En jøde, en muslim og en marsipangris
Med mye svin på markedet synes Ervin Kohn og Shoaib Sultan at også de kan nyte gris. Om enn i marsipanutgave.
– Den der var ikke stor.
Ervin Kohn uttrykker smilende misnøye med marsipangrisen Dagen har innkjøpt til den store anledningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han og kollegaShoaib Sultan har nemlig en liten tradisjon. I adventstiden bryter de marsipangrisen seg i mellom og inntar det som visuelt sett er forbudt forjøder ogmuslimer.
Men når premiegrisen er basert på marsipan, gjelder ikke lenger religiøse renhetslover.
– Det begynte som en morsomhet for tre år siden. Så følte vi at vi måtte gjøre det igjen året etter. Nå er det blitt en tradisjon, sier Kohn.
– Om to år kommer konspirasjonsteoriene om oss og grisen, legger Sultan til.
Kohn ler.
– Ingen av oss spiser gris, naturlig nok. Men marsipangris kan vi tillate oss. Det er jo en tradisjon i forbindelse medjula. Da er det jo også masse gris på markedet.
Seriøst
De to, som i denne anledningen har tatt fellesbetegnelsen «Griseguttene», har også en intensjon med markeringen utover det å få en topp i blodsukkeret. De to, og deres religiøse grupper, rammes nemlig ofte av konspirasjonsteorier og rykter.
– Hvert år kommer det opp rykter og konspirasjonsteorier om at muslimer vil forby marsipangriser. Vi vil drive litt gjøn med det, sier Sultan.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg har i mange år gått til felts mot avkristningen av julen. De som hevder julen ikke er en kristen høytid, tar seg mange utslag, sier Kohn og fortsetter.
– Selv har jeg merket det når jeg sier at jeg ikke feirer jul. Da blir personen jeg snakker med stille og sier «jeg trodde du var norsk». Det er et tegn på at julen har gått fra å være en kristen høytid til å bli en nasjonal høytid.
– «Kan dere ikke bare være som oss andre. Kan dere ikke bare feire», skyter Sultan inn.
– Jeg har sluttet å si at jeg ikke feirer jul. Jeg gjør det andre gjør, bortsett fra å ha juletre og gå i kirken. Gaver er det nok av, smiler Kohn.
Egen høytid
Årsaken til det er at jødene feirerhanukka i tiden rundt advent. Kohn forteller at da er det gaver hver dag i en drøy uke. Også når han er hos slekt som feirer jul, tar han imot gaver.
– Det å gi gaver er ikke en spesiell, kristen skikk. Det å synge Jesus-sanger er en spesiell, kristen skikk.
– Enn du da, Sultan? Hva gjør dere i jula?
– Shoaib er litt halvkristen, skyter Kohn inn før han henter kaffen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sultan ler.
– Vi markerer ikke julen på noen måte. Vi har fridager med familien. Ser gode filmer sammen og koser oss. Vi har andre høytider hvor vi gir gaver til hverandre. Men får vi julegaver av noen, så takker vi for det.
Han har i alle år ønsket de som feirer jul en god høytid. Det synes han er uproblematisk, selv om han får tilbakemeldinger fra andre muslimer om at han ikke burde gjøre det.
– Jeg liker ikke «happy holidays» og slike hilsener fra USA. Det er et poeng at julen er en kristen høytid, og selv om jeg ikke feirer den, kan jeg ønske de som gjør det en fin høytid.
Shoaib, da kanskje særlig den delen av ham som er politiker forMiljøpartiet De Grønne, liker ikke kommersialiseringen av julen.
– Mange kristne har gitt meg støtte i det. Da kan jeg igjen få beskjed fra muslimer om at jeg ikke må blande meg i andres høytider. Men det gjør jeg ikke. Jeg forsvarer den.
Misforstått
De to, som samles rundt grisen i juletider, er altså kritiske til at julen avkristnes. Og at samfunnet generelt tømmes for sine kristne, kulturelle referanser.
– Alle kravene om at det kristne storsamfunnet skal trekke feiringene sine er misforstått ihensyntagen, sier Kohn. Sultan er enig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er ingen religiøse miljøer som er i mot at det feires jul. Barna mine får selv bestemme om de vil være med på skolegudstjeneste eller med kristne venner på ulike ting. Men de deltar ikke i det som er rent religiøst.
Han forteller at han en gang var på besøk i et hindu-tempel i England. Før man gikk inn i tempelet skulle man føre hånden gjennom en ild som stod utenfor.
– Det gjorde jeg ikke, fordi det var en religiøs handling. Av respekt for handlingen og de som er hinduer lot jeg være, sier han.
Grise-spis
Grisen forsvinner ned med litt kaffe. Sultan, som er spaltist i Dagen, og Kohn, som ofte er intervjuet, ønsker gjerne leserne god jul.
– Vi synes det er fint å ønske kristne god jul. Akkurat som jeg setter pris på å bli ønsket god hanukkah, sier han i det nettopp et slikt ønske tikker inn på mobilen hans fra biskopen i Oslo,Ole Christian Kvarme.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
