Feil å true Israel

Så lenge det er palestinerne som hindrer en reell fred, hjelper det lite å reise ensidig pekefinger mot Israel.

Stortingsrepresentanter fra Ap (3), SV (7) og Høyre (1) mener Israels planer om å hevde suverenitet over opptil 30 prosent av Vestbredden må få «konsekvenser».

I et opprop fra parlamentarikere fra 25 europeiske land ser vi det samme mønsteret som vanlig når Israel fordømmes. Selv om det hevdes Europa har fremmet en rettferdig løsning i form av en tostatsløsning i flere tiår, nevnes ikke et eneste eksempel på alle de elementer av palestinsk politikk og samfunnsliv som har hindret dette.

Palestinske myndigheter (PA) har nektet direkte forhandlinger med Israel i årevis. De har fått hele Den arabiske liga med seg på «absolutt og kategorisk» å avvise Israel som en jødisk stat.

PA insisterer på at millioner av palestinere skal kunne flytte inn i Israel, slik at verdens eneste jødiske stat blir borte. Økonomisk belønning til dem som har deltatt i vold og terror mot Israel fortsetter uavbrutt.

Palestinske grupper, flere i samarbeid med Israels dødsfiende Iran, fortsetter å planlegge og gjennomføre terrorangrep. Skolebøkene fortsetter å bli stadig mer ekstreme.

Vold, martyrdød og jihad er tema gjennom alle tolv år i palestinsk grunnskole. Hamas, som styrer to millioner palestinere på Gaza-stripen, sier de kjemper for «fullstendig frigjøring av ‘Palestina’, fra elva til havet».

PA gir akkurat de samme signaler i sin kommunikasjon på arabisk til egen befolkning, inkludert skoleverket.

De norske stortingsrepresentantene, og deres europeiske kollegaer, røper ikke med et ord at de bryr seg om noe av dette. Oppropet beklager i stedet at Trumps plan «etterlater palestinerne uten suverenitet».

Trump-planen legger opp til at palestinerne skal få «mest mulig selvbestemmelse».

For første gang lover USA og Israel å anerkjenne en palestinsk stat dersom de sikrer pressefrihet, frie og rettferdige valg, respekt for menneskerettighetene til sine borgere, beskyttelse av religiøs frihet og et rettferdig og uavhengig rettssystem, innfører gode økonomiske rutiner, fjerner hat fra skolebøkene og demilitariserer sin egen befolkning.

Oppropet ber europeiske ledere «handle med fasthet» som svar på Israels planer.

– Å ta landområder med makt har ikke noe plass i 2020 og må møte passende konsekvenser, skriver parlamentarikerne. Dette er misvisende. Det jødiske folkets historiske tilknytning til Judea og Samaria, sammen med hele landområdet vest for Jordan-elven, ble slått fast enstemmig av Folkeforbundet på 1920-tallet, som også ga mandat til tett jødisk bosetning i området. Israel vant kontroll over Vestbredden i en forsvarskrig i 1967 og har ikke og skal ikke ta noe med makt i 2020.

De europeiske parlamentsmedlemmene frykter hvilke konsekvenser annekteringen vil få for livene til israelere og palestinere. I realiteten vil det bli veldig få endringer på bakken, med mindre palestinerne velger å møte tiltaket med vold. PA har de siste ukene trappet kraftig opp oppvigleri til vold i sine offisielle medier.

Når Israel holder seg til Trump-planen vil fotavtrykket på Vestbredden bli mindre enn det det har vært de siste tiårene. Etter Oslo-avtalene har Israel kontrollert 60 prosent av Vestbredden.

Trump-planen åpner for at Israel hevder suverenitet over 30 prosent av Vestbredden, men krever samtidig at Israel stanser bygging i de andre 30 prosentene som de kontrollerer for å sikre muligheten for dannelsen av en sammenhengende palestinsk stat. Israel forplikter seg til å stanse bygging i dette området i fire år, mens palestinerne får tid på seg til å komme til forhandlinger.

Så lenge det er palestinerne som hindrer en reell fred, hjelper det lite å reise ensidig pekefinger mot Israel. Ambassadør i Washington, Ron Dermer, satte ord på hva Israel håper å oppnå med sine planer:

Vi håper det vil «vise palestinerne at et nytt århundre med avvisning er en tapende strategi og at den jødiske staten er her for å forbli. Ved å knuse tostatsillusjonen og fremme tostatsløsningen, håper Israel det vil åpne en realistisk vei til fred.»

En mer fullstendig kommentar til oppropet er tilgjengelig på miff.no.