Hva nå?

Den norske kirke får en liturgi for vielse av homofile i 2017. Vi har stilt en rekke sentrale personer i Kristen-Norge to spørsmål.

1. Hva skal kristne som mener det ikke er bibelsk belegg for ­homoekteskap gjøre nå?

2. Vurderer du å melde deg ut av kirken?

Ingeborg Midttømme, biskop i Møre

1. Det er viktig å be for kirken, for alle dens medlemmer og for alle oss som sitter med lederansvar. Be at vi må være kloke i veien videre. Så ønsker jeg at alle blir værende i kirken og at vi alle sammen tar på alvor det et samlet Bispemøte sa i 2014 om at nattverdfellesskapet ikke blir brutt ved et sånt vedtak. Det er Jesu Kristi kirke vi er del av, og det gjelder å ikke få en for snever horisont. Vi lever av og i Guds nåde. Det trenger vi å minne hverandre på hver dag.

2. Jeg tenker at det er min oppgave som biskop å holde frem enheten i Kristus som skal bære oss videre.

Rolf Kjøde, leder i Evangelisk Luthersk Nettverk

1. Nå må vi ikke handle først, men be og tenke så vi får tegnet opp for hverandre hva som er handlingsalternativene. Det er viktig at lutherske ledere av klassisk teologisk merke finner sammen. Det er også viktig at de i Kirkemøtet som tenker klassisk om ekteskapet finner sammen og ikke søker meningsløse kompromisser. Det er ikke tid for ett eneste kompromiss, men å stå sammen med de som er enige om en klassisk kristen tro. Prester, biskoper og organisasjoner må stå sammen. Vi må også holde et åpent øye til andre evangeliske kirkesamfunn og snakke sammen med lederskapet i Oase og Carissimi. Her må vi tenke bredde av spiritualitet for oss som står på samme trosgrunn.

2. Hvis vi får en kirke som innfører en ny lære, er det et ikke usannsynlig utfall. Men der er jeg ikke nå. Jeg vil finne nye løsninger for de mange ansatte i Den norske kirke som står under press og må velge mellom å tilpasse seg eller stå for det de mener. Jeg vil hjelpe dem med det og ikke kjøre mitt eget løp.

Anne Birgitta Langmoen Kvelland, generalsekretær i Normisjon

1. Vi både ønsker og skal gi tydelige råd. Det er imidlertid på lokalnivå at situasjonen først og fremst blir en utfordring. Derfor vil vi bruke tid i vårt lederforum i slutten av oktober til å drøfte saken. Der vil regionledere og menighetsledere som står ansvarlige for de lokale enhetene være. I første omgang vil jeg oppfordre mennesker til å søke sammen med andre i bønn som de vet at de er på linje med teologisk, i fellesskap, samtale og bønn.

2. Jeg er ikke der ennå, men vil drøfte den situasjonen som har oppstått med andre ledere i organisasjonen.

Stein Reinertsen, ­biskop i Agder og ­Telemark

1. Utfallet er ikke overraskende for meg. Jeg er forberedt og motivert til å jobbe i kirken. Her har vi store og viktige muligheter ved at vi er en folkekirke som når ut til store deler av befolkningen. Jeg registrerer at Åpen folkekirke vil gi rom for synet som jeg står for. For meg er det en forutsetning. Det er krevende med to ulike syn på homofil vigsel, men jeg tror det er mulig å leve med det. Jeg opplever også at jeg blir respektert av de biskopene som mener noe annet enn jeg. Det er en god måte å leve videre på.

2. Jeg har sagt at jeg kommer til å stå i kirken og håper mange vil gjøre det samme.

Øivind Benestad, Levende folkekirke, medlem i Kirkemøtet

1. Jeg vil sammenfatte det i fire ord: Kunnskap, konsekvenser, kontakt og kjærlighet. Kunnskap er avgjørende for både kristne ledere og for vanlige medlemmer. Vi må ikke bare vite hva vi tror og mener, men også hvorfor vi gjør det. Skolering i både bibelske og allmenne argumenter hjelper oss til å stå støtt, og til å hjelpe andre. Ikke minst er det viktig å skolere kristen ungdom. De blir utsatt for indoktrinering av det motsatte syn i skolen og i media. Uten kunnskap vil både de og vi eldre bli fristet til taushet og tilpasning.

