Pastor ønsker det trygge EU

Pastor Stavros frykter den muslimske innflytelsen fra Balkan og Tyrkia, hvis landet hans kuttet båndene til EU. Etter harde forhandlinger har Hellas fått en avtale.

Mandag kom Hellas og kreditorene til enighet om en plan for å få landet ut av den økonomiske krisen.

Men krisen i landet stikker dypere enn noe en signert avtale kan løse.

– Vi må bygge opp igjen landet vårt, sier pastor Stavros Ignatiou til Världen i Dag.

Les også: EU mener Mastercard tar jeg godt betalt

Han leder en evangelisk forsamling i Aten med rundt 300 medlemmer. Hans forsamling mistet for to år siden kirkelokalene sine, da de ikke lenger hadde råd til å betale leien. Nå treffes menigheten i husgrupper og har et fellesmøte på et hotell én gang i måneden.

– Vår krise handler egentlig ikke om penger, men verdier. Det som vi mangler aller mest er ikke-korrupte ledere, som våger å ta risikoen som følger av å gjennomføre tøffe forandringer i samfunnet vårt.

Les også: Hvorfor tillater dere muslimer å flytte til Norge?

Ja-mann

Selv stemte Stavros ja til den tidligere avtalen som Hellas kom frem til med EU og kreditorene. Den symbolske folkeavstemningen endte med et klart nei, 61 prosent av de som stemte stemte mot avtalen som var fremforhandlet. Også sjefsforhandleren for Hellas, den nå avgåtte finansministeren, ba folk stemme nei. Stavros mener det er farlig for Hellas å bryte båndene med EU og Europa.

– Jeg er ingen politiker, men jeg er sikker på at det er tryggere for oss å være i eurosonen. Vi grenser til Balkan, som har sterke muslimske røtter. Og vi grenser til Tyrkia, som også utgjør en slags trussel. Om vi hadde forlatt EU og eurosonen, ville vi ha blitt enda mer utsatt.

Stavros har som utgangspunkt at man må betale det man skylder. Derfor er han tilhenger av en avtale. Situasjonen i Hellas har uansett vært alt annet enn lett de siste årene. Stavros forteller om hvordan lønningene spises opp av skatter og avgifter, hvordan staten er organisert på en meget byråkratisk og inneffektiv måte. Dette igjen gjør at utenlandske investorer ikke orker å begynne med prosessen det er å etablere seg i landet.

Galt inntrykk

Den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas har et stort arbeid i Hellas. Evelyn Karastamati er jurist ved organisasjonens kontor i Hellas. Hun har sett hvordan krisen har påvirket folk. Mange har gitt opp håpet.

– Mange av mine venner har flyttet til Tyskland, USA, Frankrike og til og med Australia. Det er tragisk, for de fleste av dem som reiser er høyt utdannede mennesker. Men får man seg ikke jobb, så har du ingen fremtid.

Hun er glad for at folket stemte nei i avstemningen.

– Å si nei var vår måte å si stopp på, etter seks år med slit. Vi må ha en annen løsning.

Hun er klar på at majoriteten av grekere ser at det er behov for tøffe reformer, og de er villig til at slike innføres.

– Men vi må se et lys i tunnelen, se at løsningene som blir lagt på bordet vil gi resultater.

Karastamati beklager bildet som tegnes av grekerne, som sløsende og uansvarlige, til forskjell fra andre EU-borgere i nord.

Delt skyld

Generalsekretæren for Caritas Europa, Jorge Nuno Mayer, er enig med sin jurist i Hellas. Han mener de siste seks årene med innstramninger bare har gjort forholdene verre i Hellas. Skylden for uføret landet har havnet i er uansett ikke bare grekernes ansvar.

– Innen EU var man fullt klar over situasjonen i Hellas, når eurosonen ble etablert og Hellas ble akseptert som medlem.

Han mener det må bli slutt på praten om lån og tilbakebetalinger. Det må fokuseres mer på hjelpe Hellas å bygge opp et samfunn som er holdbart.

– Det kan ikke bare være finansministre som diskuterer dette, men også helseministere, transportministre og andre med ansvar for samfunnsutvikling. Solidaritet er ikke bare et spørsmål om penger, men mer om at Europa er vårt felles hjem. Vi er medlemmer av samme familie. For kristne må dette handle om å sette enkeltmennesket, med alle sine behov og dimensjoner, i sentrum, sier generalsekretæren.

Hjelper til

For pastor Stavros og Caritas er det nok av skjebner å hjelpe i Aten.

– Før krisen var det for det meste tiggere og migranter som søkte vår hjelp. Nå trenger også vanlige grekere våre tjenester, sier Karastamati.

Hun forteller at tidligere, om man ble syk eller arbeidsløs, hjalp andre familiemedlemmer til. Nå har nesten alle de samme problemene. Og ettersom det offentlige hjelpeapparatet er kjørt helt i grøfta, er det ingen hjelp å få der heller.

Caritas finansierte tidligere sitt arbeid gjennom gaver fra lokale menigheter og givere. Slik er det ikke lenger. Nå er organisasjonen helt avhengig av hjelp fra søsterorganisasjonene i Italia, Spania, Frankrike og USA.

Pastor Stavros deler jevnlig ut mat til 50 familier. Noen av dem tilhørere menigheten, andre ikke.

– Vi har ikke mye, men jeg ber ikke om annet enn deres forbønn og om visdom, sier han.

– Hjelpen kommer fra Gud, ikke fra mennesker. Vi lever ikke i redsel, men i tillitt til Gud, avslutter han.