– Det etiopisk-jødiske samfunnet nær opprør

– Israelske myndigheter gjorde en kjempejobb da de hentet oss til Israel. Etter at vi kom hit, har de gjort svært lite, sier falasja-jøden Tsaga Malko.

Etter at en etiopisk-jødisk ung mann ble banket opp av politiet, har det den siste uken vært en rekke demonstrasjoner både i Jerusalem og Tel Aviv. Noen av demonstrasjonene har vært voldelige og både politifolk og demonstranter har skadet seg.

– Demonstrasjonene har ikke først og fremst vært mot politiet. Politivolden var bare en katalysator for demonstrantenes frustrasjon over forholdene de lever under, sier Tsaga Malko til Dagen.

Som programleder i israelsk radio, samfunnsaktivist og forfatter, har Tsago Malko i langt større grad enn den jevne etiopiske jøde kommet seg opp og frem i det israelske samfunnet. Hun er derfor blitt både et forbilde og en talskvinne for andre.

De siste dagers voldelige sammenstøt mellom demonstranter og politi skremmer henne, men hun er også glad for at en ny generasjon «falasja-jøder» forlater stillheten og tør å protestere. Den første generasjonen var ofte helt uvitende om rettigheter og om hvordan et moderne samfunn fungerer.

Vi er israelere

Da israelsk fjernsyn for et par dager siden spurte demonstranter om hvorfor de protesterer, var svaret unisont:

– Vi vil at dere skal se på oss som israelere. Vi er jøder og israelere slik som dere.

Også Malko peker på holdningene i samfunnet som en årsak til frustrasjonen og sinnet.

– Myndighetene i Israel er langt fra rasistiske, og vi har et lovverk mot rasisme som er godt. Problemet er at det finnes en god del rasisme i samfunnet og at lovverket ikke anvendes mot dette. Flertallet er ikke rasister, men mange er preget av et stereotypisk syn på oss. De skjærer oss alle over én kam, sier hun.

Alene til Israel

Tsago Malko var bare 16 år da hun i 1984 reiste alene til Israel. Hun måtte vente i mange år på gjenforening med andre familiemedlemmer og bestemte seg for å bli en tøff kvinne og ta til gjenmæle mot ting hun opplevde som urettferdig.

Den første gangen hun protesterte var allerede på immigrasjonskontoret på Ben Gurion-flyplassen. Immigrasjonsoffiseren syntes ikke noe om det merkelige navnet hennes og spurte hva det betydde. «Glede», svarte Tsaga, og fikk beskjed om at hun nå hadde fått et hebraisk navn som betydde det samme. Men Tsaga Malko nektet å ta imot det nye navnet.

– Det var et sjokk for meg å se at det også fantes hvite jøder. Jeg hadde sett bilder av folk med lys hud, men var sikker på at alle jøder så ut omtrent slik som jeg.

I over 2.000 år hadde jødene i Etiopia snakket om Jerusalem. I Etiopia ble de sett på som fremmede, og ønsket om å komme hjem til Sion var sterkt. Men vel fremme i sitt nye hjemland oppdaget hun at mange også her så på henne som fremmed.

Nektes skoleplass

I løpet av årene har hun vært med på en rekke demonstrasjoner, blant annet mot skoler som nekter å ta inn etiopisk-jødiske elever. Fortsatt nekter rektorer ved enkelte skoler i byen Petah Tikva å gi skoleplass til elever med etiopisk bakgrunn – uten at dette får konsekvenser for skoleledelsen.

Det finnes også ordførere i mindre byer som nekter å ta imot etiopiske jøder. De frykter mer kriminalitet, lavere boligpriser og generelt lavere status for lokalsamfunnet. Mange steder må unge etiopia-jøder daglig vise legitimasjon til politiet – bare fordi de oppholder seg på gaten utenfor hjemmene sine.

Møtte voldsoffer

Etter de siste dagers sammenstøt har både statsminister Benjamin Netanyahu og president Reuben Rivlin vært i samtaler med representanter for det etiopisk-jødiske samfunnet. Netanyahu har også hatt et møte med Damas Pakada, den unge mannen som ble utsatt for politivold. Etter møtet sa han følgende:

– Vi kan ikke akseptere dette. Politiet må finne ut av hva som er gått galt hos dem, men vi må også se på hvordan vi kan fikse det israelske samfunnet. Vi elsker etioperne, og hele Israel står sammen i denne saken. Vi har et problem som må løses, for protestene er et resultat av ekte frustrasjon. Vi skal ta denne kampen sammen.

Komite

For et par dager siden satt Netanyahu ned en ny komite som skal se på hvilke utfordringer som finnes og komme med forslag til løsninger. Tsaga Malko er glad for dette, men hun mener å ha sett dette før.

– I hele min tid i Israel er det blitt satt ned komiteer, og ulike planer er blitt skissert, men svært lite konkret har kommet ut av det, sier hun.

– Har du selv forslag til hva som kan gjøres?

– Jeg ønsker at Israel skal være som en smeltedigel der vi alle er én jødisk nasjon. Men samtidig må det være rom for ulike kulturer og forståelse for disse, sier hun.

– Hun peker på at mange nivåer i samfunnet blir etiopiske jøder misforstått fordi de oppfører seg annerledes enn den jevne israeler.

– På en offiserskole fikk en etiopisk-jødisk kadett vite at han ikke var egnet som offiser. Da han spurte om hvorfor, fikk han vite at han hadde for liten selvtillit. Han unnlot nemlig alltid å se sine overordnede i øynene. Til det svarte den unge mannen at det for han av kulturelle grunner var utenkelig å se noen overordnede inn i øynene, han hadde aldri heller sett sin egen far inn i øynene av samme årsak, sier Malko.

– Hun viser også til at flere hundre etiopisk-jødiske barn i en israelsk region ble sendt til spesialundervisning. Ikke fordi de var lite lærenemme, men fordi de reagerte annerledes på utfordringer enn hva «vanlige» israelske barn gjorde.

Tro på fremtiden

Tross alt dette hevder Malko at hun har tro på fremtiden for etioperne i Israel.

– Vi lever i et demokrati, og i stadig større grad evner nå etioperne å gjøre sin sak kjent. Da jeg kom hit ble jeg klar over at jeg måtte kjempe i et fremmed land. Men det er noe galt dersom mine barn, 30 år senere, må kjempe like mye. Jeg tror det er noe positivt i de protestene vi ser nå. Etioperne er ikke lenger bare kjent som «de stille i landet», sier hun.