Innvandrere får arbeidskurs i kristen regi

Regjeringen bør anerkjenne at tro og håp er viktig for flyktninger, mener Maria Greenberg Bergheim, som leder arbeidstrening i kristen regi.

Syv av ti kvinner som går til språktrening og arbeidstrening vedKIAs norskkurs og integreringsbarnehage i Oslo, er muslimer.

– Jeg vil jobbe her i Norge og lærer norsk i barnehagen, sier palestinske Reem Mustafa på gebrokkent norsk. På fanget har hun sønnen Omar på ti måneder. Han fekter med armene og smiler bredt.

Mustafa kom til Norge for to år siden og begynte på språkkurs ved skolen som Kristent interkulturelt arbeid (KIA) driver i hovedstaden. Imens passes sønnen i KIAs barnehage i etasjen under. Her får også Mustafa språktrening.

I pausen går mødrene ned og er sammen med de minste barna. Mustafa er utdannet barneskolelærer. Dersom hun består språktesten etter endt kurs, kan hun også få tilbud om arbeidstrening i barnehagen. Selv er hun muslim, men trives i KIAs tilbud selv om det er i kristen regi.

– Det går bra, smiler hun.

Arbeidstrening hjelper

Onsdag skrev Dagen at statsrådSylvi Listhaug skal til Bergen midt i april for å lære av kristne integreringstiltak.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har god erfaring med å gi innvandrere og flyktninger ulønnet arbeidstrening i sine 35 gjenbruksbutikker i Norge. Dette gir også «gratis» språktrening som kommer godt med videre. Flere som har vært innom har gått videre til lønnet arbeid, ifølge daglig lederBjarte Rydland i NLM Gjenbruk.

LES OGSÅ:Listhaug på «frierferd» til kristne i Bergen

Fire av ti innvandrerkvinner mellom 16 og 34 år går verken på jobb eller skole, ifølgeStatistisk sentralbyrå. KIA er en av de kristne aktørene som gjør noe med det.

– Vi har faktisk kø av kvinner som ønsker seg arbeidspraksis, sier Maria Greenberg Bergheim, seksjonsleder for KIAs norskkurs og integreringsbarnehage i Oslo sentrum.

De har allerede fått inn flyktninger fraSyria i arbeidstrening og språktrening. Totalt tilbyr KIA fire arbeidstreningsplasser og fire språktreningsplasser fordelt på barnehagens fire avdelinger. I tillegg har de én arbeidstreningsplass ved norskkursets administrasjon, som de vurderer å utvide til høsten. På trappene står også et prosjekt med arbeidspraksis i Skien. Ved at de gis arbeidstrening får kvinnene som lærer norsk bruke språket i dagligtalen og trene seg på norsk yrkesliv på en trygg måte.

– Det har vært avgjørende for veldig mange. Det er mange kulturelle koder som skal knekkes. Vi ser at flere som ikke består muntlig delprøve ved siste avsluttende B1-prøve klarer den etter en til tre måneder i arbeidspraksis i barnehagen eller på skolen.

Bergheim anslår at de har hjulpet 50-60 kvinner de siste seks årene. Mange av dem skal ha fått andre jobber etter endt kursing og noen er fast ansatt i KIA.

Åpen om tro

Seksjonslederen mener det er viktig at kristne aktører bidrar i integreringen av innvandrere og flyktninger.

– De fleste som vi ser kommer nå, har hatt en så tøff flukt at uten tro og håp hadde de ikke kommet dit de er i dag. Tro og håp er rett og slett et primærbehov, sier Bergheim.

Hos KIA snakker de åpent om religion.

– Vi opplever at de fleste velger oss fordi det sekulære samfunnet er mer skummelt enn et tilbud som har trosbakgrunn. Til norskkurset og barnehagen kommer også imamene med sine koner og barn. Vi får ofte høre fra familier at der tryggere hos oss, fordi vi står for noe.

– Hva mener du med at det er mer skummelt i det sekulære samfunnet?

– Generelt har tro mer å si i andre land enn i Norge. Å komme hit og møte et samfunn med byråkratiske skjemaer her og upersonlige møter der, skaper utrygghet for mange. Jeg tror de finner trygghet, nettverk og vennskap i KIA.

– Hva kan Listhaug lære av kristent integreringsarbeid?

– Jeg mener absolutt hun kan ta tro mer på alvor og anerkjenne hvor viktig tro er i en fluktprosess. Da tror jeg de vil få med flere kristne aktører. Tro er faktisk en stor overlevelsesstrategi for flere av dem som ankommer, sier Bergheim.