Religiøs kunstner som tøyer grensene

Chana Goldberg representerer en ny trend i Israel, der både arabiske og jødiske kunstnere utfordrer egne miljøer – uten å forlate dem.

Studioet hennes domineres av flere store malerier med nesten samme motiv. Hun har malt seg selv mens hun arbeider, men et stort lerret skjuler mesteparten av kroppen hennes. På et av maleriene kikker hun over kanten på lerretet, mens man på andre kun kan se hendene eller albuene.

Bildeserien har fått navnet Exposed – «vist frem» – men publikum får verken se kunstneren eller maleriet hun jobber med.

– Jeg ønsker å avdekke kvinnenes status i ortodokse, jødiske miljøer. Deres liv og verden er fortsatt skjult for offentligheten, sier Chana Goldberg til Dagen.

Skandale

– Min første utstilling for 20 år siden skapte skandale i det ortodokse miljøet. Særlig reagerte mange sterkt på et bilde jeg kalte for «Det siste måltid», sier Goldberg.

Maleriet ble aldri solgt, men er lagret sammen med en del andre bilder i et hjørne av studioet hennes. Det er inspirert av Leonardo da Vincis «Nattverden», men Jesus er byttet ut med en kvinne med åtte bryster, og disiplene med diende barn.

– Jeg mente ikke å være respektløs, men ville vise at ortodokse kvinner sviktes og påføres lidelser, slik det også skjedde med Jesus, sier kunstneren.

Kristne motiver

Siden den gang har hun vært innom flere stilarter og temaer, og ofte har hun vært inspirert av kristne motiver.

– Dette har jeg fått mange kritiske tilbakemeldinger på. Som ortodokse jøder skal vi ikke ha noe med kristendommen å gjøre, sier hun, og viser frem et selvportrett der jødiske Chana er blitt til den kristne helgenen St. Hannah. I venstre hånd holder hun en bok med påskriften «Hva vil folk si».

– Kristendommen og jødedommen har imidlertid mange felles verdier, sier hun.

Også i den nye bildeserien finnes det kristne referanser. Staffeliets bein gjennomborer føttene hennes, ikke ulikt hvordan Jesu føtter ble gjennomboret på korset.

Tilbake til start

De siste årene har har Chana Goldberg vendt tilbake til utgangspunktet.

– Barna mine er voksne og jeg er fri til å jobbe så mye jeg vil med kunsten min. Men fortsatt opplever jeg at det er en konflikt mellom de ulike identitetene mine, sier hun.

Et av maleriene i serien «Exposed» skiller seg ut fra de andre. Her har kunstneren malt ni fostre eller nyfødte barn som henger i navlestrengene på «baksiden» av lerretet. Hun sier først at hun ikke vil ferdigtolke alt for publikum, men antyder så at hun gjennom dette maleriet vil få frem hva det er kvinner verdsettes for.

– Da jeg malte dette bildet, var jeg inspirert av en type smykker som mange ortodokse kvinner bærer. Smykkene viser hvor mange barn kvinnene har født. Jo flere barn, jo større respekt vises kvinnene, sier Goldberg.

Streng oppvekst

Hun vokste opp i en strengt religiøs kibbutz før familien flyttet til Jerusalem og ble en del av det ultraortodokse miljøet i den israelske hovedstaden.

– Allerede som barn ønsket jeg å drive med maling, og det var noe jeg fikk lov til å gjøre. Kunst ses på som uviktig i ortodokse miljøer og derfor en passende hobby for kvinner. Å skulle ha dette som hovedbeskjeftigelse i livet er likevel utenkelig, sier hun.

Hun valgte derfor å utdanne seg på andre felt, men forandret mening etter å ha oppholdt seg en periode i USA.

I USA ble hun eksponert for en friere livsstil enn det hun var vant med. Hun ble inspirert til å delta på malerkurs og hun begynte å stille spørsmål ved en del vedtatte sannheter.

– Jeg oppdaget at en del regler ikke var hentet fra Bibelen, men kun eksisterte for å sette kvinner på plass. Da jeg innså dette, sluttet jeg blant annet å dekke til hodet, sier hun.

Hun har imidlertid ikke forlatt religionen. I Jerusalem er hun og mannen tilknyttet det moderne-ortodokse miljøet.

– Jeg er takknemlig for mannen min. I begynnelsen var han skeptisk til det jeg driver med, men nå støtter han meg fullt ut. Han har også en god jobb som barnelege på Shaare Zedek-sykehuset, så jeg kan konsentrere meg om kunsten, uten å måtte bekymre meg for det økonomiske, sier hun.

Hun har fire barn, men ikke alle disse er like entusiastiske.

– Jeg har en sønn som i oppveksten reagerte negativt på maleriene mine og som fortsatt ikke vil besøke meg i studioet mitt. Han mener at jeg anklager egne barn og familie gjennom kunsten. Slik er det ikke, men jeg kan jo forstå at han føler det slik, sier Chana.

Deler av året underviser hun nå på en kunstskole for ortodokse kvinner i Jerusalem.

– Det har vært en positiv utvikling i de ortodokses syn på kunst. Jeg har mange dyktige studenter, men fortsatt slutter nesten alle å male straks de gifter seg. Det frustrerer meg, sier hun.

Utstilling

To av maleriene fra serien «Exposed» vises nå frem på en stor utstilling i Jerusalem, der også en rekke andre kvinnelige kunstnere fra religiøse miljøer – både jødiske, muslimske og drusiske – er representert.

– Lenge besto kunstnermiljøet i Israel kun av liberale, sekulære jøder. Men for noen år siden ble jeg klar over at det skjer en kunstnerisk oppvåkning også i de religiøse miljøene. Særlig er det mange kvinner som skaper god kunst. De færreste har egne studioer, så de maler ofte hjemmefra. De blir værende i miljløene sine, men samtidig utfordrer de problematske konvensjoner, sier kurator Sigal Barkai til Dagen.

Fact box

Kunstnerne tar opp alt fra kjønnsroller og kvinners status til kvinnelig omskjæring som fortsatt finner sted i enkelte miljøer i Israel.

– Disse arabiske og jødiske kvinnene har noe viktig å si. Å få vise frem denne kunsten, er noe av det mest spennende jeg har vært med på, sier kuratoren.

Utlandsopphold

Chana Goldberg sier at hun fremdeles inspireres av opphold i fremmede kulturer. Nylig bodde hun en periode i India og forrige uke fikk hun tildelt et kunstnerstipend for å besøke Norge.

– I september skal jeg bo og jobbe i Kristiansand. Det blir en ny opplevelse som jeg gleder meg veldig til, sier den jødisk-ortodokse kunstneren.