– Kirken må ta oppgjør med Luthers jødehat

Kirkehistoriker Tarald Rasmussen ber kirken ta et oppgjør med Luthers antisemittiske utsagn. Biskop Halvor Nordhaug er enig.

Sammen medNorges kristne råd harDen norske kirke opprettet nettsiden «reformasjon 2017», som en portal inn til jubileumsåret. Det er 500 år siden 17. oktober 1517, daLuther offentliggjorde sine 95 teser mot avlatshandel i kirken, og Luther vil være på alle sendeflater til neste år.

– Flere kirker har sagt at de tar uttrykkelig avstand fra denne siden ved Luther. Det bør vi også gjøre i Norge, sierRasmussen, som er professor vedTeologisk Fakultet, til nettstedetForskning.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er ingen tvil om at det er et behov for å distansere seg fra disse utsagn fra Luther. Jeg regner med at det blir et tema, og det er kanskje klokt å ikke vente så altfor lenge med å gjøre det, sier Bjørgvin-biskopHalvor Nordhaug. Nylig gikk han i Luthers fotspor i forbindelse med opptakten til reformasjonsjubileet.

Konsekvent

Martin Luthers uttalelser om jødene var ifølge Tarald Rasmussen ikke bare en avsporing mot slutten av livet. Han mener nyere forskning viser at det var et utslag av Luthers måte å tenke på.

– Det var en konsekvent oppfølging av visse sider av teologien hans. Han var en uforsonlig mann, og han så på dem som var uenige med ham som fiender, sier Rasmussen til forskningsnettstedet.

Sorg og skam

Professoren ser for seg at Den norske kirke offentliggjør et skriv der den tar uttrykkelig avstand fra Luthers uttalelser om det jødiske folk. Han peker på at Den evangeliske kirken i Tyskland gjorde nettopp dette i 2015.

I dokumentet «Martin Luther og jødene – nødvendige påminnelser til reformasjonsjubileet» slår synoden i kirkesamfunnet fast at bare i enkelte tilfeller ble reformasjonen ansett for å medføre et nytt syn på jødene. «Reformatorene står i en tradisjon med et jødefiendtlig tenkemønster, med røtter tilbake til kirkens begynnelse», heter det i uttalelsen.

«De omfattende feilgrep begått mot jødene av den protestantiske kirke, fyller oss med sorg og skam» skriver synoden i sin uttalelse.

– Må ta avstand

Biskop Nordhaug støtter Rasmussens anliggende og mener at Den norske kirke bør vurdere å si noe tilsvarende som den tyske kirken har gjort.

– Dette trenger ikke nødvendigvis være like omfattende som det tyske dokumentet, men det bør være svært tydelig. Det er naturlig at også vi i Norge ikke etterlater noen tvil om at vi tar avstand fra det Luther i de aller siste år av sitt liv skrev om jødene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han peker på at Luthers uttalelser har fått konsekvenser, særlig tydelig ved at nazistene tok dem i bruk for å rettferdiggjøre sine angrep på jøder.

Utbredt

Nordhaug understreker at dette var en nokså utbredt tenkemåte i Luthers samtid. Han tror også at omstendighetene kan ha virket inn.

– Han ser keiserens styrker true reformasjonen, og de muslimske tyrkerne er også en fare. Så ser han en mulig konspirasjon i den reformatoriske bevegelse som han feilaktig tror er initiert av jødene, nemlig «sabbatistene» som blant annet ville gjøre sabbaten til helligdag. Dermed slår Luther hardt til, slik han dessverre hadde for vane. Da oppfordrer han fyrstene til å drive jødene ut og brenne synagogene. Mange har jo ment at Luther døde noen år for seint, bemerker Nordhaug med henblikk til at Luther tidligere omtalte jødene i positive ordelag, og understreket at Jesus Kristus var født som jøde.

– Luther var aldri i nærheten av å være en rasistisk antisemitt, slik nazistene var. Hans antisemittisme var mer situasjonsbetinget, og ikke rasistisk eller biologisk fundert.