Belgiere reddet jøder fra Holocaust

Seks Holocaust-overlevende fikk møte etterkommerne av deres belgiske redningsmenn. Gleden var stor på begge sider.

– Vi var alene. Det var vanskelig å være atskilt fra våre foreldre. Vi visste ikke om eller når vi noensinne kunne møte dem igjen, sier Avraham Kaputka.

Han var en av de 300 jødiske barna som fikk bo i slottet til fyrst Eugene de Ligne og kona Philippine i Belgia underandre verdenskrig.

Eugene og Philippine ble i 1975 hedret avHolocaust-museet Yad Vashem som «Righteous Among The Nations». De fikk imidlertid aldri plantet et tre i museets hage for dem som har fått hederstittelen, men det fikk etterkommerne gleden av å gjøre.

På formiddagen 13. juli i år møtte Kaputka og fem overlevende jøder 36 av fyrsteparets etterkommere i presidentReuven Rivlins residens i Jerusalem. De Ligne-slekten er for tiden bosatt i Belgia, Frankrike, Storbritannia, Spania og Østerrike.

– Dette har vært en etterlengtet dag, sa fyrst Michel de Ligne.

– La oss ikke glemme det som ikke bør glemmes. Vi er rørt over det jødiske folks takknemlighet. Lenge leve Israel, fortsatte De Ligne, og fikk en spontan klem av en av de overlevende.

Gjemte jødiske barn

Under krigen bestemte Eugene og Philippine seg for å starte et nettverk av institusjoner der personer som var utsatt for stor fare kunne bo.

I Beloeil, fyrsteslektens eget slott fra middelalderen, var rundt 3000 barn innom i løpet krigen. Grønnsaker ble dyrket i den store slottshagen for å skaffe nok mat til alle.

De fleste barna der var katolikker, men etter 1942 kom også rundt 300 jødiske barn, i samarbeid med den jødiske motstandsbevegelsen i Belgia. Målet var å skjule dem blant de katolske barna.

Da tyskerne kom for å undersøke om noen var jøder, gjemte fyrsten de barna man kunne se var jøder. Andre fikk endret navn og ble døpt til katolisismen.

I starten var det vanskelig å bli vant til de nye omgivelsene, men barna fikk hjelp til å føle seg hjemme etter hvert.

– Vi var på et trygt og stille sted mens det herjet krig rundt oss på alle kanter. Noen av barna ble gjenforent med sine foreldre, andre fant dem aldri, forteller Kaputka.

Det ble holdt svært hemmelig at det var jødiske barn i slottet. Bare tre personer visste om det.

– At de tiet var viktig for barnas overlevelse, sier fyrst Michel de Ligne.

Truet av Gestapo

Noen barn ble også sendt til andre institusjoner i fyrstens nettverk, blant dem var Izhak Jerushalmi som ble sendt til et sted i nordlige Belgia.

– Det ble for mange i slottet, sier han.

Albert Racimora var blant dem som fikk bo i middelalderslottet.

– I 1942 hentetGestapo ut alle jødene i Brussel, og jeg ble skysset av gårde til Waterloo. Så sendte mor meg til Beloeil i 1943 for et års tid. Det var vanskelig, fordi noen katolikker slo meg så jeg fikk redusert hørsel.

Han er imidlertid svært glad for å ha reddet livet.

– Det er fantastisk å møte etterkommerne i dag, sier Racimora.

Presidenten takket

I ettertid har en historiker klart å spore opp 44 av de jødiske barna som ble gjemt i Beloeil.

Kaputka har ikke ord for å beskrive hvor takknemlig han er overfor de Ligne og andre for hjelpen han mottok.

– I dag vil vi takke fyrst Michel de Ligne for hans bidrag til å bevare minnene om redningen vår, sa han til hele forsamlingen.

Den israelske presidenten ønsket Rivlin de Ligne-slekten hjertelig velkommen til Israel og takket dypt for innsatsen som deres forfedre gjorde under krigen.

– Det er et stort privilegium å møte dere. Jeg håper dere føler dere som hjemme, sa presidenten, og pekte på at tidsvitner fra Holocaust er i ferd med å dø ut.

– At dere er her viser at dere vil holde minnene i live, minner om ofrene, om den mørke ondskapen, men også om stort mot og overlevelse, sa presidenten.

Videreføre arven

Christian, erkehertug av Østerrike, er barnebarn av Eugene og Philippine. Nylig besøkte han moren sin på 93 år. Under krigen var hun i tenårene og hjalp til med å ta vare på barna i Beloeil-slottet.

– Hun husker alt, og barna husker henne. Det er veldig emosjonelt.

Christian er opptatt av ikke å glemme historien, men føre den videre til den unge generasjonen.

– Vi må fortelle de unge at alt menneskeliv er hellig og at vi må ha respekt for hverandre, uavhengig av historie og kultur. Det hadde vi i Sentral-Europa i mange århundrer, med mange raser, språk, religioner. Vi oppfordrer unge til å involvere seg og innse hvor heldige de er. Vi lever i land med fred og respekt for menneskerettigheter, sier erkehertugen.