Navnebror og kongevenn

Både Kong Harald og Harald Stalheim fyller 80 år i dag. Mens kongen har «Alt for Norge» som sitt valgspråk, er det Israelsmisjonen som er livskallet til Stalheim.

– Jeg synes han skulle slå seg løs og nyte dagen med venner og kjente, sier Harald Stalheim (80 i dag). Bergenseren er tvers igjennom monarkist og en stor beundrer av kongen, som han synes gjør en god jobb. Rådet hans tilKong Harald er å kose seg med barnebarna.

– Han har en bra familie, sier Stalheim.

Selv blir han som et barn når hans egne barnebarn kommer på besøk.

– Jeg er glad i å leke med dem og å finne frem spill.

Mannen i Oslo

For kort tid siden kom tre av barnebarna på besøk til Nesttun der Harald Stalheim og kona, Bjørg, bor.

– Gutten, Martin, spurte om mannen i Oslo med samme navn ville besøke meg, smiler Stalheim. – Jeg svarte at han har det så travelt at det kunne han nok ikke.

Jubilanten har aldri møtt kongen eller snakket med ham. Det nærmeste Stalheim har kommet kontakt, er et brev som søsteren skrev til slottet. Der fortalte hun at hun hadde en lillebror som var den yngste av sju søsken, at han het Harald, og at de hadde en far som het Olav.

Det kom et svar som ble lagt i en stor kiste som hans mor hadde i hjemmet.

– Men som så mange andre ting kom det bort under flytting, sier han. Stalheim er eneste gjenlevende av de sju søsknene.

Han vedgår at det kunne vært artig å møte kongen og tror ikke de to hadde manglet samtaleemner.

– Han er seiler og glad i idrett. Jeg er også glad i sport, så jeg ville begynt med det. Et sted må en starte. Det er sånn når vi treffer andre at vi tar tak i det som vi har felles, smiler han.

Stalheim har flere kongebøker som han har hatt glede av å lese, og han har fulgt godt med på kongefamilien.

– Har savnet en far

Det gjorde spesielt inntrykk på ham at kongefamilien kom tilbake til Norge etter krigen. Selv hadde Stalheim en far som ble tatt av tyskerne, mens broren, som var sjømann, ble torpedert.

– De fant verken ham eller båten. Det var en trist tid for min mor, minnes han.

Da daværende prins Harald, Kronprins Olav ogKong Haakon med øvrige familie gikk i land på Honnørbrygga i Oslo, var det ikke fritt for at Stalheims tanker gikk til sine egne.

– Jeg tenkte på min far og bror, om også de kunne ha kommet tilbake.

Moren var lenge overbevist om at sønnen levde, men at han kanskje hadde mistet hukommelsen. Det tok mange år før hun oppga tanken på å få ham hjem i live. Farens navn står på et minnesmerke på Shetlandsbryggen. Han ble tatt til fange søm følge av at to av sønnene var med i Milorgbasen Bjørn West. Harald Stalheim husker at han besøkte sin far på Espeland da han var sju år. Fangeleiren, som ble opprettet av tyskerne i 1943, hadde plass til 200 fanger. Det var her faren døde som følge av sykdom.

– Jeg har savnet en far hele livet og er oppdratt av min mor og delvis av min eldste søster, sier Stalheim.

– Glade i kongen

Et annet sterkt minne knyttet til kongen, er forlovelsen medSonja Haraldsen. Den daværende kronprinsen ønsket å gifte seg med en kvinne av folket.

– Det var så strengt da, og vi lurte på hvordan det ville løse seg. Jeg har tenkt på hvordan han klarte å komme seg gjennom den tiden. Hvis det ikke hadde blitt den ordningen som det ble, er det mulig at han hadde frasagt seg kongetittelen.

Stalheim har fulgt med i mediene og sett oppmøtet når kongeparet har reist land og strand rundt.

– Jeg ser hvor glade folk i landet er i kongen, og han har fått en god ledsager med seg på ferden.

– Sykdom tærer på

Selv er Stalheim utdannet kokk, og han har vært en del til sjøs. Sykdom gjorde at han måtte omskolere seg til snekker. I flere år var han på snekkerverkstedet til Bergen Mekaniske Verksted da de produserte båter. Fremdeles er han glad i å lage mat. Det får muligens venner og familie glede av i dag når han har åpent hus.

80-åringen har strevd en del med sykdom og har måttet ta en dag av gangen. Nylig leste han i Bibelen om Jakob som sloss mot engelen og fikk et slag i hoften.

– Han bar dette. Vi ber ofte om at det vonde skal bli tatt vekk. Men så har muligens Gud en mening med det. Kanskje blir vi sterkere i troen, undrer Stalheim.

Han registrerer at kongen har båret sin sykdom godt.

– Jeg beundrer ham for at han står på ennå. Det er sikkert ikke noen lett oppgave han har, og sykdom tærer på et menneske.

Det vet Harald Stalheim av erfaring. Gleden over å arbeide og gjøre en innsats gir likevel mye. I 31 år har han vært engasjert iDen norske Israelsmisjon. For tiden er han leder for formiddagstreffet i Hoffsalen i Bergen hver siste tirsdag i måneden.

– Jeg vil fortsette så lenge kreftene holder og stå i Israelsmisjonen den tiden jeg har igjen.