Han viser til at noen ønsker full medisinsk behandling, andre ønsker kanskje kun hormonbehandling, mens atter andre ikke ønsker fysiske forandringer.

– Det bør være rom for alle alternativene. Kostnaden for samfunnet er mye lavere enn verdien dette har for dem det gjelder, sier Frydenlund.

Kategori X

– Grensen på seks år er kunstig satt, og vi håper den blir fjernet, sa Ingvild Endestad under høringen forrige torsdag. Hun er nyslått leder for FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, som er det nye navnet på LLH.

Daglig leder Jan Elisabeth Lindvik i FTPN er er en av dem som føler seg verken innen kategorien mann eller kvinne og ønsker seg én tredje kategori, X.

– Jeg tror mange personer vil føle seg vel med et kryss som alternativ, det er allerede i bruk i flere land, sier Lindvik til Dagen.

Organisasjonene mener også at barn og unge bør få søke om å skifte kjønn selv om foreldrene ikke støtter det.

Bare Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) kom med hakket mer konservative innvendinger.

– For seriøsitetens skyld mener vi det ikke kan være lettere å endre juridisk kjønn enn å endre fornavn, sa daglig leder Tone Maria Hansen.

HBRS er en pasient- og brukerorganisasjon for personer med diagnosen transseksualisme og som går gjennom kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet . De reagerer på at det ikke skal være noen refleksjonsperiode før man skifter juridisk kjønn, og etterlyser en konsekvensutredning. Lovforslaget legger opp til at man kan skifte juridisk kjønn så ofte man vil.

– Det kan godt hende det ikke kommer til å bli en problemstilling, men i navneloven kan du kun endre tilbake til ditt eget navn i løpet av en tiårsperiode med noen få unntak, sa Hansen og kom med et eksempel på dilemma som kan oppstå:

– Jeg fikk en telefon fra ledelsen i et norsk fengsel som spurte hva gjør man om en mann som har seksuelt misbrukt kvinner, endrer juridisk kjønn og krever å få komme i kvinnefengsel? Det er en sak i England nå.

Toalettproblemet

En klassisk innvending er om folk som bytter juridisk kjønn skal kunne gå på sitt nye kjønns toalett og garderober. Forbundet for transpersoner i Norge kaller toalett- og garderobe-debatten for et oppkonstruert problem.

– Jeg har gått på dametoalett de siste ti årene og aldri hatt et problem eller fått et spørsmål, sier nestleder Remø, som kler seg som kvinne.

Aleksander Sørlie i Skeiv Ungdom peker på at diskrimineringsloven allerede slår fast at transpersoner kan oppsøke den garderoben eller skoletoalettet de selv ønsker.