– Idretten ligger langt foran kirken

Syriske flyktninger strømmer nordover, og 10.500 skal integreres i norske kommuner. – Kirkene må ta sin del av ansvaret, mener diakoniprofessor.

– Kirkene og menighetene har absolutt et ansvar, og det er først og fremst moralsk, sier Hans Morten Haugen til Dagen.

Det har vært stor motstand i kommunene når det gjelder å ta imot flyktninger. Samtidig er flyktningpresset i Europa økende for hver dag som går. Etter flere runder ble det mandag kjent at norske kommuner har vedtatt å bosette nesten 10.500 flyktninger. Statsminister Erna Solberg (H) er imidlertid klar på at det ikke stopper der.

– Vi kommer til å måtte ta imot flere. For den strømmen av flyktninger som kommer mot Europa nå, kommer også til Norge, påpeker hun overfor NTB.

– Kirken må lære

Torsdag skal Hans Morten Hauge snakke om flyktningkrisen i Europa med en teologisk refleksjon under et temaseminar arrangert av Norges kristne råd der følgene problemstilling er i sentrum: Hva kan sivilsamfunnsaktører, og særlig kirker, bidra med i denne situasjonen?

NOAS-sjef: – Smålig av Erna Solberg å returnere syrere

Her er professoren klar i sin tale:

– Kirkene kan bli bedre på tilrettelegging og aktivisering av personer som kommer til Norge. Her ligger idretten langt foran. Idretts-Norge opptrer forbilledlig når det gjelder å opprette møtesteder for innvandrere, mens Kirke-Norge har en del å lære når det handler om å være på tilbudssiden, sier han.

Viser til Bibelen

Haugen mener at kirkene ikke trenger å se lenger enn til Bibelen dersom de lurer på hvorfor også de bør ha en del av ansvaret for innvandrernes integrering.

– Det er så stor enighet om hva Det nye testamentet og Det gamle testamentet utfordrer oss på, nemlig å være gjestfrie i møte med innflyttere. Det finnes ikke eksempler i Bibelen på noe annet, sier han.

– Er det mulig for menighetene å integrere innvandrere som ikke er kristne også?

– Ja, absolutt! Under valgkampen i 1997 gikk de 25 kirkelederne ut med et felles brev om islam-frykt og våre holdninger til innflytterne. Norge har en gammel misjonshistorie, og det forteller noe om viktigheten i det å mobilisere, også når mennesker kommer til landet vårt, het det i brevet. Den norske misjonskulturen utfordrer oss, svarer Haugen.

Professoren understreker at selv om det ikke finnes god statistikk på området, kan det anslås at i hvert fall halvparten av de som kommer til Norge er kristne. Han mener at den kristne innvandringen ikke nødvendigvis viser igjen i Den norske kirke, men at den gagner trossamfunn som baptistkirken, pinsevenner og Den katolske kirke.

– Inviter på kaffe

Anton Steen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, skal også holde et innledningsforedrag ved temaseminaret torsdag. Han skal først og fremst snakke om utfordringer knyttet til bosetting av flyktninger i norske kommuner, alt fra det generelle til det mer spesifikke.

– Kommunene sier jo selv at det er bolig som er den største utfordringen, men det varierer veldig fra sted til sted. Det argumentet er ikke nødvendigvis aktuelt i alle kommuner, selv om det brukes også der. Standard på boligene er en annen ting, sier han og spør:

– Hvor høyt skal listen legges?

Når en flyktning blir tildelt en kommune, skal vedkommende først gjennom et introduksjonsprogram for å lære norsk. Deretter tilbys flyktningen arbeidstilpasning, og her dukker en ny problemstilling opp, ifølge professoren.

– Det kan være veldig utfordrende for en flyktning som kanskje ikke har lært seg språket å skaffe seg jobb, sier han.

– Hva kan menigheter gjør for å hjelpe til med integreringen av flyktninger i de ulike kommunene?

– Det må jo bli på det mellommenneskelige plan. Det å åpne hjemmene sine for å invitere dem over på en kopp kaffe eller te kan være viktig. Det skaper tillit mellom mennesker, noe som igjen er avgjørende for integrering.