Konsekvensene av den kjønnsnøytrale ideologien er enorme for hele kirkens samlivstenkning. Barneperspektivet må stå i fokus. Fordi den kjønnsnøytrale ideologien har klare totalitære trekk, må vi også forberede oss på at konsekvensen kan bli sanksjoner og utstøtelse, for eksempel som tap av statsstøtte og sosial marginalisering. Vi må ruste oss til å stå fast i en kamp som kommer til å bli svært langvarig. Det hjelper å være seg bevisst at Døperen Johannes ble drept for et samlivsspørsmål.

Kontakt med hverandre, både på lederplan og på andre nivåer vil være svært viktig. Vi må drive nettverksbygging og lære av hverandre. Og mest av alt må menigheter, organisasjoner og kirkesamfunn aktivt prøve å finne felles løsninger som vi kan stå sammen om. Både i forhold til myndigheter, politikere og media vil vi stå mye sterkere hvis vi står sammen.

Kjærlighet må være grunntonen, både i forhold til våre meningsfeller som kanskje velger andre løsninger enn oss, og i forhold til våre meningsmotstandere. Kynisme og personangrep må unngås.

2. Ja, men ikke før alle vedtak er fattet. Kampen er ikke over!

Dag Øivind Østereng, ­leder for Carissimi, ­sokneprest i Undheim

1. Øivind Benestad i Levende folkekirke sender et tydelig signal om at hans tid i Den norske kirke sannsynligvis går mot slutten. Alvoret i den læremessige situasjonen deler jeg med ham 100 prosent. En kulturrevolusjon har inntatt kirken. Men samtidig har to syn fått leve side om side i kirken og har fått utslag i kirkens ordninger. Mennesker som lever i homofile parforhold kan ha vigslede stillinger, sanksjonert av kirken. Nå skal dette få liturgiske rammer. Jeg må spørre kirken tilbake: Hva skal jeg forkynne og lære menigheten? Mine egne meninger eller kirkens lære? Jeg trenger et ordnet rom der den tradisjonelle læren har aktiv støtte i bispeembetet. Denne støtten er i ferd med å forvitre.

2. Min fremtid i kirken avhenger av om kirken er i stand til å organisere to ulike rom i kirken. Hvis ikke det skjer kommer jeg ikke til å fortsette som prest i Den norske kirke. Med hånden på hjertet kan jeg si at det ikke blir liturgier og handlinger (for homofil vigsel, journ. anm.) i min menighet. Det er helt umulig, uansett trøkk.

Gjermund Eikli, styreleder Oase

2. Det er en situasjon som ikke har oppstått ennå, og som det er vanskelig å si noe om. For meg vil de lokale menighetsforhold avgjøre hvorvidt det blir utmelding eller ikke.

Marie Klakegg Grastveit, gjenvalgt medlem av Kirkemøtet

1. En blir litt matt og rådvill over situasjonen. Det ser ut til at en liturgi kommer fort på plass. Det blir en vurdering om en skal ta kampen i kirken og være med, eller melde seg ut. Jeg er fortsatt like sikker på hva Bibelen sier om dette. Kanskje er det fjernt å tenke at det dette kan snu, og at det kan komme en dag der en ikke har vigsel for homofile, men det kan være bra å være del av kirken selv om en ikke synes dette er rett.

2. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre, men jeg skal i alle fall ikke melde meg ut nå. Jeg er med i Frøyland og Orstad som er en fantastisk menighet. Der har jeg vært aktiv hele livet og ønsker ikke at dette engasjementet skal ta slutt. Jeg har en prest med samme syn som meg, og er ikke der at jeg vil finne et nytt kirkesamfunn. Så lenge praksisen lokalt fungerer slik jeg mener er rett, kan jeg være del av kirken.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.