Jordans konge vil redde Jesu gravkirke

Kong Abdullah II av Jordan har tilbudt seg å betale for deler av restaureringen av gravkirken i Jerusalem med sine private midler.

Gravkirken i Jerusalem ble alvorlig skadet i et jordskjelv i 1927 og har siden den gang vært holdt sammen av en britiskinstallert jernstruktur. Uenigheter mellom de seks ulike kirkesamfunnene som bruker gravkirken har ført til at ikke noe er blitt restaurert siden 1947.

Den greske, armenske, etiopiske og syriske ortodokse kirke samt den koptiske ogden romersk katolske kirke er alle brukere av kirken over stedet der en mener Jesu grav lå. De ulike kirkesamfunnenes konflikter over gravkirken grenser til det komiske og har tidligere blant annet resultert i en 17 år lang debatt for å få malt en himling, en stige som har stått i et vindu siden 1757 fordi ingen blir enige om hvem sitt ansvar det er å flytte den samthåndgemeng mellom prester inne i kirken, skriverChristiantoday.com. En frykt for total kollaps har nå endelig forent partene i at noe må gjøres.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Private midler

Tidligere har det vært offentliggjort at den gresk ortodokse, den armensk ortodokse og den romersk katolske kirke, som alle er brukere av gravkirken, skulle dele på regningen på rundt 28 millioner kroner. Nå får de hjelp fra uventet hold dakong Abdullah II av Jordan har tilbudt seg å betale for deler av restaureringen med sine private midler, skriverisraelnationalnews.com

– Dette er gode nyheter, av en svært symbolsk karakter, ettersom den hellige gravkirken er et svært hellig sted for kristne i alle kirkesamfunn, sa den romersk katolske biskopen i Jerusalem William Shomali til Vatican radio.

Også den gresk ortodokse kirkens overhode i Jerusalem, Patriarken Theophilos III takket kong Abdullah og priset hans generøsitet.

– Kongen har alltid vært, og vil forbli, en trofast beskytter av de kristne og muslimske helligdommene iJerusalem, sa han.

Politisk motivert

Det er uklart hvor mye kong Abdullah vil bidra med til restaureringen. Og mens hans gest blir sett på som en sjenerøs uttalelse av solidaritet med kristne, er den også politisk motivert. De hellige steder i Jerusalem, som ikke bare inkluderer kristne helligdommer men også den muslimskeAl Aqsa-moskeen ogKlippedomen, var under jordansk suverenitet inntilSeksdagerskrigen i 1967.

I forbindelse med fredsavtalen mellom Israel og Jordan i 1994 lovet Israel å respektere Jordans historiske rolle i å ta vare på helligdommene. Dette har imidlertid blitt et stadig mer omstridt område med utbrudd i palestinsk uro, skriverChristiantoday.com.

Omfattende restaurering

Monumentet er datert tilbake til 1810-tallet og trenger en total gjenoppbygging. Marmorplatene vil bli tatt av, Korsfarer helligdommen fra det 12. århundre under vil bli reparert og sprekker i den stein-huggede graven under det, hvor mange kristne tror Jesus ble gravlagt, vil bli fylt, skriverChristiantoday.com.