TROFASTE: Zoleikha Ahmady, Kha
...
TROFASTE: Zoleikha Ahmady, Khadijeh Hoseini og Masoumeh Hoseini, mor og døtre fra Afghanistan, er faste gjester på kvinnegruppa.
Pusterom for 
flyktningekvinner
Del
Sammen med sine to døtre, er Zoleikha Ahmady fast gjest på torsdagstreffet som KIA arrangerer i Porsgrunn.

– I dag var det så mange kvinner her at jeg måtte stå og strikke, ler Mary Sønsterød (78). I 12 år har Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Porsgrunn ønsket innvandrerkvinner velkommen til torsdagstreff annenhver uke.

Mellom 30 og 40 kvinner bruker å finne veien til kvinnegruppa, som samarbeider med Voksenopplæringssenteret i byen.

Faste gjester er Zoleikha Ahmady, Khadijeh Hoseini og Masoumeh Hoseini; mor og døtre fra Afghanistan.

– Kvinnegruppa betyr mye for oss. Det er flott å være bare damer sammen. Her strikker vi, synger, spiser og får snakke norsk. Veldig hyggelig, oppsummerer trioen.

Rahwa fra Eritrea holder i de praktiske trådene. 26–åringen er på plass i god tid for å koke vann og kaffe. Sammen med norske medhjelpere setter hun frukt og kaker på langbordet. Kakesorter fra mange verdensdeler – deltagerne kommer nemlig gjerne med bidrag.

Etter bordverset er det tid for å smake og for prat rundt bordene.

Sosialt

Initiativtager og primus motor for kvinnegruppa er Einrun Vestmoen, diakoniarbeider i Eidanger menighet. Foruten kvinnegruppa innbyr KIA Porsgrunn til internasjonal middag hver måned, turgruppe og enkelte gudstjenester i halvåret.

– Kvinnegruppa er imidlertid ikke stedet for forkynnelse. Her er alle velkommen uansett kulturbakgrunn og religion, poengterer Einrun. De første kvinnesamlingene var på det lokale mottaket. Da hadde KIA allerede drevet leksehjelp i Skien i fire år.

– Innholdet er det samme da som nå. Mat, kaffe eller te, norske sanger, hobbyvirksomhet og sosialt fellesskap. Ikke alltid over kulturgrensene, for de fleste somalierne og afghanerne trives best rundt egne bord og jeg har ikke hjerte til å splitte dem. Kvinner fra disse kulturene er ikke mye utenfor hjemmet så jeg har forståelse for at de har behov for å være sammen og snakke sitt eget språk.

Barnesanger

Sangheftene kommer fram. Karin Apesland setter seg ved pianoet – som hun har gjort så mange ganger før. Har noen bursdag i oktober? Tre kvinner mottar hyllest fra sine medsøstre på norsk. «Hurra for deg» er fast innslag på alle samlinger. «Fola, fola blakken» følger etterpå samt et knippe andre norske barnesanger.

– Vi konsentrerer oss om barnesanger fordi de er lette å lære og fordi vi håper mødrene vil synge sangene for og med barna sine, forklarer Karin.

Ulike behov

Etter sangavdelingen er det tid for håndarbeid, spill eller kanskje litt leksehjelp. Behovene er ulike. Maryam Shams har lært å strikke på kvinnegruppa. Nå strikker hun skjerf til datteren. Shabimaya Kharel og Buddhimaya Subba lager tradisjonelle, arbeidskrevende nepalske halskjeder. Med et slikt kjede signaliserer man at man er gift, forklarer de to venninnene fra Nepal. Zemen T. Medhane fra Eritrea er fersk på kvinnegruppa, men har alt lært å strikke. Morsomt og nyttig, fastslår hun. Nå er hun i gang med lue til sønnen på fire. Zemen er blant deltagerne som går på Voksenopplæringens intro–program og som får godkjent KIAs kvinnegruppe som en del av norskundervisningen.

Opphold

Rundt et bord med åtte afghanske damer går praten lystig. Flere har tatt fram strikketøyet.

– Hva snakker dere om? – Jeg har fått opphold!

Sahar Nori, hennes ektemann og datter har fått en gledelig beskjed i dag: Etter fem år og to måneders venting har familien fått opphold i Norge. Venninnene gleder seg med henne. Noen av dem er i samme situasjon, andre venter i spenning. Ellers er det mest dameprat det går på, er de åtte enige om, – om barn, slekt og venner, livet i Norge og situasjonen i hjemlandet.

– Dessuten snakker vi om strikking. Noen av oss kunne det fra før, andre har lært det her.

Mannsgruppe?

Åtte–ti norske medhjelpere er involvert i kvinnearbeidet. Et team på fem stiller opp hver gang, forklarer Einrun Vestmoen.

– KIA er en veldig god og stabil ressurs for oss som driver på innvandringsfeltet. På kvinnegruppa kan damene senke skuldrene og bli kjent med nordmenn utenfor Voksenopplæringssentrets begrensede verden, sier Astrid Vadset-Schøffel, avdelingsleder for norskopplæringen på Voksenopplæringssentret i Porsgrunn. De har samarbeidet med KIA i mange år om kvinnekveldene.

– KIAs kvinnegruppe er først og fremst et tilbud til flyktningene. Nesten alle flyktningkvinnene i introprogrammet er med annenhver torsdag, forteller Vadset-Schøffel.

- Ikke bare får de godkjent gruppa som del av norskopplæringen, men damene får rom til å drive håndarbeid, spille spill, prate og ta del i et fellesskap. Det siste er ikke minst viktig, for mange lever isolerte liv i familiekretsen. Enkelte er rett ut ensomme. Når man vet at det tar i snitt syv år før nykommere til Norge kan sies å være integrert, sier det seg selv at enhver nærkontakt med etniske nordmenn er viktig.

A rbeid i 17 år

Karin Apesland (79) og Mary Sønsterød (78) har vært medhjelpere i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Grenland i 17 år.

De to Porsgrunns–damene begynte som leksehjelpere i Skien i 1999. Da var KIA gründere på området.

– Jeg har alltid interessert meg for innvandrere, og da min mann og jeg ble pensjonister i 1999 spurte daværende KIA–leder Torunn Haukvik Minnesjord oss om å bli leksehjelpere, forteller Karin.

– Samme Torunn utfordret oss i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn i Porsgrunn. Jeg var pensjonist og hadde muligheten, og fikk gjennom det et hjerte for innvandrere, sier Mary.

Da hjemkommunen startet asylmottak på Lillegården i byens utkant, tok Karin og Mary med seg engasjementet dit.

Siden 2002 har begge vært trofast med i KIAs kvinnegruppe.

– KIA–arbeidet har gitt meg utrolig mye. Jeg har møtt mange flotte kvinner og jeg gleder meg hver gang vi møtes. Det blir mange smil og gode klemmer, 
sier Karin.

innvandrerarbeid,porsgrunn,kia,pusterom,flyktninger