Fyrer opp til debatt om norsk islam

Muslimer bør kunne være mot homofil praksis og samtidig støtte en stat som tillater homoekteskap, mener forfatter Usman Rana.

– Vi må ikke bare la dem som skriker høyest i media få ha definisjonsmakten over islam, sier Mohammad Usman Rana. Han er lege, samfunnsdebattant og fersk forfatter av boken «Norsk islam».

Nå vil han ha norske muslimers oppmerksomhet. Det trengs en norsk versjon av islam, en islamforståelse tilpasset norsk virkelighet, er budskapet. Og den er allerede på gang, mener Rana. Muslimer som har vært lenge i Norge adopterer et norsk likestillingsmønster. Fedre tar pappaperm og barna får fornorskede navn. Rana lever som han preker og er for tiden hjemme på pappaperm med sønnen på 16 måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den samfunnsengasjerte legen ser at norske, unge muslimer sliter med å skape en identitet midt mellom det norske og det muslimske. Han vil hjelpe dem til å bygge en identitet der de gjerne holder på konservative verdier og har skjegg, bønnepraksis og hijab, men godtar at staten er verdiliberal. Norsk islam vil forebygge radikalisering, mener han.

– Det er mulig å kombinere det å være praktiserende muslim med å støtte opp under et sekulært Norge og en liberal rettsstat, sier Rana og retter et spark mot kristenkonservativ kulturkamp:

– Jeg tror kristenreligiøse i likhet med muslimer har vært dårlige til å forene seg med den måten å tenke på. Selv om man lever med konservative verdier og meninger, trenger ikke den norske loven å bli påvirket av det.

Overtramp mot Guds ord

Rana bygger prosjektet sitt på muslimsk konservatisme, som han omtaler som en historisk, dyp strømning i islam som setter teologien i sammenheng med tid og sted, og har rom for uenighet og diskusjoner. Han ser for seg å bygge opp en bred norsk-muslimsk kultur med kunst, musikk, skuespill og mote, ikke bare et sett med forbud og påbud.

Han trekker fram den norske landslagsspilleren og muslimen Omar Elabdellaoui, og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, medlem av den berømte norske rapgruppa Karpe Diem.

– Her tilbyr Karpe Diem en sunnere musikk for ungdom som verken er kvinneundertrykkende eller forherliger en hedonistisk ungdomskultur, sier Rana og sender også et spark til den sekulære kulturen.

For å bygge en norsk islam, så han seg nødt til å dra på inspirasjonstur til USA. Der møtte han en rekke islamske teologer som bidrar til hans vurderinger i boka.

– Amerikanske muslimer er kommet ganske langt med å kontekstualisere islam, sier Rana.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men å tilpasse troen til norsk virkelighet, betyr ikke å droppe muslimsk praksis. Islamske miljø vil oppfatte det som «overtramp mot Guds ord» å godta sex før ekteskapet, moderat alkoholinntak og homofil praksis, mener Rana. Han tror ikke at «norsk islam vil ha rom for at tydelige personlige forbud eller påbud ignoreres», skriver han i boken.

Dropper homomotstand

Men samfunnet må derimot gjerne tillate alt sammen.

– Jeg synes ikke at norsk islam skal bruke krefter på å motarbeide den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Staten trenger ikke styre folks moral.

– Bør muslimske menigheter etterlikne norsk frikirkelighet - som har kulturell og musikalsk tilpasning for ungdommen, men ofte holder på konservativ teologi?

– Det er viktig å skille mellom personlig religiøsitet og hvordan staten skal være. Jeg ønsker ikke at staten skal styre norsk moral eller at man skal prakke sin moral på andre, sier Rana.

Han vil overlate til religiøse intellektuelle å opprettholde muslimsk moral, men sier at de også må være tilpasningsdyktige. Forfatteren er likevel skeptisk til en stat bygget på sekularisme definert fra et ateistisk utgangspunkt.

– Jeg tror norsk islam vil få dårlige levekår hvis man får en religionsfiendtlig sekularisme som i Frankrike.

– Islamkritikere hevder at islam er en ideologi - og du selv skriver om at muslimer gjør islam til politikk?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg er kritisk til en slik tankegang blant muslimer, og at man reduserer islam til det. Historisk har det vært et skille mellom religion og islam i muslimske samfunn og land. Vi må børste støv av det og slutte å politisere religion.

I boka tar Rana til orde for at muslimer bør verken be om særbehandling eller lovforbud når det gjelder karikaturer og ytringsfrihet. Rana kaster seg også inn i integreringsdebatten.

– Statlig innblanding i islamske spørsmål tror jeg mange muslimer vil være skeptiske til. Samtidig er jeg ingen tilhegner av å importere imamer fra opprinnelsesland i Sør-Asia og Midtøsten. De bør snakke norsk og forstå norsk kultur.

Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - ogfølg også debatten på våre Facebook-sider.