Tollfrihet EU-USA kan skade Norge

Dersom Norges konkurrenter får tollfrihet i EU-markedet, vil det bli til stor skade for Norge.

Det sier forsker vedNorsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Arne Melchior, til Dagen. Han leder for tiden utredningen som skal vise hvilke konsekvenser en frihandelsavtale mellomEU og USA (TTIP) kan få for Norge.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har bestilt rapporten som skal foreligge innen utgangen av oktober.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er helt klart at fiskeri vil bli en viktig sektor som vi vil analysere. Det ligger allerede på bordet i TTIP-forhandlingene forslag om fjerning av toll, slik at USA slipper lettere til i EU og EU slipper lettere til i USA.

– Det betyr at norsk eksport vil møte sterkere konkurranse i begge markeder. Om dette er et signal om at EU vil gi null toll til andre, kan det bli desto viktigere. Det har skjedd med Canada allerede.

– Om Norges konkurrenter får tollfrihet en etter en i EU-markedet, vil det bli til stor skade for Norge. Vi vil analysere handelshindringene og konsekvensene av dette, sier Melchior, som legger til:

– TTIP vil også påvirke konkurranseforholdene for andre norske eksportnæringer, både innenfor tjenester og industri. Dersom Norge slutter seg til TTIP eller inngår en tilsvarende avtale med USA, kan vi også få sterkere importkonkurranse, for eksempel for landbruket.

Forlenget frist

EU og USA har hatt som mål å bli ferdig med forhandlingene i løpet av 2016. Det har blant annet å gjøre med at det fra neste år vil være en helt ny administrasjon på plass i Washington.

Opprinnelig ville departementet ha utredningen på bordet innen midten av september. Nå har forskerne fått forlenget arbeidsperioden med seks uker for at de skal kunne få med mest mulig relevant informasjon for å kunne regne på økonomiske konsekvenser av avtalen.

I følge Melchior er det ikke sikkert at partene kan bli ferdig med TTIP i år fordi det er en reell usikkerhet knyttet til situasjonen i USA, Der skal de først ratifisere Trans-Pacific Partnership (TTP), handelsavtalen som inkluderer USA, Japan og ti andre land i stillehavsregionen.

– De regner med at det er noen kontroversielle saker som skal forhandles i sluttfasen. Slik er det alltid, og det vil koste politisk på begge sider. Det er en tvil om dette, sier NUPI-forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Brexit vil påvirke

Melchior legger til at det allerede er gjort en del studier av konsekvensene av TTIP allerede, studier som kan være meningsfylte. Men gjennom årets prosjekt håper de å få fram en utredning som er mer oppdatert.

Han påpeker at det for tiden ligger et stort usikkerhetsmoment i hva britene kommer til å bestemme seg for når det gjelder deres framtidige forhold til EU.

– Vi har arbeidet ut fra at det ikke blir noen britisk utmelding av EU (Brexit). Men det vet vi ikke før 23. juni. Kommer det en overraskelse der, vil det i høy grad påvirke det handelspolitiske terrenget. Og det er viktig å vite før vi går løs på kalkylene.

Prosjektlederen sier også at de har bedt om, og signalisert, at de ikke bare skal se på TTIP, men TTIP i forhold til andre handelsavtaler, og også handelspolitikken i litt bredere perspektiv.

– Det vil være relevant selv om det skulle ta lengre tid å få på plass TTIP-avtalen, sier Melchior.

EØS og TTIP?

– VilEØS-avtalen på noen måte bli berørt av TTIP-avtalen?

– Den vil berøre en del av disse områdene, men om selve avtalen blir direkte berørt avhenger av hva slags løsninger de vil bli enige om. Dersom de for eksempel blir enige om reguleringen av kjemikalier, vil det komme inn i EUs regelverk og dermed inn i EØS-avtalen, svarer Arne Melchior.

Han legger vekt på at hverken USA eller EU vil oppheve sine respektive regelverk. Når det gjelder standarder og reguleringer, er bildet nå at de vil ha samarbeid om godkjenningsordninger og testprosedyrer heller enn at man blir enige om felles standarder.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det blir et samarbeid mellom to litt forskjellige systemer. Det bildet som framtrer er at man i mindre grad vil utarbeide felles standarder og regler, men samarbeide basert på to forskjellige systemer. Men en avtale kan gjøre at man lettere får felles standarder i framtida.

Genmodifisering og hormoner

Når det gjelder omdiskuterte temaer som genmodifiserte produkter og hormonbehandling av kjøtt, ligger det for eksempel ikke i luften noen endringer i systemet, hverken i EU eller i USA. Det har vært en langvarig diskusjon og tildels konflikter på disse feltene.

– Partene har ulikt syn på disse områdene, hvor USAs posisjon er at det trengs vitenskapelige bevis for skader. Det vil si at dersom produktene ikke er skadelig for mennesker må de tillates. Men EU har gjennom «føre-var-prinsippet» gitt større rom for tvil og forbyr en del produkter selv om bevisene for skade er mer usikre.

– Det ligger ikke i luften at de vil bli enige om dette, i hvert fall ikke i begynnelsen av en avtaleperiode, poengterer Arne Melchior.