Jøden Abraham tror på Jesus

Det er ingen lettkjøpt sak for en ultraortodoks jøde å tro på de kristnes Jesus som Messias. Abraham Eagle (32) fra Jerusalem har møtt Jesus og har fått lide for det.

Han er sønn av ultraortodokse jødiske foreldre, og har bodd mesteparten av sitt liv i Jerusalem. Hele hans bakgrunn og oppvekst handlet om studier i jødedommen og Torahen. Men verken foreldrene eller rabbiene hadde svar på de mange spørsmålene som Abraham stilte.

Da begynte han å lete etter svar i kristendommen, han leste kristne bøker og hadde samtaler med en pastor i en messiasmenighet i Jerusalem. Nyttårsdag 2008 møtte han Jesus selv.

En lam fot

I august 2007 begynte Abraham som elev ved en kristen bibelskole på Karmelfjellet i Haifa. I en undervisningstime en måned senere besvimte han, og da han våknet, var han lam i høyre foten.

Legene sa det skyldes en slags nevrologisk blokade i ryggen. Etter dette måtte Abraham bruke stav for å ta seg fram.

– Nyttårsaften var jeg fortvilet og i oppløsning over mitt liv. Rett før midnatt gikk jeg ned i bønnerommet, låste døren og sa til Gud at han måtte gi meg et tegn dersom jeg skulle tro på ham. Hvis ikke ville jeg pakke sakene, vende kristendommen ryggen og dra tilbake til Jerusalem og mitt «gamle» liv som ultraortodoks jøde, forteller Abraham.

Møtte Jesus

Et kvarter inn i det nye året skjedde det. Abraham satt med ryggen til døren i det lille rommet da han hørte at den låste døren gikk opp og noen kom inn. Da han snudde seg, så han en mann i hvite, skinnende klær. Abraham ville gå mot døren, men da hørte han en stemme bak seg.

– Det er så trangt i rommet at ingen kunne ha passert meg. Da jeg snudde meg igjen, stod det en mann i strålende hvite klær framfor meg med naglemerker i begge hendene og i føttene. Jeg skjønte med en gang at det var Jesus. Så sa han: «Legg staven fra deg og gå!» Jeg gjorde som han ba meg, og jeg gikk helt normalt på begge beina uten smerter i det hele tatt, forteller Abraham.

Like fort som han kom, forsvant Jesus-skikkelsen. Men Gud hadde svart Abrahams bønn om et tegn, og han var blitt helbredet.

– Så du ansiktet til Jesus?

– Nei, lyset var så sterkt at jeg ikke kunne se ansiktet hans. Men jeg er ikke i tvil om hvem det var!

Troen tent

Gud hadde tent troen i hjertet til Abraham, og glad åpnet han døren og gikk ut. Staven han hadde brukt, lot han ligge, og der ble den liggende i flere måneder.

– De andre på bibelskolen ble overrasket da jeg kom ut og spurte hva som hadde skjedd. De spurte hvorfor jeg ikke brukte staven lenger. Jeg fortalte hva jeg hadde opplevd, og sa at jeg hadde sett Jesus og at han hadde helbredet meg, sier Abraham.

Tilgivelse

Nå visste han at det var sant det de kristne snakket om, og han gledet seg over den fine undervisningen på bibelskolen.

De konsentrerte seg om viktige temaer, og i april fokuserte lærerne på tilgivelse, noe som traff Abraham rett i hjertet. Da foreldrene hadde oppdaget at han leste kristne bøker, brente de bøkene hans.

Og da de fant ut at han gjerne gikk i kristne forsamlinger, ble han utstøtt av familien med beskjed om at han var som en død person for dem. Han måtte aldri mer vise seg hjemme.

– Lærerne underviste ut fra Bibelen om at jeg måtte tilgi alle. Fordi Jesus hadde tilgitt meg min synd, var jeg skyldig å tilgi. Men hvordan kunne jeg tilgi mine foreldre som hadde kastet meg ut av hjemmet mitt? sier Abraham.

Han forteller om den harde disiplinen både på den ultraortodokse skolen og hjemme. På skolen ble han ofte slått med en kjepp fordi han hadde stilt spørsmål ved undervisningen. Når han så kom rød om kinnene og forslått hjem etter skoledagen, fikk han juling av faren fordi han var blitt straffet på skolen.

Tilgi sine foreldre

– I fire timer satt jeg og pratet med en lærer på bibelskolen om å tilgi min far. Til slutt skjønte jeg at det var det eneste rette. Ti minutter etterpå ringte telefonen, det var far i andre enden. Han hadde ikke ringt meg på flere år. Nå spurte han hvordan jeg hadde det og hva jeg gjorde på. Det var alt, forteller Abraham.

Neste dag fortsatte undervisningen om tilgivelse, og Abraham ble utfordret om også å tilgi sin mor. Da Abraham etter en lang stund sa seg villig til det, skjedde det samme. Moren ringte og spurte hvordan det gikk og hvordan han hadde det.

– Jeg fortalte hvor jeg var, men sa ingen ting om undervisningen om tilgivelse, og at jeg hadde tilgitt dem det de hadde gjort mot meg. Det ville de ikke forstått. Ikke lenge etterpå tok de på ny kontakt og inviterte meg hjem, forteller Abraham.

Guds ord

Fra han var tre år til han var seksten gikk Abraham på ultraortodokse skoler og jeshivaer i Jerusalem der han lærte mye av Torahen og jødenes bibel utenat. Mye av denne kunnskapen ser han på som en rikdom og en skatt som han nå gleder seg over innholdet i. Men ikke alt er i jødedommen er han like glad over.

– Rabbiene holder folk borte fra Guds ord ved alle sine kommentarer og fortolkninger av ordet. Bibelordet er som en ild som folk kan brenne seg på. Derfor gjerder de inne Guds ord for at ikke folk skal komme for nær. De hevder at vanlige folk ikke kan lese Bibelen på egen hånd, men trenger rabbienes utlegging for å skjønne meningen. Dermed holder de folk borte fra Guds ord og Guds tale til dem. Det er et omfattende arbeid for en jøde å grave seg tilbake til Guds ord, sier Abraham.

Et liv i tro

Han gleder seg over den hjelpen han har fått fra lederen i Den finske skolen i Jerusalem og fra kjente evangeliske pastorer i byen. Hver onsdag stiller han i Christ Church for gjennomgangen av ukens porsjon av Torahen som jødene har delt Mosebøkene opp i. I tillegg går han gjerne til messe i en katolsk kirke.

De ultraortodokses antimisjonsorganisasjon Jad Lachim har gjort livet vanskelig for Abraham. De stjal hans mobiltelefon og ringte alle hans jødiske venner og truet dem med straff dersom de ikke kom tilbake til sin jødiske tro. De har også gitt inntrykk av at Abraham er en spion for Jad Lachim, noe som har ført til at han er blitt møtt med mistenksomhet i flere messiastroende menigheter.

– Det er vanskelig for en religiøs jøde å bli en Jesus-troende jøde. Forfølgelse og trusler hører med, som i den første kristne tid. Jeg legger ikke skjul på min tro, men det aller viktigste er å leve ut troen. Det er så mange som snakker om sin tro, mens handlingene ikke alltid stemmer med det si sier. Hvordan jeg lever mitt liv er viktig for hvordan folk oppfatter hva troen på Jesus går ut på, sier Abraham Eagle.